Politiske rivaler: Kinas president Xi Jinping (t.v.) og Kinas tidligere president Jiang Zemin i Beijing 24. oktober 2017. Foto: Stephen Shaver/UPI/Shutterstock.
annonse
annonse

Mye tyder på at det finnes stor misnøye mot president Xi Jinpings totalitære og ny-maoistiske styre blant rivaler innad i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP).

Kinas store leder, Xi Jinping, har ikke forlatt «Midtens rike» på hele 21 måneder, som utvilsomt er skadelig for Kinas interesser fra et realpolitisk perspektiv. På tross av den offisielle forklaringen fra Beijing, er det lite troverdig at fraværet i internasjonalt diplomati kan forklares med en global pandemi og trusselen fra coronaviruset. Enkel logikk tilsier at det må ligge en annen – innenrikspolitisk – forklaring til grunn.

At Kinas sterke mann ikke kan forlate landet på grunn av frykt for covid, gir ingen mening, gitt hvordan internasjonalt diplomati har utviklet seg den siste tiden. Etter en lang dvale grunnet en reell frykt for pandemien, har ting faktisk nå begynt å normalisere seg i internasjonale relasjoner. Statsledere og representanter fra alle andre G20-land foretar nå diplomatiske reiser så å si fritt over hele kloden – hvor de drar på statsbesøk og fremmer økonomiske og politiske initiativer – nesten i samme grad som før.

annonse

Ikke bare har person-til-person forbindelser mellom maktpersoner og statsledere hentet seg inn igjen fra pre-pandeminivået, men menneskelige transnasjonale grasrotsforhold begynner også å skyte fart. Turismen og internasjonale forretningsreiser har utvilsomt tiltatt i styrke, selv om de ennå ikke har hentet seg inn fra tiden før covid. Denne trenden er klar; ikke bare i verdens mektigste og rikeste land – en klubb som Kina for lengst har blitt en del av – men også i stater i den sekundære og tertiære maktligaen.

Diplomatiets betydning

Diplomatiske reiser er svært viktige i internasjonal politikk, ettersom de bygger mellommenneskelige relasjoner mellom makthavere i forskjellige land, som bidrar til å fremme staters politiske og økonomiske interesser. I internasjonalt diplomati er slike reiser derfor alfa-omega, så Xis fravær på den globale scenen må sies å være direkte skadelig for Kinas realpolitiske interesser. Selv om Kinas sterke mann har vært engasjert i digitalt diplomati, er en slik løsning ingen erstatning for person-til-person-interaksjoner.

annonse

For en statsleder i verdens nest mektigste land og verdens største produsent av covid-19-vaksiner, burde det være enkelt å komme seg utover landets grenser for å representere Kinas interesser i den store verden, uten å frykte coronaviruset. Spesielt med tanke på at  presidenten til Republikken Kina (Taiwan), Tsai Ing-wen, har foretatt flere utlandsreiser under samme periode. Så hvorfor har ikke Kinas mektigste leder siden Mao Zedong forlatt landet på snart to år?

Les også: Kina fordømmer fransk Taiwan-besøk

Xi skyr på ingen måte internasjonale diplomatiske reiser for å fremme Beijings politiske interesser internasjonalt – heller tvert om. Siden han tiltrådte som Kinas president i midten av november 2012 og til sitt siste statsbesøk i slutten av januar 2020, har Xi foretatt totalt 42 internasjonale reiser, hvor han har besøkt til sammen 69 land. Dette utgjør cirka seks utenlandsreiser til nesten ti land i året i gjennomsnitt.

Men siden slutten av januar 2020 – da covid for alvor begynte å dominere overskriftene i det globale nyhetsbildet – har Kinas spirende diktator foretatt en netto sum av null utenlandsreiser. Gitt USAs voldsomme diplomatiske fremstøt for å forsøke å skape en felles front mot Beijings stadig mer aggressive positur og ekspansjonistiske politikk i internasjonale relasjoner, tilsier enkel logikk at Xi burde har fokusert på å iverksette diplomatiske mottiltak for å beskytte Kinas geopolitiske interesser. Andre – mer presserende – prioriteringer enn diplomatiske utenlandsreiser virker derfor å være høyere på Xis realpolitiske rangorden.

Maktkamp

Det er ingen hemmelighet blant Kina-observatører at det foregår en konstant maktkamp mellom forskjellige faksjoner – med divergerende politiske preferanser – innad i KKP. Men mye tyder nå på at ryggstikkerpolitikken som dominerer de indre echelonene i partiet nå har nådd et nytt nivå, etter tiltredelsen av Xi Jinping som Kinas president og hans systematiske og nådeløse konsolidering av makten i landet.

Xi, en ny-maoist, har på mange måter forsøkt å tilegne seg en moderne versjon av det eldgamle kinesiske konseptet kjent som det himmelske mandat – eller tianming. Som et politisk, filosofisk og åndelig konsept i oldtidens Kina, ble det i sin tid brukt til å rettferdiggjøre den tradisjonelle kinesiske keiserens politiske autoritet og konsolidere vedkommendes diktatoriske styre over massene.

Men i sitt nådeløse korstog for å oppnå en moderne versjon av det himmelske mandat og full kontroll over det kinesiske samfunnet, inkludert «anti-korrupsjonskampanjer» mot mektige politiske motstandere, samt vingeklipping av de økonomiske interessene til steinrike oppadgående forretningsmagnater, har Xi møtt stor motstand innad i KKP. Faksjonalismen innad i partiet virker derfor å ha nådd et historisk høyt nivå.

annonse

Dertil innrømte nylig kommunistpartiets interne vakthund, den sentrale disiplinærkommisjonen (CDC), at en gruppe innad i det kinesiske sikkerhetsapparatet – kun omtalt som «en utspekulert gjeng» – skal ha forsøkt å ta livet av Kinas sterke mann. Men kanskje viktigere virker det som Caixin, en velkjent og innflytelsesrik Beijing-basert graveavis med mektige politiske kontakter, kom med en tilslørt trussel mot Xi i en nylig publisert artikkel. For å forstå konteksten, er det viktig å bemerke seg at det kinesiske folket har mange velkjente nedsettende kallenavn for Xi, deriblant «Grisehodet»:

Les også: Erik Solheim: Kinas fremste norske støttespiller

Faksimile fra Weibo-feeden til Hu Shulin 2. oktober 2021.

«Hvis grisehoder er godt stekt, er de ganske smakfulle. Grisehodet blir ikke godt mottatt i dag, på grunn av folks oppfatninger. Med et så dårlig rykte, hvem vil ønske å etablere et strategisk partnerskap med grisehodet over middagsbordet?» Artikkelen, som hadde flere avkuttede grisehoder som artikkelbilde, ble publisert i matseksjonen til avisen 2. oktober, og lagt ut på Weibo (Kinas svar på Twitter) samme dag av avisens mektige grunnlegger og sjef Hu Shulin.

Hu Shulin og Caixin har sterk tilknytning til tidligere president Jiang Zemin, en velkjent motstander av Xi styre, i tillegg til den såkalte Shanghai-businesseliten, som Xi har gått til frontalangrep på i løpet av sitt presidentskap. Kinas finanssirkler er også kjent for å være maktbasen til landets mektige visepresident, Wang Qishan, som sies å i være i en større konflikt med president Xi.

Frykt?

Den mest nærliggende forklaringen for Xis underfundige fravær på den internasjonale scenen er at maktkampen innad i KKP har nådd et nivå hvor Kinas sterke mann ikke lenger tør å forlate landet av frykt for at et kupp mot hans styre kan finne sted. I politikkens og forretningsverdens nådeløse darwinistiske verden står gribbene ofte klare til å ta over butikken når kongeørnen er borte fra matbordet.

En slik utvikling kan også forklare Kinas mer konfronterende geopolitiske linje i internasjonale relasjoner siden utbruddet av covid. Ved å skape konflikter med eksterne rivaler på flere fronter samtidig, blir det enklere for president Xi og hans maktbase å rette fokuset til Kinas enorme befolkning og massive sikkerhetsapparat utad, og ikke innad mot en tilsynelatende stadig større intern misnøye mot hans ny-maoistiske og stadig mer diktatoriske regime.

Gitt den hemmelighetsfulle naturen rundt den interne politiske dynamikken innad i KKP, blir denne analysen selvsagt ren spekulasjon og kan være helt på jordet. Men finnes det en bedre og mer logisk forklaring for Xi langvarige diplomatisk dvale?

Coronaviruset: President Xi Jinping visste om alvorlighetsgraden av utbruddet langt tidligere enn først påstått

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon