Politisperringer utenfor Coop-butikken i Kongsberg sentrum. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse
annonse

Etter Kongsberg-drapene kom det frem at gjerningsmannen noen år før hadde konvertert til islam. Men muslimer reagerer på at dette nevnes. 

– Min frykt er at noen som leser de artiklene eller ser titlene, blir påvirket og får inntrykket av at religionen var grunnen. Uansett hva som kommer av avklaringer i etterkant, så vil de huske det som grunnen, sier en ung muslimsk mann til VG

Han mener at slik informasjon legger opp til en polarisering mellom muslimer og andre. Han sier at det «mater» de folkene som sitter på negative tanker og hat mot muslimer fra før.

annonse

Les også: Islamkritiker: – Dette var skammens valg. Hijab inn. Hijabkritikere ut (+)

En kvinne synes det er urettferdig og uheldig at religion ofte blir trukket frem i saker hvor noen involverte er muslimer.

– Det skaper fremmedfrykt, hat og unødvendig avstand. Fokuset blir dratt vekk fra å bekjempe terror og angrep, til å bekjempe religion, sier hun til VG.

annonse

Kvinnen har vært aktiv på Instagram der hun er kritisk til at gjerningsmannen ble koblet opp mot islam.

Politiet fortsetter arbeidet i Kongsberg etter at en mann drepte fem personer onsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB

Les også: Cemal Knudsen Yucel: – Det er de som fordømmes av islam som er ofrene (+)

Islamsk Råd Norge har tidligere uttalt at det er problematisk at politi og mediene nevner at drapsmannen har konvertert til islam. De skriver i en pressemelding at det å påberope seg å være muslim ikke automatisk gjør en til muslim.

Organisasjonen Muslimsk Dialognettverk (MDN) har hevdet at det er uforsiktig og ubehagelig at gjerningsmannen blir fremstilt som konvertitt til islam.

– Det foregår ofte en høytidelig seremoni i forbindelse med konvertering til islam. Vi har ingen opplysninger om at det skal ha skjedd, heller ikke noen spor som viser at gjerningsmannen har kunnskap om islam, uttaler styreleder Senaid Kobilica.

Les også: Husker du det første islamistiske angrepet på det frie ord i Norge? (+)

Men konvertitten har en helt sentral og beundret posisjon blant muslimer.

Mange ikke-muslimer vil trolig stusse over at noen fra et fritt, demokratisk og progressivt samfunn skulle ønske å konvertere til islam. Men det er helt spesielle forhold ved profeten Muhammeds tilnærming da han på raskt og spektakulært vis tok makten på den arabiske halvøy fra 622-632 e. Kr. som skaper forutsetninger for konvertitten som en ettertraktet og privilegert person innen islam.

annonse

Islams tidlige historie er nettopp en fortelling om konvertering. Selv Muhammed konverterte til islam da han angivelig fikk de første åpenbaringene fra Allah da han var i 40-årsalderen i 610 e. Kr. De aller fleste andre som bodde i Mekka på den tid trodde på flerguderi selv om de også var kjent med monoteisme gjennom jødiske og kristne samfunn i området.

Islam – som betyr å underklaste seg – startet med én mann, nemlig «profeten» Muhammed selv. Alle de første muslimene («muslim» betyr den som underkaster seg Allah) var slik sett konvertitter.

Profeten var tilgivende og nådig overfor de som overga seg og konverterte til islam. Han gjorde det også ekstremt enkelt å konvertere. Man trengte bare å si trosbekjennelsen shahada i vitners nærvær, som lyder «la illaha ila illa allah wa muhammad rasul allah». Oversatt til norsk betyr dette: Det er ingen gud uten Allah (gud), og Muhammed er hans profet.

Konvertittens plass i islam

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon