Illustrasjonsfoto student på lesesal. Universitetsbiblioteket på Blindern i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
annonse

Folk føler frykt. De er redde for å bli angitt. De må ta avstand fra folk og meninger de strengt tatt sympatiserer med. Hvordan kom vi dit?

I Norge kan du i praksis få yrkesforbud eller bli sparket fra offentlige stillinger hvis du uttaler deg til Resett. En høyrepolitiker får toppoppslag i VG for i sin tid å ha blitt tilbudt jobben som redaktør hos oss. Enhver assosiasjon til Resett gjør at du blir suspekt.

Les også: Snakket med Resett om risikoen ved traumatiserte asylsøkere – nå er Eikrem avskjediget

annonse

En rapport som kom i juni tegnet et bilde av «lummer intoleranse» på norske universiteter, som den internasjonalt anerkjente forskeren Asle Toje uttrykte det. 14 prosent av respondentene i undersøkelsen sa at de har begrenset forskningsformidlingen av hensyn til arbeidsgiver eller kolleger, mens 12 prosent har gjort det samme av frykt for hets, trusler eller offentlig kritikk.

Toje beskrev i et innlegg på Facebook hvorfor han ikke ville jobbe ved et norsk universitet.

– For å være ærlig vil jeg ikke ta jobb ved et norsk universitet fordi jeg ikke orker å bruke min tid på å kjempe mot folk som vil ha meg sparket fordi jeg har sagt eller skrevet noe de er uenige i.

annonse

Toje mente videre at det er «underlig at universitetene skulle bli så intolerante».

– Dette er naturligvis ikke noe problem for de som forsker på ukontroversielle ting. Problemet er at listen over kontroversielle perspektiver vokser seg stadig lengre og terskelen for å sparke folk som har trådt over, synes stadig lavere.

Han mente en stemning av «lummer intoleranse, spesielt rettet mot konservative», hadde festet seg.

Nektet lektorgodkjenning

Nylig ble tilfellet med Kristoffer Tyssøy Høisæther kjent. Han ble intervjuet av Resett i januar 2019 om sin masteroppgave, og like etter startet problemene. I masteroppgaven analyserte han hvordan middelalderen ble fremstilt i ni lærebøker som benyttes i grunnskolen og videregående skole i Norge etter Kunnskapsløftet.

annonse

«Etter å ha lest gjennom lærebøkene kan det virke som vestlig historie er åpen for fremheving av problematiske historiske hendelser, kritikk og fordømmelse, mens slike fremhevinger av problematiske hendelser, kritikk og fordømmelse ikke opptrer i den delen av boken som omhandler den islamske verdens historie», skrev han i konklusjonen.

Ifølge Høisæther maler lærebøkene «et bilde av et religiøst intolerant Europa med forfølgelser av annerledestroende, mens situasjonen i den islamske verden fremstilles som dens rake motsetning med religiøs pluralisme, toleranse og samarbeid».

Høisæther fortalte Vårt Land at han hadde møtt motstand fra enkelte professorer.

Og motstanden bredte om seg. Angivelig skal det ha vært varslet om «samarbeidsproblemer» med andre studenter høsten 2018 da Høisæther hadde begynt på studiet i praktisk pedagogikk (PPU) ved Universitetet i Bergen (UiB).

— Å la seg intervjue av Resett viser svært dårlig dømmekraft, het det i en melding fra en ansatt ved UiB som kom sammen med en såkalt skikketmelding mot Høisæther våren 2019.

Eikrem-saken

Mer kjent enn Høisæthers skjebne er det som har rammet førsteamanuensis Øyvind Eikrem ved NTNU. Han lot seg intervjue av Resett i september 2018.

Intervjuet dreide seg om et dobbeltdrap i Trondheim utført av en ung, afghansk asylsøker.

Eikrem sa blant annet at «fremstillingen av hendelsen (dobbeltdrapet, red.anm.) som bare en tragedie, er naiv. Her finnes en nødvendig kontekst å ta med i betraktningen; Norge lar en masse unge menn komme hit, man fremstiller mennene som hjelpeløse stakkarer, som små barn som trenger omsorg, og at man bare må behandle dem godt, så kommer det til å gå bra.»

annonse

Ansatte og studenter reagerte. Rektor ved NTNU måtte gå ut og erklære at det var innenfor å la seg intervjue av Resett, men problemene for Eikrem fortsatte. Han ble sykmeldt, og i 2020 ble han avskjediget. Saken kan ende i retten.

Ytterligere et offentlig eksempel er kjent om flagging av intervjuer gitt til Resett. Som Khrono skriver:

Også ved Høyskolen Kristiania har intervju gjort med Resett fått omtale. Den private høgskulen delte eit intervju med dosent Elin Ørjasæter på Twitter – eit intervju som hadde vore publisert i Resett.

«Tidligere i dag ble det del en post fra Resett på vår Twitter-konto. Vi beklager til Høyskolen Kristiania sine lesere. Dosent Ørjasæter har full anledning til å dele sine meninger og synspunkter. Vi som høyskole ønsker ikke å assosieres med Resett og har derfor fjernet innlegget», twitra høgskulen same dag.

— Ingen har blitt sensurert, sa rektor Arne Krumsvik til Khrono.

Resetts «funksjon»

Intoleransen overfor synspunkter som avviker fra typisk «progressive», venstreorienterte verdisynspunkter og ideologi er et fenomen som når utover Norge og som drives frem i universitetsmiljøer i den vestlige verden mer bredt, ikke minst i USA. [De som ønsker mer bakgrunn om dette kan lese Knefall: Hvordan kristen skyldfølelse og venstresidens offermentalitete ødelegger Vesten.]

Men her i Norge har nok Resett vært et symbol og en form for hoggestabbe for de politisk korrekte kreftene (som vi gjerne gir betegnelsen «woke»). Det er naturlig å prøve å knytte det man vil ta avstand fra til konkrete personer og grupper. Det er lettere å mobilisere mot mennesker enn mot ideer. Resett har slik sett fått rollen som demon for venstresiden og det politisk korrekte Norge. Og enhver som gjennom intervju med eller som skribenter for Resett har blitt assosiert med oss, har selv blitt demonisert.

Det er ikke opplagt hvordan Resett fikk denne demonrollen, men den kom ganske tidlig etter lansering i august 2017. Sett i etterpåklokskapens lys la vi oss nok litt lagelig til for hogg med en nokså kompromissløs linje hvor de etablerte mediene ble sablet ned ettertrykkelig og vi presenterte Resett som et klart alternativ, en opposisjon. Og når vi i tillegg la vekt på de andre medienes unnlatelse når det gjaldt å skrive om innvandringens konsekvenser samt at vi også rapportere og kommenterte mer nyansert om Donald Trump, var følgen at vi ble en fiende av The Establishment.

Og de etablerte mediene slo tilbake med å omtale Resett på måter som etterlot et stigma. de tillot stemmer å komme med påstander om Resett. Det er vanskelig å ikke se dette som ledd i en maktkamp. Resett utgjorde en trussel for de etablerte mediene, og de slo tilbake.

De menneskene som leser Resett, opplever i mange tilfeller at de må holde det skjult, fordi de vet at en god del har «kjøpt» de etablerte medienes bevisste påklistring av merkelappene på oss. Konsekvensene av det stigmaet vi er påført er mange. For det første gjør det at mange i dette landet ikke kan forestille seg å lese en slik «høyreradikal» nettavis. De har en oppfatning om Resett som ikke er basert på egen lesning, men på det andre har sagt. MSM har satt ut et rykte om oss, et rykte som har blitt tatt som et faktum.

Det andre som skjer er at folk ikke tør skrive i Resett eller endog la seg intervjue. Dette gjelder spesielt forskere ved norske universiteter og tenketanker. Og mens vi faktisk opplever en viss oppmykning i hvordan mange vanlige mennesker og organisasjoner forholder seg til Resett, så ser det ut til at truslene mot forskerne som kan mistenkes for å assosiere seg med Resett blir sterkere. Ikke bare har vi de eksemplene nevnt her fra NTNU og UiB, men vi merker at forskere som tidligere lot seg sitere på Resett nå enten ikke engang besvarer våre henvendelser eller ber om at det de sier kun skjer som bakgrunn i artiklene. I akademia, slik Subjekt også på mesterlig vis har avdekket at skjer i kunstverdenen, går det i retning mer intoleranse og fordømmelse. Jeg håper og tror det er midlertidig.

Og jeg påstår heller ikke at ikke Resett også har bidratt til polariseringen og motsetningen til MSM (mainstream-mediene). Begge parter kan med fordel snakke mer med innestemme om hverandre fremover. For vår del er det en ambisjon å nå ut til flere lesere, inkludert de som er mer i tvil om sin egen posisjon til alt som nå skjer innen kultur, verdier, politikk, ideologi og økonomi.

Men for aktører som ikke selv er en del av den venstreorienterte kulturkrigen, må det være skamfullt å bli tvunget til å ta avstand fra Resett. Ta for eksempel Motvind Norge. De har en Facebook-gruppe «Nei til naturødeleggende vindkraft i Norge» med over 100.000 medlemmer, og den saken de kjemper for har fått bred omtale på Resett. Likevel har gruppens administratorer lagt ned forbud mot å dele artikler fra Resett og Document og kommer med begrunnelsen at vi er «useriøse nettsteder».

Artikkelen fortsetter.

Skjermdump Facebook

Og Motvind Norge er mer regelen enn unntaket. Folk som leser oss, tør ikke innrømme det. Den beleirede høyrepolitikeren Mahmoud Farahmand viser det samme etter VGs oppslag. I intervjuet med VG gir han først uttrykk for at han vet en del om Resett.

– Tar du avstand fra Resett i dag? spør VG.

– Fra noe av det de skriver, så gjør jeg jo det, sier Farahmand og fortsetter:

– Det er greit å være kritisk til innvandring og det er greit å diskutere integrering. Det er greit at den typen synspunkter og ståsteder som Resett har kommer frem, men jeg hadde nok ikke valgt de samme ordene og jeg tror ikke de har valgt en fornuftig tilnærming, sier han og legger til:

– Det handler litt om med hvilken besinnelse man snakker om ting på. Målet bør være å finne felles løsninger, ikke skape større splittelse.

Men et par dager senere uttaler han seg til Medier24. Da sier han noe annet:

– Hva er ditt forhold til Resett i dag?

– Jeg har ikke noe forhold til Resett nå og jeg leser ikke Resett. De siterer noen NTB-saker hvor jeg er med. Det er det eneste, sier Farahmand.

Han sier imidlertid at han har fått med seg tonen i kommentarfeltet til Resett,

– Det bekymrer meg at vi får et samfunn hvor vi sitter bak hvert vårt tastatur og skriker til hverandre. Den økende polariseringen burde oppta oss alle, sier han.

– Skal vi få til en endring i samfunnet til det vi oppriktig tror blir bedre, så må vi snakke med en form, en besinnelse og en temperament i språket som gjør at folk forstår hva du mener, sier Farahmand, og legger til:

– Jeg hadde nok ikke ordlagt meg på den måten som Resett gjør i sine saker, men de står fritt til å velge form selv.

Her gir Farahmand igjen inntrykk av at han faktisk vet en del om det Resett skriver, for hvordan kan han vite noe om hvordan Resett ordlegger seg hvis han ikke leser oss? Vi publiserer 30-40 artikler om dagen. Og hvordan kan han vite noe om «tonen i kommentarfeltet» hvis han ikke lesere Resett?

Det virker åpenbart at Farahmand leser Resett, og hvorfor skulle han ikke gjøre det? For norske politikere bør er det viktig å vite hva som rører seg og som opptar folk, og Resetts gjennomslag, ikke minst på sosiale medier, viser at vi engasjerer. Men Farahmand føler likevel at det er fornuftig av ham selv å komme med en «løgn» om at han ikke leser Resett. For å kunne være i det gode selskap, må man vise at man tar avstand fra Resett.

– Forbudt fristelse

Men Resett blir på den måten en slags forbuden frukt, en beleiret undergrunnsavis. For at det er engasjement for oss likevel, er det ingen tvil om. Til tross for alle måter folk blir forsøkt skremt bort fra Resett, er vi som regel alltid blant de 5-7 mest delte nettstedene i Norge på Storyboard. Sakene våre engasjerer.

Denne kommentaren er ikke ment å bare dreie seg om Resett. For vi er strengt tatt bare et symbol, kanskje er symptom. Hadde det ikke vært oss, ville nok noe annet blitt fremhevet av kulturkrigerne på venstresiden som den demonen alle skal sky og forakte.

De venstreorienterte ideene motsier seg selv. For de angriper oss (og andre) for å være intolerante, men avslører samtidig sin egen intoleranse i det de fordømmer oss. Og mens de hevder seg å kritisere oss fordi vi angivelig skal diskriminere og være «rasistiske», er det de selv som fordømmer oss basert på en gruppetilhørighet, og det er de som angriper personer snarere enn ideer. Og nettopp disse selvmotsigelsene begynner folk langsomt å våkne opp til.

Det er å håpe at litt selvransakelse siver inn i universitetsmiljøene fremover. For det første er de i utakt med samfunnet for øvrig. Der opplever vi egentlig noe mer toleranse enn for bare ganske kort tid siden. Folk virker litt lei av kanselleringskultur, sprø kjønnsteorier, og naive innvandringsliberale teorier i multikulturalismens slitte ånd. Folk vil ha meningsbrytning og diskusjon, ikke fortielser og tabu.

Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Oslopolitiet iverksetter operative opplæringstiltak mot «flokking» (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse