Beredskapstroppen på vei til Utøya 22. juli 2011. Skjermbilde YouTube.
annonse
annonse

Vi liker å tro at vi har et kompetent og slagkraftig politi. Men går det i feil retning?

Bildene av den overlessede gummibåten med 12 fullt utstyrte politifolk fra Beredskapstroppen på vei til Utøya står som et pinlig symbol for norsk politi. I PST ble et tips om en bestilling fra Polen gjort til Breivik liggende i månedsvis fordi en tjenesteperson tok foreldrepermisjon. Verken i etterretningsfasen eller i aksjonsfasen fungerer ting optimalt.

Både etterretning om og pågripelsesfasen rundt Espen Andersen Bråthen må det også stilles spørsmål ved. Det berører også det psykiske behandlingsapparatet og i hvilken grad farlige personer lever rundt oss som burde vært tettere fulgt opp.

annonse

På Kongsberg er det kommet fram at to politifolk etter tips konfronterte Bråthen inne på Coop Extra-butikken. De var bevæpnet. Bråthen hadde pil og bue. Det ble erklært en PLIVO-situasjon (pågående livstruende vold) seks minutter etter det første tipset kl 18:12.

PLIVO innebærer at politiet har ordre om bli i situasjonen med gjerningspersonen og nøytralisere vedkommende selv om de utsetter seg for fare. Kl 18:18 er de ved Extra-butiken. Likevel, til tross for PLIVO trekker de to polititjenestepersonene seg ut av situasjonen for å iføre seg fullt verneutstyr som inkluderer tungvest og hjelm.

Politimester Ole B. Sæverud beskrev det som skjedde slik etter at Bråthen hadde skutt med pil og bue mot politifolkene:

annonse

– Deretter søkte de dekning, prøvde på nytt, men han skjøt igjen. Da går en tredje person inn med skjold og verneutstyr for å gå inn uten unødig risiko, sa han.

Bråthen går ut en bakvei, og før politiet igjen får kontakt og pågriper ham nesten en halvtime senere, kl 18:47, har han drept fem personer med stikkvåpen.

For folk som er trent skal det bare ta sekunder å ta på verneutstyret, sier leder for operativ seksjon ved Politihøgskolen, Eirik Rosø til VG. Burde politifolkene gjort dette før de gikk inn i butikken?

– Ja, det kan du si. Men så er det veldig lett å være etterpåklok. De vurderingene tjenestepersonene gjorde der og da, det er deres vurdering og som de må svare for, sier Rosø.

Rosø vil naturlig nok ikke kritisere egne kollegaer. Anders Snortheimsmoen, som var leder for Beredskapstroppen i 2011, vil heller ikke kritisere avgjørelsen til politifolkene selv om han sier til VG at «det er mulig at han selv ville gått rett inn uten tungt verneutstyr, fordi pil og bue kan virke litt mindre grovt enn andre skytevåpen».

– I det de kommer inn, blir de beskutt umiddelbart, og det er ikke sikkert de ser mer enn ett lite glimt av gjerningsmannen. Og da vil de prøve å anrope og pådra oppmerksomhet, så kommer det et skudd til. Han kan stå på et lite hjørne, veldig godt skjult, og i det pilen forlater buen, flytter han på seg. Det er som å leke gjemsel. Så kan man si, er de ikke trent til å skyte på det sekundet det skjer? Men det er det bare den personen som står med våpenet der inne som kan avgjøre, sier han.

Kommentar

Resett vet at det er mange i politiet i Norge som stiller spørsmål ved det som ble gjort i Kongsberg. De mener å se en handlingslammelse i etaten.

annonse

Å bruke vold mot en annen person er det som blir krevd i PLIVO-situasjon. Som mennesker har vi varierende grad av barrierer mot å bruke vold. Noe av det har med gener og biologi å gjøre. Menn er vesentlig overrepresentert på alle volds- og kriminalitetsstatistikker. I tillegg blir bruk av vold aktivt sosialisert bort i de fleste kulturer, ikke minst har dette kommet langt i Norge og andre nordeuropeiske land. Vi lærer barna våre – både jenter og gutter – at de ikke skal slå og bruke vold.

Jeg har selv vært i situasjoner der jeg har måttet forberede meg på å bruke våpen og vold. Det er noe som krever at man setter seg i en spesiell mental tilstand. Man må nesten koble ut den personen man er til vanlig. Man må bestemme seg for at man skal gjøre noe som kroppen og psyken stritter imot.

Vi har variernde grad av barrierer mot å bruke vold. Disse forskjellene gjelder også innenfor kjønn, men det er naivt å tro at det ikke også finnes signifikante forskjeller mellom kjønn, slik det nok også er forskjeller basert på hvilken alder man er i. Unge gutter og menn har nok lettere for å ty til vold enn middeladrende og eldre menn.

Det er kanskje tilfeldig at VG har valgt å illustrere artikkelen om politiets handlemåte med to kvinnelige politibetjenter i verneutstyr. Men til tross for at det nok blir ramaskrik igjen over at Resett er «kvinnefiendtlig», må det i denne sammenheng inn som en faktor å vurdere om norsk politis operative reaksjonsmønster er påvirket av den stadig økende kvinneandelen i politiet både på operativt nivå og i ledelsen. På Politihøgskolen er nå 51 prosent av studentene jenter.

Skjermbilde VG

Det finnes naturligvis unntak, men generelt er jenter og kvinner mindre tilbøyelig til å reagere på fare med reaktiv vold. De velger heller flukt og underkastelse. Og det kan man godt si er et bra trekk ved kvinner sammenliknet med mer voldstilbøyelige menn. Vi ønsker slik sett at samfunnet skal bli mer «feminisert» i så måte.

Men i helt spesielle samfunnsfunksjoner, som i skarpe politi- og forsvarsoppdrag, kan det fortsatt være fordelaktig å ha med seg en genetisk høyere tilbøyelighet til, eller mangel på barrierer mot, aktiv bruk av vold mot andre mennesker.

Etter det Resett er kjent med var det også en kvinnelig politibetjent som tok vurderingene på stedet ved Coop Extra-butikken i Kongsberg uten at det er en faktor i seg selv. For det er flere sekundæreffekter av å øke kvinneandelen i politi (og i Forsvaret). Kulturen og innstillingene til bruk av vold eller andre virkemidler vil sannsynligvis endre seg. Mange vil påstå at mangfold gjør politi- og forsvar bedre. Det er også det som er politisk korrekt å si. Men vet vi nå det så godt?

En mann vil også endre atferd når det er kvinnelige kollegaer til stede. Kvinner er jevnt over fysisk svakere og klarer ikke å sette ut av spill voldelige menn like godt som mannlige politibetjenter. Enhver ærlig politimann i Norge vil si de får mer å ta hensyn til når de møter farlige situasjoner og det er kvinnelige kollegaer til stede.

Jeg skriver ikke dette for å henge ut kvinner. Konsekvensene av mer mangfold i skarpe ledd er simpelthen en diskusjon som hører hjemme i en evaluering av de etatene som står for statens voldsmonopol. Og siden ingen andre medier, eller politikere, politifolk eller akademikere tør ta diskusjonen offentlig, får Resett gjøre det.

Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Politifolk stiller spørsmål ved håndteringen i Kongsberg: – Har vi ikke lært noe?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon