Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap). Foto: Ole Martin Wold / NTB
annonse
annonse

Staten henter ut milliarder fra Statnett samtidig som nettleien øker. 

Det er store forskjeller på kraftprisene i Norge. Det skyldes manglende overføringskapasitet i linjene. Mens det er bygget kraftkabler sørover til Europa, er kapasiteten innad i Norge lav. Dette er bevisst fra monopolisten Statnett, mener småkraftprodusent.

– Fokuset er på utenlandskabler, men den store fadesen er innenlands. Forbrukerne i Sør-Norge og produsentene i andre enden av landet, blir flådd til skinnet på grunn av svak samfunnsplanlegging, sier småkraft-eier Trond Ryslett nylig til bransjenettstedet Europower.

annonse

Statnett tjener på overføring av strøm, både mellom mellom prissoner innad i Norge, og til utlandet. Jo større prisforskjellen er mellom områder, desto mer tjener angivelig Statnett.

Europower mener statnett har tjent rundt én milliard kroner hittil i år på såkalte flaskehalsinntekter. Samtidig mener de at kraftprodusentene i Midt- og Nord-Norge har tapt rundt 10 milliarder kroner på de samme flaskehalsene, melder Nettavisen.

Utbytte

annonse

Og overskuddet kommer staten til gode på bekostning av forbrukerne. De to siste årene har utbyttet vært henholdsvis 1261 og 1039 millioner kroner.

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) lar sin politiske rådgiver Arild Theimann si på statens vegne at denne tappingen av milliarder ikke påvirker nettleien og investeringer.

– Statens utbytte fra Statnett har ikke betydning for hvor mye Statnett investerer i nytt og/eller eksisterende nett, hevder Theimann i en e-post til Nettavisen, men vedgår at det «kan ha betydning for likviditeten».

Theimann ser ingen grunn til bekymring over at Statnett sitter med liten og ingen tilgang til likvide midler.

– Departementet er opptatt av at Statnett har en sunn kapitalstruktur med god likviditet. Departementets vurdering er at tilgang til kapital så langt ikke har begrenset investeringsnivået til Statnett, sier han.

Statnetts gjeld har økt 75 prosent de siste frem årene, fra 32 til 56 milliarder kroner, og selskapet betaler nå mer i utbytte til staten, enn rentekostnader på investeringer.

Theimann får støtte fra reguleringsmyndigheten NVE.

– Nettleien påvirkes ikke av selskapenes beslutninger om utbetalinger av utbytte. Økningen i nettleie de siste årene skyldes at selskapets kostnader har økt. Det er flere årsaker til dette, men de viktigste er nødvendige investeringer for å oppgradere strømnettet, økt aktivitetsnivå og generell prisstigning, skriver Tore Langset, direktør for RME – reguleringsmyndigheten for energi, i en e-post til Nettavisen.

annonse

Men kraftprodusentene er slett ikke enig i dette. Småkraft-eier Trond Ryslett mener staten utnytter svakheter i systemet.

– Jeg vil påstå at Statnett ikke har gode nok intensiver til å rydde opp i flaskehalsene. De tjener store penger på flaskehalsinntektekter. Inntektene deres burde kommet fra å drive et moderne og rasjonelt sentralnett, ikke å tjene penger på svakhetene, sier han.

Norge har overskuddsproduksjon av strøm i Nord-Norge, mens de viktigste utenlandskablene går ut fra Sør-Norge til Europa. Kapasiteten til strømnettet mellom soner i Norge er ikke god nok, mener han.

Forventer skyhøye kraftpriser hele vinteren

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon