Illustrasjonsfoto student på lesesal. Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
annonse
annonse

07. oktober skjedde det som ikke skulle skje. En ung mann på 20 år mistet livet i en skyteepisode utenfor en skole.

Hendelsen fant sted på Lofsrud skole, og politiet mener det var elever der på overnatting gjennom fritidsordningen AKS da hendelsen skjedde. Forhåpentligvis sov elevene og fikk ikke med seg den traumatiske hendelsen. Den 20 år gamle gutten har somalisk bakgrunn, og familien og nærmiljøet er forståelig nok i bunnløs sorg.

Mange av ungdommene er marginaliserte og tyr til kriminalitet for å få tilhørighet og bli sett. Det unnskylder ikke den negative retningen de har tatt, men det forklarer en del. For å forstå ungdomskriminaliteten, må vi også forstå bakgrunnen til mange av disse ungdommene. Det er ikke for å forsvare deres handlinger, men for å balansere debatten rundt det som skjer i Oslo. Da Frp foreslo at folk skulle straffes hardere for kriminalitet begått i visse områder, var jeg en av dem som jublet. Men etter å tenkt meg om, ser jeg at hardere straff bare løser problemet midlertidig uten å løse den forårsakende faktoren.

annonse

Det er en sammenheng mellom ungdomskriminalitet og innvandring i Oslo. Av 84 domfelte ungdommer i Oslo, hadde 73 av dem navn som tilsier at ungdommens bakgrunn ikke er etnisk norsk. For å hjelpe disse ungdommene og få Oslo under kontroll, må man identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak for å hjelpe disse. Mange av disse ungdommene kan ha arvet traumer fra foreldrene. Foreldre som har opplevd store traumer kan ha genforandringer som overføres til barna. Det kommer frem i en oppsiktsvekkende undersøkelse av Holocaust-overlevende.

De ekstreme påkjenningene disse foreldrene har vært utsatt for, er med på å forme deres barn og ungdommer. I disse tilfellene viser de utsatte barna tegn på sårbarhet allerede i barnehagen. Det er derfor det er svært viktig å kartlegge de traumene flyktninger har med seg, slik at foreldre kan bearbeide disse utfordringene allerede i sin egen integreringsfase. Det er kun gjennom en slik kartlegging at den rette behandlingen gis til de som sårt trenger det.

Hva har ungdommene fra disse familiene til felles?

annonse

Vi trenger mer kunnskap om ungdommer med minoritetsbakgrunn. Disse kan rett og slett ikke likestilles med norske ungdommer på flere områder. De har gjerne mer psykologisk og emosjonell bagasje, som storsamfunnet ikke alltid klarer å tilrettelegge for. Foreldrene har selvsagt det primære ansvaret, men utover det, må samfunnet utenfor klare å identifisere deres bagasje og behov for å kunne integreres på beste måte.

Disse ungdommene har ofte verdikonflikt og vanskelige livsvalg i bagasjen, som de forsøker å balansere så godt de kan. Men samfunnet vårt lider under flere tilfeller av angrep fra disse ungdommene. Det vil derfor være nødvendig å ansvarliggjøre både deres foreldre og ungdommene selv. Også er det nødvendig å huske på at innvandrerungdommer flest er like aktive i arbeidsmarkedet og tar like mye utdanning som unge for øvrig. Det er ikke dårlig for de som må lære og huske på et helt annet språk enn morsmålet sitt. Flere av oss blir også forfattere og viktige samfunnskritikere. Ikke verst.

Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Resett-leser: – Ber om at min støtte på kr. 1.000 blir gitt som abonnement til en person som trenger å bli opplyst

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon