Illustrajonsbilde: REUTERS/Sarah Meyssonnier
annonse
annonse

En ny variant, mer smittsom en delta-varianten som kom fra India og tok over i sommer, er på vei. Den fikk navnet omikron. Nå haster der visst enda mer å få tatt en ny dose vaksine.

Omikron har angivelig femti mutasjoner, 32 av dem på piggproteinet som binder seg til kroppens celler og gjør at viruset kan trenge inn. Det er nettopp piggproteinet på den opprinnelige Kina-varianten av coronaviruset som mRNA-vaksinene til Pfizer og Moderna (som vi bruker her i Norge) «etterlikner» og skaper kroppens immunrespons mot.

WHO-ekspertisen er foreløpig avventende til hvor stor virkning de eksisterende vaksinene har mot den nye varianten. Men de og flere med dem advarer mot at vaksinene trolig har mindre effekt mot omikron enn mot delta-varianten. Og det er vel logisk gitt at antall mutasjoner på nettopp de proteinene de opprinnelige vaksinene var konstruert mot er enda flere på omikron.

annonse

– Det vil være overraskende om ikke immuniteten etter vaksine eller tidligere smitte er redusert sammenlignet med andre virusvarianter, selv om vi må vente på mer forskning for å vite sikkert, skriver molekylærbiolog Sigrid Bratlie i en kronikk på NRK.

Men den mest brukte ekspertisen heller mot at de i det minste «beskytter mot alvorlig sykdom» som er samme begrensede virkning som de har mot deltavarianten. Noen egentlige vaksiner, slik som man ble sagt at de skulle være, er de ikke. Vi forventer at vaksiner beskytter mot smitte, ikke bare at vi blir litt mindre syke. Helsedirektoratet har også innrømmet at vaksinene gir mindre beskyttelse enn de trodde eller håpet.

For undersøkelser så langt viser at det nærmest er null effekt av vaksinene seks måneder etter siste dose. Argumentet virker å være at sykehusene vil bli overbelastet hvis flere blir alvorlig syke og at vaksinere som reduserer alvorlighetsgraden derfor er bra for samfunnet.

annonse

Det kan så være, og det virker logisk selv på en lekmann at vaksinene kan virke litt om enn ikke særlig bra. Vaksinene gir en viss immunrespons og kroppen er litt forberedt på de virusene som kommer, om enn ikke særlig godt eller presist.

Til tross for at vaksinene ikke beskytter så veldig godt mot smitte og at vaksinerte smittede smitter videre, så kommer det oppfordringer om at folk skal ta nye doser. «Ta vaksinen nå!» er statsminister Jonas Gahr Støres budskap på tirsdag mens regjeringen varsler nye tiltak mot den nye varianten.

Men folk stiller seg spørsmålet: Hvorfor dette hastverket med å vaksinere seg nå som en ny variant som de eksisterende vaksinene trolig virker enda dårligere mot er på vei?

Den rådende ekspertlogikken ser ut til å være følgende: Om så vaksinene bare hjelper littegrann på å bremse spredningen av virusene, er det verdt det fra et samfunsmessig perspektiv. Og det er også verdt det om folk bare blir litt mindre syke enn de ellers ville vært. Ikke bare vil færre dø, men det innebærer at sykehusene ikke overveldes av pasienter.

Dette er i og for seg greie nok argumenter hvis det ikke hadde vært noen særlig skadelige bivirkninger av vaksinene og også hvis kostnadene ved vaksinene er lavere enn kostnadene ved behandling (noe som er godt mulig).

– Foreløpig sier den beste kunnskapen at den tryggeste måten å oppnå immunitet på er gjennom vaksine. Vi må heller ikke bli slepphendte med smittevern nå. Ikke bare for å beskytte de sårbare, men også fordi det er viktig for å bremse utviklingen av enda flere varianter som kan bli farligere senere. Husk; mutasjoner oppstår når viruset kopierer seg, så hver gang det smitter får den enda flere lodd i evolusjonslotteriet. Smittevern og vaksinering er derfor avgjørende for å bremse denne utviklingen, skriver molekylærbiolog Bratlie.

Men dette er den samme Bratlie som skriver at hun er «i den pessimistiske enden av skalaen» i troen på vaksinenes effekt mot omikron-varianten. «Omikron har mutasjoner i omtrent alle områdene som har blitt spådd å påvirke både smittsomhet og vaksineeffekt», skriver hun.

En lekmanns innvendinger

annonse

Det virker som vaksine, vaksine, vaksine er alt som står i hodet på de fagfolkene som slipper til i media samt politikerne verden over. Og kanskje de har rett. Men det er noe som skurrer, eller som mediene i det minste bør bli flinkere til å spørre om og myndighetene til å besvare.

Hvis de eksisterende vaksinene virker dårligere mot omikron enn de andre variantene, vil vel vaksinene nettopp føre til at omikron vinner det darwinistiske kappløpet enda tidligere enn ellers. Bratlie skriver dette:

Hvis beregningene stemmer er den raske spredningen svært urovekkende og kan tyde på at omikron er betydelig mer smittsom enn tidligere varianter. Det europeiske smittevernbyrået anslår sannsynligheten for spredning i Europa som høy.

Lakmustesten kommer over de neste par ukene, når vi får se hvor godt omikron klarer seg i møte med delta, som nå utgjør nesten alle smittetilfeller i verden. Den sterkeste vinner.

Vaksinene vil vel bare gjøre omikron enda sterkere sammenliknet med delta hvis logikken om at mutasjonene nettopp gjør den så annerledes er riktig. Noe den nok er.

Men i så fall vil jo det samme gjelde for andre varianter som måtte komme senere, skulle man tro? Mutasjonene virker å komme raskt og med så mye smitte i omløp og så dårlig effekt på vaksinene, vil det være et stort antall virus i omløp i årene som kommer som mutasjoner kan oppstå fra.

annonse

Det er blitt påstått at omikron trolig oppsto i et enkelt individ med svekket immunsystem. En forsker i Storbritannia spekulerte i et det var en person med ubehandlet HIV.

«At den har gjort et så stort evolusjonært hopp sannsynliggjør at den har oppstått som resultat av hurtig-evolusjon i en person med svekket immunforsvar. De er nemlig effektive inkubatorer for utvikling av nye virusvarianter fordi immunforsvaret er for dårlig til å knekke viruset og det får fortsette å kopiere seg i hopetall, men godt nok til å gi akkurat nok motstand til at mutanter som sniker seg antistoffene unna favoriseres», skriver Bratlie.

Men slike smittede kommer det vel til være mange av i årene fremover også. Betyr dette at vi kommer til å måtte vaksineres igjen og igjen i årene som kommer? Både som en følge av at vaksinene mister virkning men også at det stadig kommer nye varianter? I USA har smittevernsjef Anthony Fauci indikert at så kan komme til å bli tilfellet.

For rike land som Norge er det sikkert overkommelig fra et økonomisk perspektiv. Men hvor stor usikkerhet og risiko vil det være helsemessig med slik serievaksinering? Også med de første dosene ble vaksinene hastegodkjent gjennom ekstraordinære nødprosedyrer. Vanligvis ville det blitt testet i årevis for å sjekke langtidsvirkninger. Men slik dette tegner ut med stadig nye «boosterdoser» vil det være en pågående vaksinetesting som skjer på hele befolkningen samtidig der man kan håpe at det er få bivirkninger men uten at man kan vite.

Og usikkerheten er ikke bare knyttet til enkeltvaksinering, men til effekten av gjentatte vaksiner. Og kommer man til å kreve testing av de vaksinene som tilpasses nye varianter, eller er godkjenning av den opprinnelige vaksinevarianten alt som kreves av legemidelselskapene før myndighetene godkjenner dem?

Det er liten grunn til å stole på bare noens gode hensikter her. På nyheten om omikron-varianten steg aksjekursene på Pfizer, Moderna og andre produsenter mandag. De vil tjene milliarder av dollar på at denne vaksineringen må pågå.

Slik det ser ut nå, har koronaviruset kommet for å bli slik influensavirusene er med oss i stadig nye muterte former år etter år. Så kan vi håpe at det muterer til mindre farlige former, noe som ikke er usannsynlig basert på erfaring eller logikk. Hvis du ikke dreper offeret ditt, har det større sjanse for å spre viruset videre.

Men det virker også logisk at vaksineringen vil føre til at nye mutanter vil spre seg enda raskere fordi vaksinene virker bedre mot de variantene som allerede finnes. Mer vaksinering vil dermed føre til behov for enda raskere nyvaksinering med variantspesifikke nye vaksiner. Dette er jo et drømmescenario for vaksineprodusentene fra et profittperspektiv.

Så hva gjør vi?

Som jeg skrev i en tidligere kommentar, valgte jeg å ta første dose av Pfizer-vaksinen tidlig i oktober. Jeg vurderte da at nok personer hadde testet ut vaksinene i løpet av det foregående året og at fordelen ved vaksinen oppveide risikoen så langt den var kjent for meg. Det skal her også sies at jeg ikke har hatt noen negative effekter av vaksiner jeg har tatt tidligere og jeg er gjennomvaksinert etter mange turer i Asia, Sør-Amerika samt oppdrag for Forsvaret. Men alle de var testet i år om ikke tiår før de kom i min kropp.

Men nå, mens omikron er i ferd med å bre seg, står jeg overfor valget om når og om jeg skal ta andre dose. Det er ikke særlig kommunisert, men det er fortsatt uklart når man bør ta andre dose for å få best effekt (mot de eksisterende variantene). FHI skriver følgende på sine hjemmesider:

Beskyttelsen mot alvorlig sykdom med Delta-varianten er god etter både første og andre dose, men to doser er nødvendig for å sikre god beskyttelse mot smitte og mildere sykdom. Det er derfor ønskelig å sikre vaksinasjon med to doser til alle så raskt som mulig. Vaksinene er godkjent og har god effekt med et intervall på 3-4 uker mellom første og andre dose.

Samtidig viser studier at nivåene av beskyttende antistoffer og forsvarsceller er noe høyere ved intervaller på 6 uker eller mer, som kan tyde på at beskyttelsen vil være noe bedre med lengre intervaller. Lengden på intervallet må derfor veies mot behovet for rask beskyttelse. Som beskrevet bør som hovedregel de som har ventet lengst prioriteres for andre dose først, en føring som sikrer at de som var prioritert for dose 1 også prioriteres for dose 2. Som tidligere kommunisert er det viktig å sikre at minimumsintervallet på 21 dager for Comirnaty [Pfizer, red.anm] og 28 dager for Spikevax [Moderna, red.anm] overholdes.

I en artikkel i Wall Street Journal antydes det at opp mot 16 ukers intervall gir best langsiktig effekt på immunforsvaret.

For meg vil 12 ukers intervall falle tidlig i januar. Mens jeg opprinnelig hadde tenkt å ta dose nummer to nå i desember, vil jeg garantert vente til januar, og kanskje også til februar for å vite mer om hvilken virkning den eksisterende vaksinen har mot omikron-varianten. Og skulle det vise seg at den knapt har effekt, vil det jo bli aktuelt å hoppe helt over dose nummer to og heller vente på første dose av den eventuelt nye vaksinevarianten.

Jeg nevner her mine egne overveielser fordi jeg antar mange andre også nå begynner å vurdere hvordan deres personlige valg bør være rundt hvilke vaksiner, når og hvor ofte de skal ta dem. Noen skal vurdere en tredje dose andre kanskje sin første. Siden vi knapt kan stole på at myndighetene sier noe annet enn at vi bør vaksinere oss så raskt og ofte vi kan, kan det kanskje ha nytte for noen at man deler sine egne vurderinger.

Mitt forsiktige standpunkt er nok foreløpig et ja til koronavaksiner (under noe tvil), men å måtte ta nye doser så sjelden som mulig. Og det å ta en vaksine som knapt virker, som jeg har inntrykk av at ekspertene foreløpig frykter om effekten mot omikron, tror jeg nok jeg (og mange med meg) velger å stå over.

Setter du pris på denne artikkelen og slike perspektiver? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Det eksplosive korona- og vaksinespørsmålet

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon