Foto: NTB scanpix
annonse
annonse

Det kan bli riksrettssak mot tidligere samferdselsminister Knut Arild Hareide – hvis Stortinget vil. Strafferammen i den aktuelle paragrafen er fem års fengsel.

Prosessen som kan lede frem til dette er allerede startet, i og med følgende representantforslag, fremsatt i Stortinget 12. oktober 2021:

Stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Bård Hoksrud og Tor André Johnsen har innlevert et representantforslag om å anmode Stortingets ansvarskommisjon om å foreta undersøkelser av om statsråd Knut Arild Hareide har brutt ansvarlighetsloven § 8 bokstav b ved å unnlate å gjennomføre stortingsvedtak 1013 av 27. mai 2021

annonse
  1. oktober 2021 kom saken ett skritt videre. Da ble den tildelt kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor blant andre Carl I. Hagen sitter.

Foranledningen er at tidligere samferdselsminister, Knut Arild Hareide, nektet å gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet til helseattest for eldre bilførere. Det vil kunne anses som en alvorlig sak at en statsråd ikke gjennomfører et stortingsvedtak.

I det ovennevnte representantforslaget står dette beskrevet slik:

Den 27. mai 2021 fattet Stortinget følgende vedtak (nr. 1013 (2020–2021)):

annonse

    «Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre Stortingets vedtak om å oppheve kravet om helseattest for eldre bilførere med virkning fra senest 1. august 2021.»

Dette vedtaket er av regjeringen ikke gjennomført fordi statsråd Knut Arild Hareide ikke har fremmet det nødvendige endringsforslag til en forskrift overfor regjeringen. Det er statsråd Hareide som har ansvaret for å gjennomføre det nevnte vedtak.

[…]

Statsråd Hareide gjorde det helt klart for komiteen og Stortinget at han var uenig i forslagets politiske innhold og han var imot å fjerne det obligatoriske helseattestkravet i forskriften. Selvsagt kan en statsråd være uenig i, samt motarbeide og argumentere mot et forslag til vedtak. Når Stortinget ved votering allikevel fatter et konkret vedtak, plikter imidlertid statsråden å gjennomføre vedtaket.

Det følger både av det rettslige konstitusjonelle kontrollsystem og det parlamentariske kontrollsystem. Muligheten for å benytte det parlamentariske system er uaktuelt fordi det skjer et regjeringsskifte etter stortingsvalget. For å understreke og klargjøre at Stortinget ikke kan akseptere at en statsråd nekter å gjennomføre et klart vedtak i nasjonalforsamlingen, Stortinget, velger forslagsstillerne å benytte det konstitusjonelle styringssystem med basis i ansvarlighetsloven av 5. februar 1932 for å slå fast at en statsråd også har en rettslig plikt til å gjennomføre stortingsvedtak.

Ansvarlighetsloven har følgende tittel:

«Lov om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett (ansvarlighetsloven.)»

Det mest relevante kapittel og bestemmelse lyder slik:

annonse

«Kapitel 2. Særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsrådet og Stortinget.

  • 8 Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse bevirker:

(…)

  1. at en beslutning av Stortinget ikke blir gjennemført, (…)»

Det er denne bestemmelse i ansvarlighetsloven forslagsstillerne mener at statsråd Hareide har brutt når han ikke har gjennomført Stortingets beslutning i vedtak 596 (2020–2021) og vedtak 1013 (2020–2021). De ber derfor Stortingets ansvarskommisjon om å gjennomføre en undersøkelse, og så senere må Stortinget ta stilling til om det skal reises sak for domstolen med pålegg om straff for brudd på ansvarlighetsloven § 8 bokstav b.

Forslagsstillerne peker på maktfordeling mellom regjeringen og Stortinget:

«Hvis en regjering kan neglisjere et klart og konsist vedtak i Stortinget, er det ikke lenger Stortinget som er det øverste besluttende organ, men det er et system hvor regjeringen i praksis er overordnet nasjonalforsamlingen, Stortinget.»

En eventuell riksrettssak om dette er nybrottsarbeid. Forslagsstillerne mener saken de fremmer kan gi «nyttig lærdom til fremtidige generasjoner»:

«Når det gjelder fremtiden for det forslag som her fremmes, vil det også kunne skape viktige nyvinninger i landets styringssystem. Hvis forslaget får mer enn en tredjedels stemmer, og det var altså et flertall av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt som stemte for vedtak 1013, så må Stortingets ansvarskommisjon undersøke og etterforske saken og deretter fremme en innstilling til Stortinget om det skal reises tiltale eller om saken bør henlegges. Deretter er det Stortinget som med simpelt flertall avgjør om tiltale skal reises eller om saken skal henlegges. Selve denne prosess vil kunne ha en betydelig politisk påvirkning. Hvis flertallet vedtar å reise sak, blir en slik fremmet for Riksretten i den nye sammensetning som hittil ikke har vært prøvd.»

Carl I. Hagen har vært sentral i fornyelsen av riksrettsordningen, og 30. november 2006 fremmet han og to andre stortingsrepresentanter et representantlovforslag om dette, som den 20. februar 2007 medførte endring i loven.

Hagen sier til Resett.

– Hva ønsker du å oppnå med dette representantforslaget?

– Jeg ønsker å få på dagsorden det konstitusjonelle styringssystemet i tillegg til det parlamentariske. I tillegg til å belyse den store forskjell på straffeansvar for ledere i det private næringsliv og det offentlige, svarer Carl I. Hagen.

annonse

– Har du vært i kontakt med de andre partiene som var med på vedtaket om å oppheve krav om helseattest for eldre bilførere?

– Nei, jeg har ikke vært i kontakt med de andre, men de har jo forslaget!

– Tror du det er sjanse for at forslaget får flertall i Stortinget?

– Vi burde få minst en tredjedel for at Ansvarskommisjonen må foreta sin undersøkelse, svarer stortingsrepresentanten.

– Har du ikke vært i tvil om at saken er alvorlig nok for Riksretten?

Navnet på domstolen som behandler brudd på ansvarlighetsloven er uinteressant. Etter omorganiseringen av systemet med riksrett er endret, kan det systemet drive på uten at stortingsarbeidet blir berørt, svarer Hagen avslutningsvis.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon