Masud Gharahkhani (39) er innstilt av Arbeiderpartiet som ny stortingspresident. Det liker Sveere Myrli (til høyre) dårlig. Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Det er på tide å akseptere (en del) norsk-iranere fullt ut i de mest betrodde roller.

Flere reagerer negativt på nyheten om at Masud Gharahkhani er innstilt av Arbeiderpartiet som stortingspresident. At han er av iransk, det vil si utenlandsk opprinnelse, er noe som teller mot hans utnevnelse til en så betydningsfull posisjon, blir det blant annet hevdet i en del kommentarfelt på sosiale medier.

Han som er danket ut, Aps egen Sverre Myrli, er heller ikke blid og, mener seg utsatt for en kampanje fra folk i eget parti.

annonse

– Det har vært et spill, og jeg vil kalle det et uverdig spill, sier Myrli og kritiserer prosessen internt i Arbeiderpartiet i valget av nytt presidentskap på Stortinget.

– Jeg reagerer på virkemidlene som har blitt brukt, at det er blitt framsatt det jeg vil kalle rykter om meg. Det syns jeg var unødvendig. Det hadde vært greiere om man hadde sagt at nå stokket vi kortene på nytt, og nå bytter vi mannskap. Det kan være gode grunner for å gjøre, og det hadde jeg hatt null problemer med, sier Myrli til NTB.

Kommentar

annonse

At det foregår skittent spill internt i Ap, er det vel få som lenger er i tvil om. Det er mulig Myrli har fått en drittpakke på seg av noen som trolig har andre egentlige grunner enn dette forholdet til en 18-åring da han selv var 26 år midt på 1990-tallet. Dog det kanskje, som Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim indikerer, spiller inn at Ap-ledelsen simpelthen ikke anser Myrli som dyktig og fremoverlent nok. Han har sittet på Stortinget siden 1997, men knapt gjort seg bemerket med annet enn et og annet utspill om tog.

Selv vet jeg lite om Masud Gharahkhani annet enn det jeg jeg har sett på TV og lest om han. Han fremstår solid og meningssterk, samt villig til å stikke hodet fram. En mann som slår seg fram til stortingsplass for Ap har trolig sine albuer og evner til å spille kort på egne vegne, men han virker klart å tilhøre en fløy av Ap som ønsker å tenke kritisk om innvandring og som i kraft av sin egen innvandrerbakgrunn kan si det andre kvier seg for. Også politikere fra andre partier, inkludert i FrP, gir ham gode skussmål. «Real kar,» sier en som kjenner ham godt.

Inntil det motsatte er bevist, virker han som så «hel ved» som en Ap-politiker kan være.

Jeg hadde den tvilsomme fornøyelse å møte Sverre Myrli til en debatt for en god del år siden, jeg tror det var mens jeg jobbet på NUPI. Han gjorde ikke noe spesielt godt inntrykk, uten at jeg skal gå i detalj om hvorfor han skilte seg ut i negativ forstand. Jeg husker ikke en gang hva vi debatterte, men han kom under huden min som få andre. Men muligens er det den mangelen på selvinnsikt om egne begrensninger som han også da avslørte og som Alstadheim vel er inne på når han skriver: «Spørsmålet er om Myrli selv egentlig skjønner hvorfor det ikke ble ham.»

BLE VRAKET AV SINE EGNE: Visepresident Sverre Myrli (Ap) ble ikke valgt som ny presidentkandidat av partiet, men ønsket å fortsette. Foto: Heiko Junge / NTB

Myrli har knapt gjort noe annet enn å være politiker hele sitt liv. En grå mann som har klart å bli nominert igjen og igjen fra Akershus. Ut fra hva jeg har sett, er det bedre å få en mann som Masud Gharahkhani inn. Og han vet at alles øyne er kritisk rettet mot ham og at korpset av kritikere er langt mer fremoverlent enn de ville vært mot en dialektsnakkende 50 år gammel partipamp som Myrli.

Jeg hadde ikke vært like positiv om det var Abid Raja eller en hijabkledd somalier som ble valgt som vår første stortingspresident med utenlandske aner. Men Gharahkhani har så vidt jeg vet ingen vinglete fortid om islam, slik som Raja. Gharahkhani er født i 1982 og kom til Norge i 1987. De iranerne som kom til Norge på den tid var i all hovedsak reelle politiske flyktninger fra et islamistisk prestestyre.

Det er ikke tilfeldig at norsk-iranere skiller seg ut som velintegrerte og svært sekulære. Et annet eksempel er Høyres Mahmoud Farahmand. Men det er mange andre også, inkludert Lily Bandehy, Anita Farzaneh, Dana Manouchehri og Farjam Movafagh.

Jeg vet det er norsk-iranere som har problemer med å få sikkerhetsklareringer fordi man er redd for at myndighetene i Iran skal presse dem gjennom trusler mot familiemedlemmer i opprinnelseslandet. Dette er selvfølgelig noe som må tas hensyn til, man skal ikke være naiv. At stortingspolitikere etter Sikkerhetsloven er fritatt fra normale sikkerhetsklareringer, er ikke et argument for å ikke ta dette med i betraktning også når man evaluerer skikketheten til Gharahkhani. Det er forbindelser mellom ham og familie i Iran som kanskje kan gjøre ham sårbar, men det får vi tro både han selv og Arbeiderpartiet erkjenner.

annonse

Den faktiske innvandringen vi har hatt til Norge er en realitet om man liker det eller ikke, og samfunnets øverste og mest betrodde roller også må kunne åpnes for de som har familiebånd til utlandet. Selv om det åpner opp noe sårbarhet når det gjelder utpressing og lojalitet. Og når man først åpner opp alle samfunnets mest sensitive posisjoner, finnes det knapt noen annen kultur med islamske elementer som er mer egnet for assimilering og lojalitet til det norske enn de eksiliranerne som flyktet fra mullaene på 1980- og 90-tallet.

Inntil han selv motbeviser sin skikkethet, mener jeg vi skal ønske Masud Gharahkhani lykke til og de beste ønsker i jobben som president for Stortinget.

Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

FrP kraftig frem på ny måling – nå større enn Sp

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon