Maria Zähler. Foto: Fredrik Hagen / NTB
annonse
annonse

Jeg er oppriktig bekymret for hvordan fremtiden kommer til å behandle transkvinner. Jeg tror ikke et øyeblikk på at det er gitt at toleransen vil seire her.

Det er med tristhet jeg konstaterer at dagens transaktivisme, og de som har gjort seg selv til talspersoner for mennesker som har hatt utfordringer knyttet til kjønn, bidrar til å skape en hatsk stemning overfor transpersoner.

Når transpersoner som har gjennomgått mannlig pubertet for lov til å jule opp og gruse kvinner i idrett, når fullvoksne overgripere av hannkjønn får sitte i kvinnefengsel fordi de hevder de er trans, og når folk tvinges med lov i hånd til å adressere mennesker med visse pronomen i et vestlig land, og at slikt applauderes, da blir jeg redd. 

annonse

Disse tingene fremprovoserer jo også en motreaksjon, som fort blir en overkorreksjon. Jeg er dypt bekymret for at folk som meg, helt vanlige personer som i det stille har levd ut det vi opplever uten å skade noen, uten å prakke, og uten å gjøre mye ut av det, vil bli med i det dragsuget. Jeg tror at vi kan oppleve mer diskriminering i fremtiden.

Mer hat og vold

Dessverre ser vi stadig mer hat og grums rettet mot transkvinner. Store levekårsundersøkelser fra andre vestlige land viser en økning i vold mot transpersoner. Jeg uroer meg også fordi jeg ser rundt forbi i sosiale medier at folk agiterer mot transpersoner, og snakker om dem, og da også om meg, som personer som vil kvinner vondt, som er farlige for kvinner, og at vi alltid må nektes tilgang til plasser for kvinner.

annonse

Jeg kan forstå det sistnevnte til en viss grad, når det er snakk om fullvoksne, bredskuldrede transpersoner som inntar kvinners toaletter og garderober uten noen form for forståelse og hensyn til at kvinner, som alltid er fysisk sårbare for menn, finner det truende. Jeg skjønner det godt.

Les også: Tor André Johnsen (FrP): – Anerkjenner regjeringen at det utelukkende finnes to biologiske kjønn, mann og kvinne? (+)

Men mange transpersoner er ikke som de veldig synlige og påtrengende eksemplene. Dere legger ikke merke til oss engang. Vi er den stille minoriteten. Jeg også er sårbar, for menn. Jeg kan ikke bruke fasiliteter for menn, uten å utsette meg selv for både rare blikk, i beste fall, og overgrep i verste fall. Det kommer med det faktum at jeg er liten og sped, og fordi jeg ser ut som en alminnelig kvinne.

Men jeg, og mange andre i samme situasjon, eksisterer ikke i dagens transdebatt. Det er bare de drøye eksemplene som får plass. Og da får vi en offentlig debatt som handler om noe så forskrudd at jeg bør benytte herregarderober. Det er jo den reneste galskap, og det kan være direkte farlig.

Ekstreme fronter

Transdebatten er blitt en debatt mellom ekstreme fronter. Vi hører bare fra transaktivister som mener at kjønn er flytende, at det bare er å kjøre på med irreversible behandlinger, og at transkvinner med svært mannlige attributter hører hjemme i kvinneidrett, på den ene siden, og stadig flere intolerante aktivister som vil gjøre min hverdag mer utrygg og tvinge meg inn i herretoaletter, på den andre.

Transpersoner er til og med blitt kalt motbydelige av Tsjekkias president. Et europeisk statsoverhode kan altså si noe sånt i 2021. Hadde han sagt det om muslimer hadde det blitt ramaskrik i Brüssel. Det er jo også litt synd at noen av de statene der politikere flest har skjønt hvor negativt det er med høy innvandring, noe jeg er grunnleggende enig i, også må være de statene der ledere sier slike ting om transpersoner. Vi bør ikke la være å kritisere dem for det, bare fordi de sier andre ting vi kan være enige i. 

Les også: Fnyser av svovel-trusler mot homoterapi-lov: – Meget marginale miljøer (+)

annonse

Helst skulle jeg gjerne bare glemt hele transgreia, og bare levd livet mitt som jeg har gjort hittil uten mye ståhei. For meg er dette egentlig et avsluttet kapittel. En ikke-sak. Likevel innser jeg stadig oftere at jeg er nødt til å ta transdebatten også. Nyansene må frem.

Alternativet er å sitte stille og se på at jeg og andre som meg blir angrepet og tatt til inntekt for saker vi ikke tror på, og en ekstrem aktivisme vi ikke er en del av. Alternativet er å være tilskuer til at toleransen forvitrer på dette området. Og jeg vil ikke akseptere det. Derfor må jeg, og andre som meg, ta mer plass og snakke om våre erfaringer. De ekstreme skal få en motvekt – og mye motstand.

Denne angivelig «transfobiske» ytringen ble for sterk kost for Likestilling- og diskrimineringsombudet (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon