Klaus Mohn Foto: UiS / Elisabeth Tønnessen
annonse
annonse

Lanseringen av tidsskriftet Science of Climate Change har vakt bestyrtelse blant forskere og politikere.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, der lanseringen fant sted, hevdet blant annet at dette var et forsøk på å underkjenne forskningen til nobelprisvinner i fysikk, Syokuro Manabe.

To av tidsskriftets bidragsytere har skrevet om Manabe. Fysikeren François Gervais nevner riktignok Manabe kun et par ganger i fotnotene i sitt bidrag om klimafølsomheten og karbonavtrykket, men beskriver Manabes klimamodell i sin siste bok. I likhet med Klimarealistene går Manabe ut ifra at varmetransporten i nedre del av troposfæren domineres av konveksjon. Manabes konvektive klimamodell forutsier en økning i temperaturen øverst i troposfæren og da spesielt over ekvator. Den såkalte «hot spot» har imidlertid ikke latt seg observere de 40 årene målingene har pågått. Gervais hevder i tillegg at den stabile temperaturen i nedre del av stratosfæren siden 1993 viser at modellen feiler.

annonse

Klimameldingen til den siste rødgrønne regjering fra 2012 har en helt annen beskrivelse av drivhuseffekten enn Manabe. Her står det at gasser i atmosfæren «virker som takene og veggene i et drivhus» – altså hindrer konveksjon.  Statsminister Støre har utnevnt Klaus Mohn til medlem i sitt klimapanel. Vi får håpe Mohn yter Manabe større rettferdighet enn norske beslutningstagere tidligere har gjort.

En annen som beklager seg over Klimarealistene, er paleoklimatologen Eystein Jansen som deltok som norsk delegat under utformingen av sammendraget til IPCCs fjerde klimarapport. Her støttet Norge et forslag om å fjerne henvisning til varmeperioden i Arktis i mellomkrigstiden som også ville svekke påstanden om dramatisk global oppvarming da teorien sier at den kraftigste temperaturstigningen nettopp skulle inntreffe der.

Jansen var også med på en aksjon som forsøkte å stoppe en artikkel i New Scientist som beskriver utstrakt politisk innblanding under behandling av IPCC-rapport. Heldigvis ser det ut som han har lært av sine feil og ikke lenger støtter «no-platforming». Noen ukvemsord om meningsmotstandere ser nå ut til å holde for ham. At Klimarealistene har påpekt ovennevnte faktiske forhold, kaller han konspirasjoner.

annonse

Les også: Rektor i hardt vær for å stille opp hos Klimarealistene: «overraskende», «hinsides» og «flaut»

Forskjellig syn på hva vitenskap er, kan være en årsak til motstand mot Klimarealistene. Selv om falsifikasjonismen (Popper) har stått sterkt på mange universiteter etter krigen, er den nå truet av wokeismen. Denne har sin rot i hegelianismen. I Det åpne samfunn og dets fiender tar Karl Popper et oppgjør med denne tenkemåten. Den synes imidlertid fremdeles å trives bra i samfunnsfagene. Det er således forståelig at kjønnsforskere som Elisabeth Lund Engebretsen ønsker å delegitimere Klimarealistene.

I tidsskriftets artikkel What Is Science and What Is Not? forsøker Christopher Monckton å strekke ut en hånd. Han foreslår å gjøre antihypoteser til klimaforskere om til falsifiserbare hypoteser og således vitenskapeliggjøre den ideologiske klimaforskningen. Mange klimaforskere har vent seg til å fremsette påstander som ikke er falsifiserbare (antihypoteser). Kanskje kan den kraftige reaksjonen fra enkelte forskere være forståelig ettersom mange antihypoteser vil elimineres i prosessen. Fordelen er imidlertid at noen av påstandene vil kunne integreres i vitenskapen.

Klaus Mohn uttrykker også bekymring for at dette tankegodset kan stikke kjepper i hjulene for den planlagte grønne omstillingen av samfunnet. Han har lest redaktør Geir Hasnes som viser at det grønne skiftet ikke lar seg gjennomføre. At Mohn ikke ser ut til å være i stand til å tilbakevise Hasnes på sitt eget fagfelt økonomi, synes å bekrefte mistanken om at den grønne omstillingen er tuftet på blind tro, og at den realisme Klimarealistene står for, er sårt tiltrengt.

Klimarealistene lanserte nytt vitenskapelig tidsskrift – ble refset av rektor Klaus Mohn

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon