Stortingets direktør, Marianne Andreassen, vedgår at regelverket for pendlerboliger kunne vært tydeligere, og at administrasjonen kunne gitt bedre informasjon og veiledning til representantene. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
annonse
annonse

Stortingsdirektøren innrømmer at pendlerbolig-regelverket kunne vært tydeligere. Hun påpeker imidlertid at representanter har et eget ansvar for å formidle relevant info.

– Jeg tar selvkritikk på det jeg nå ser, nemlig at regelverket kunne vært tydeligere, og at administrasjonen kunne gitt bedre informasjon og veiledning til stortingsrepresentantene, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til NTB.

Hun presiserer følgende:

annonse

– Representantene har også et ansvar på sin side for å gi relevant informasjon. De må godtgjøre at de har behov for pendlerbolig i Oslo, og det er også kontroll hvert år hvor de skal oppgi endringer i sin bosituasjon, sier stortingsdirektøren.

Redegjør

Onsdag sendte hun et åtte sider langt brev til Frp-leder Sylvi Listhaug som svar på 18 spørsmål Listhaug hadde sendt henne, der hun redegjør for sin egen håndtering av sakene hvor flere stortingsrepresentanter er blitt anklaget for å ha fått pendlerbolig uten å ha krav på det.

annonse

– Mitt viktigste budskap i brevet er for det første at vi har hatt en langvarig praksis om at hvis man disponerer en bolig innen 40 kilometer fra Stortinget, så gis man ikke pendlerbolig. Men reglene kunne altså vært tydeligere.

Går ut mot Hansen

Stortingsdirektøren går irettesetter dessuten tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen som har vist til at regelverket ble endret i 2009, men at dette aldri ble kommunisert til henne. Det stemmer ikke, sier Andreassen, og peker på at ordlyden om tildeling av pendlerboliger har vært uendret siden de ble vedtatt i 2006.

– Stortingets administrasjon har i lys av dette ikke vært i tvil om hvordan regelverket om grunnlag for tildeling av pendlerbolig skal forstås. Vi har siden 2006 vært klare på at man ikke har rett til pendlerbolig dersom man disponerer bolig innenfor 40-kilometersgrensen, selv om man er folkeregistrert lenger unna, skriver hun i svarbrevet.

Hun viser til at stortingsrepresentantene har fått tilgang til informasjon om ordningen. De måtte også fylle ut et egenerklæringsskjema der de skriftlig forplikter seg til å opplyse om endring i bostedsforhold. Administrasjonen har ikke kjent til at det har vært noen tvil om forståelsen av retningslinjene, før det ble stilt spørsmål rundt flere saker i høst, forklarer hun.

– Tvert imot har konkrete henvendelser som administrasjonen har mottatt fra representanter, indikert at innholdet av og intensjonen bak regelverket er forstått, skriver Andreassen.

– Svakt rettslig grunnlag

Det andre budskapet Andreassen trekker fram, er knyttet til spørsmålet om hvorfor hun ikke har gått videre med de sakene som har kommet fram.

– Begrunnelsen for det, er at jeg vurderer at det er et for svakt rettslig grunnlag for å kunne gå videre med sakene. Det er for det første ingen sanksjonsmuligheter i regelverket for pendlerboliger, sier hun.

Hun påpeker at det må foreligge svært gode begrunnelser og tydelig mistanke om et straffbart forhold dersom et offentlig organ skal anmelde folk.

annonse

– Jeg vil likevel understreke at presidentskapet på Stortinget har sagt at de ønsker å se på hvordan man også skal kunne gå tilbake i tid og vurdere de sakene som har vært, sier hun.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon