Illustrasjonsbilde: lillolillolillo fra Pixabay
annonse
annonse

Kjært barn kan ha rare navn. Prøv deg på “differansekontrakter for utslippsreduksjoner”. Vanskelig? Nettopp. Det er meningen at du skal falle av allerede her. Det handler om et nytt, permanent statlig subsidiesluk bl.a. for produksjon av “grønt” hydrogen og karbonfangst.

Staten tar allerede brorparten av investeringskostnadene for slike prosjekter. Alle, og ikke minst profitørene, er fullstendig klar over at dette ikke er nok. Også driften må dekkes sterkere inn.

Noe reelt marked fins ikke. Slike “bedrifter” produserer ikke noe av verdi. Markedet må skapes av politikere som mener at reduksjon av plantenæringen CO2 i atmosfæren er et produkt. Men prosjektene gir ingen globalt registrerbar reduksjon av karbondioksid i atmosfæren.

annonse

Tanken er at driftskostnadene skal dekkes av karbonavgifter. Det er en viktig årsak til at et flertall i stortinget går inn for å tredoble avgiften til 2000 kroner pr. tonn CO2 innen 2030. Bærekraftig virksomhet skal tvinges til å betale stadig mer for å holde i gang politikernes lekenæringsliv.

Når det gjelder Langskip, er f. eks. kostnaden for å ta ut ett tonn CO2 anslått til snaut 1300 kroner. Hvor reelt det er, kommer til å vise seg. Massive kostnadsøkninger er ingen vill gjetning når det gjelder politikerstyrt virksomhet.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / SCANPIX .

Her kommer skattebetalernes nye, permanente subsidierolle inn. Staten skal forplikte seg til å betale differansen mellom gjeldende kvoteavgift og virksomhetenes driftskostnader. Stalltips: Det blir null styring på dette, bukkene passer havresekken, og bare fantasien setter grenser for utgiftene.

annonse

Daværende klimaminister Sveinung Rotevatn nedsatte en såkalt ekspertgruppe, som la fram sin rapport 30. oktober i fjor. Gruppa var slik sammensatt at konklusjonen var gitt: Differansekontrakter er en god idé. Ballen er sendt videre til Enova.

Ideen har gått lysløypa, også det med forutsigbart resultat. En artikkel i EU/EØS-nytt viser at stortinget i praksis er med. Ikke minst gjelder det statsministerens parti. Kan det tenkes at NHO og LO har innvendinger? Selvsagt ikke. Norges korporative statsskikk er blitt overtydelig.

Sannheten er at differansekontrakter, eller hva de måtte finne på å kalle det, er en nødvendig konsekvens og videreføring av grønn politikk. Stadig nye underskudd må dekkes inn. Bordet fanger. Saken er allerede vedtatt på bakrommet, og venter bare på formalisering.

Denne karusellen stopper ikke med det første.

Olje- og energidepartementet til Resett: – ACER styrer ikke strømprisene (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon