Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Identitetskrig, klima, islam og en nesegrus beundring for ungdom har satt den offentlige debatten mange år tilbake.

Det er så man ønsker seg et krypkammer å krype inn i, våkne om noen tiår, håpe det går an å debattere med argumenter og et spekter av vitenskapens teorier; sånn før det går til helvete med tankeklimaet på jorden.

Å kunne si hva man egentlig mener uten å være redd for å miste familie, jobb og omgangskrets; er det mulig i dag, med mindre du er in sync med det politisk korrekte; for det du verner mest om, er reddest for å miste, det lyver du selvsagt for. Om du må. Men om du ikke kan lyve, hvis du har den «sykdommen» at du ikke klarer det, vel, da kan mye skje med deg i dagens umenneskelige samfunn.

annonse

Ikke bli oppdaget. Ikke si hva du tenker. Prøv å leve så godt du kan. Om du kan.

Et mantra, noe du sier til deg selv, kanskje uten å vite om det. Et effektivt våpen, rettet mot munnen din. En samfunnslyddemper. De har deg. Enn så lenge. Hvem er de?

Fredrik Solvang presenterte tall på Debatten, NRK, som viste at unge holdt kjeft. 52 % og 33 % var redde for å si sannheten i forskjellige sammenhenger. Hvem er det som har makten? Og hvordan har det blitt slik?

annonse

De som forstår dagens debatt

I dagens debatt finnes det stemmer som ikke kaster seg på et tog, men hopper litt frem og tilbake. Stemmer som balanserer mellom de tradisjonelle politiske sidene og samtidig holder på interessen til lesere av så vel Klassekampen og Aftenposten som alternative medier. Kjetil Rolness er kongen, men det er flere. Sist ut Mahmoud Farahmand og redaktør for Subjekt, Danby Choi.

Les også: UiO-professor ut mot VG: – En helt pervers dyrkning av renhet

Farahmand er en stemme med en blanding av integritet, klokskap og appell. For det ble han i 2017 tilbudt en viktig jobb i den da ennå ikke oppstartede nettavisen Resett. Noe VG synes er interessant å dele med sine lesere. Choi på sin side er skarp og klar når han beskriver noe som autentiske mennesker vet med seg selv: At kultur kan og bør beundres, deles og lånes, men (kanskje) bare eies gjennom gjentatte og årelange opplevelser i et geografisk område.

Men egentlig sier disse stemmene bare ting som har vært sagt i kommentarer og i kommentarfeltet på Resett i flere år. Det oppsiktsvekkende er at det blir sagt og skrevet av noen i en posisjon i samfunnet. Slik Resetts redaktør, Helge Lurås, hadde før. Stemmene deres kan tolereres fordi de har en tidligere uklanderlig offentlig, oral oppførsel. Men særlig originalt eller nytt er det ikke, det de kommer med. Deres talent ligger i formuleringsevne og timing.

Norge sover, vet kanskje ikke hva som skjer?

Men det kan likevel være nytt for mange. Som de 93 % av befolkningen som ikke leser alternative medier. Så det er jo bra at det finnes stemmer som gjør business ved å balansere på en kaotisk, hyklersk og emosjonell scene som stadig blir trangere. Snart bare en såkalt (menings)korridor.

Men jeg ville heller tatt avstand fra VG enn Resett, om jeg var Farahmand. Han er selveste Peter, disippelen i møte med VGs journalist. Jeg ville ikke invitert Trine Skei Grande til podcast om etikk, hvis jeg var Choi. Og jeg ville ikke vært så passiv/aggressiv i «oppdragelsen» av folket som Rolness er. Gidder ikke lenke noe. Eksemplene er legio. Men jeg kan også forstå at de og flere må bruke sitt vidd, intellekt og sin samfunnsforståelse på en litt fordekt måte. Jeg håper og tror at deres mål er å samle fornuftige stemmer til debatt – debatt, ikke enighet. Jeg tror egentlig det.

annonse

Det har alltid vært slik at debatten begynner før andre forstår den. Bare spør Carl I. Hagen. Han advarte om svenske tilstander på 70-tallet. Og alt han «forlangte» av innvandrere på 80-tallet er i dag noe alle i Arbeiderpartiet er enig med selveste «onde» Hagen i. Som at de må lære seg norsk. Hva tenkte Resett da de slapp sin bombe av sannhet ned i en søvndyssende og ekskluderende norsk debatt i 2017? Må Resett vente like lenge som Hagen måtte før folk tar til fornuft og vil snakke med dem?

Les også: NTNU har brukt tre millioner på advokater mot Eikrem: – Spørsmålet om dette er fornuftig bruk av offentlige midler, bør stilles

Folkets røst – et siste fristed?

Resetts meningsinnlegg, nå kalt Folkets røst, er et unikt fristed i tanke-Norge. Skribenten av dette innlegget er ingen i samfunnet, med eller uten psevdonym, har som mange andre mottatt robotiserte eposter type: «Vi takker for å ha mottatt ditt debattinnlegg. Det har kommet inn mange innlegg om saken. Vi kan ikke i denne omgangen publisere ditt innlegg, men oppfordrer deg til å skrive igjen! Mvh MSM.»

Nettavisen Resett er en lise for en fritt tenkende grasrot av Norge. Særlig etter at kommentarfeltet ble tatt vekk fra de aller fleste artiklene i MSM. (De har nok ikke ressurser nok, stakkars …)

Det kom alltid tilsvar på det meningsinnlegget man ville svare på. Det som ikke kom på trykk i MSM. Ofte flere i dagene som fulgte. Men alltid fra akademia, politikerstanden eller et annet sted i kultureliten. De av staten subsidierte mediedinosaurene dyrket sin boble av forutsigbare debatter, forsto ikke at debatten, slik den hadde vært, var i ferd med å bli utdatert av nettets åpnere og friere meningsutveksling.

Resett, Document og HRS

Derfor er nettstedene Resett, Document og HRS store i Norge. På nettet står de ikke tilbake for Aftenposten og Nettavisen i antall reaksjoner og engasjement. Men de taper 43 millioner kroner i året sammenlignet med en tynn blekke som Klassekampen (*grøss* – bare navnet), som er store bare på gamle argumenter, abonnementer og statsstøtte. Og enn så lenge leser visst Fanden bibelen, slik Klassekampen annonserte seg selv på 90-tallet.

Den beste taktikken for etablerte medier, selv de som ble født av kommunismen, er å sverte og brunbeise nye medier. Helst så mye at folk flest (Hei Jonas!) ikke ønsker eller våger å sjekke dem ut selv. Og skulle du ha vært på et alternativt medium, lest og funnet at noe av det er interessant for deg, så ser du deg kanskje redd over skulderen? Du er nå initiert, i tankene, redd for å si det du tenker på fredagsvorspielet, i lunsjen på jobben eller på søndagsmiddagen med svigers. Det beste er å slutte å tenke så mye. Da får du kanskje et bedre liv?

Les også: Hos hvem finner man de styggeste og mest fordomsfulle fiendebildene?

Makten, æren og meningheten, Amen!

annonse

Det er mye å vinne på å holde på definisjonsmakten. At Resett nå skal søke pressestøtte er fornøyelig. Jeg spår at den etablerte eliten vil forsøke å omtolke, og eller skrive om kriteriene for å få midler, slik at kriteriene ikke lenger passer Resett. Og siden en stor majoritet av befolkningen ikke leser Resett, eller i beste fall har et dårlig inntrykk av nettavisen, er det den eneste smarte taktikk. Hvis ikke må jo de gamle solidariske og sosialistiske mediene dele på godene. Og meningene.

For hva om Resett fikk reell taletid i samfunnet? Da ville de i lesermasse alene være viktigere enn Klassekampen. Minst like viktig som Dagsavisen. Viktigere enn Minerva. Viktigere enn Medier 24. Viktigere enn mange andre små, men anerkjente medier, ansatt med folk som er på hils med folka i kantina på NRK-bygget. Da hadde kanskje flere kremtet i lunsjen: Jo, han Lurås, han gjorde jo en god figur på Debatten i går, eller hva synes dere?

Det medie-Norge nok er mest redd for, det er nok et ett til ett og reelt møte – med et stort publikum i ryggen – med Helge Lurås og hvem som helst. Hvorfor er ikke Resetts redaktør invitert inn av NRK til annet enn å stå «skolerett» for Rødt-politikeren og Klassekampen-skribenten Mimir Kristjansson de siste tre årene? Lurås skulle jo også møte redaktør for det feministiske tidskriftet Fett, Sumaya Jirde Ali på Litteraturhuset for noen år siden, ikke i regi av NRK, men det ble det ikke noe av. For å ta et eksempel. Noe har skjedd (no shit – Sherlock!). Om denne mannen, med en norsk-somalisk livsledsagerinne, har blitt forrykt og fascistisk, med en rasistisk tilnærming til verden, burde det jo være lett å avsløre for dem som vet det. Eller?

Bedre å tie debatten

Man, de, eliten, alle som tjener på at Lurås ikke får snakke fritt i fem minutter for et større publikum kunne jo stilt sin beste kvinne/mann til debatt, på for eksempel på NRK? Lurås, «rasisten» hadde sikkert tapt så det sang! Så var kampen vunnet. Men MSM/NRK/De etablerte/De woke har ikke verbalt stilt Lurås til veggs, øye til øye siden medio 2018, med unntak av to minutter med Kristjansson. Det hadde jo gjort seieren mye søtere å bare degradere ham som tenker, en mot en. Helst i en time, til Lurås sa: Nåde! Man må spørre hvorfor de ikke gjør noe så enkelt.

I Norge skjer en no-platforming. Sensur. Det Lurås sa på NRK mot Kristjansson, som kanskje provoserte dem, var at NRK og MSM generelt løy. Lurås brukte sin tid på gamle gjengrodde stier, foran alle, som en tenkende og intellektuell, kjent med den «gamle verden», til å si at han diskrediterte alt han hadde vært i. At han var fornøyd på utsiden.

Selv om Lurås og Resett har gjort noen oppsiktsvekkende, kanskje lite kloke valg på veien, har de en filosofi og en interessant Resett-Plakat. Dagbladet og VG har selvsagt rene stier bak seg. Det hadde blitt mange verbale knocker i en duell mellom Lurås og hvem som helst i Norge. Mange seere hadde begynt å lure, uansett hvem som vant den verbale kampen.

Men det skjer ikke. Og det er det som er det interessante. Det er der makten ligger i dag – i det du ikke skal ta standpunkt til.

Hvor store kan Resett bli?

Din fiende viser hvor stor du er. Resett (og sikkert mange av oss som leser Resett) har kjempet mot lilleputt-tenkere. Som Trædal og Jirde Ali. Kakepynt på en elitistisk og falsk samfunnsglasur. Resett har omstilt seg. Og det kan man se ved at de knapt er blitt kritisert for sitt innhold eller sitt virke på lang tid. Så når VG endelig «tar» Farahmand for å spise lunsj og diskutere et jobbtilbud tilbake i 2017 blir de latterliggjort. Lesere av avisen undrer seg på hvorfor de skriver om det. Person, er ikke det Se & Hørs domene?

Resett forsøker å få kontakt med de som balanserer sin stemme i Norge. Mange av dem stopper ved Nettavisen. Den siste utposten før du er Persona non grata. Det kan sikkert være frustrerende å se på for Resett at Nettavisen tjener mer på å skrive senere og mindre grundig om alt det Resett allerede har vist og forklart med tusenvis av artikler, kommentarer og meningsinnlegg. Men slik fungerer samfunnet. Sannheten halter etter løgnen. Og det er mange som vil si: Jeg fant, jeg fant!

Resetts lesere er forut for sin tid

Du som leser Resett daglig er nok forut for din tid. Det koster. Og det vet du. Venner, familierelasjoner, jobbproblemer, krangler med egne barn, Men ikke minst dette: At du føler deg mer alene nå som du opplever at du vet noe. Og samtidig vil du bare dele det, opplyse og debattere. Lære mer av andre. Forstå mer. Si: Sorry, ok, jeg visste faktisk ikke det! Ta det derfra. Men du får ikke lov. For folk flest blir stille når du snakker. Vil ikke høre. Isen som legger seg fra taket og kryper nedover veggen. Det var du som lagde stillheten i rommet. Var det ikke det?

De som balanserer sine stemmer i debatten, de vet at de ikke kan assosiere seg med Resett. Bedre da å gi VG inntrykk av at de er seriøse. Linedansere. Kunstnere. Vi må tilgi dem. For de vet vel egentlig bedre? Og en dag er det disse stemmene som vil stå først i døren og invitere Lurås på podcaster og til debatt.

Jeg håper det.

Autentiske og modige stemmer heier jeg på! Gleder meg til en dag da den falske boblen vi lever i er avslørt, så man kan debattere med argumenter, ikke bare med krigersk, ofte usikker og emosjonell eller religiøs og identitetssmuldret ammunisjon.

Amen.

Håpløst av VG

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon