Caption Oslo 20200416. Kirurgisk mundbind selges over disk på apoteket. Illustrasjonsbilde. Foto: Thomas Brun / NTB
annonse
annonse

Årsaken til at enkelte innvandrergrupper har vært overrepresentert i smittetilfeller og innleggelser under koronapandemien, er sammensatt, ifølge FHI, gjengitt av NTB.

– Dette har bekymret oss, og vi har forsøkt å få mer kunnskap om hvorfor det har vært slik, sier Thor Indseth, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI) og redaktør for rapporten.

Han legger til at det er avgjørende at resultatene fra rapporten må brukes til å bygge tillit mellom myndighetene og innvandrerbefolkningene, og ikke til å henge ut enkeltgrupper eller gi noen skylden for pandemien.

annonse

– Det vil i praksis være å legge skylden på dem som rammes hardest, og slik gi disse personene en dobbel byrde – både sykdomsbelastningen og skyldbelastningen. Rapporten viser at en slik tolkning er feil fordi årsakene er langt mer sammensatt, sier han.

Flere årsaker

Rapporten setter fingeren på en rekke forhold som hver for seg har gitt en beskjeden økt risiko, men som samlet sett har gitt store skjevheter, ifølge Indseth.

– Dette har nok også blitt forsterket ved at mange har fulgt myndighetenes råd om å begrense sin sosiale omgang til de nærmeste, som jo ofte er personer med samme bakgrunn. Fordi smitten vokser eksponentielt, kan derfor en moderat økning i risiko gi ganske store utslag. Man trenger altså bare være noe mer utsatt for å få en mye større eksponering og overrepresentasjon, sier han.

annonse

Blant årsakene som pekes på i rapporten, er at innvandrere har vært bosatt i mer sentrale strøk, hvor smitten har vært høyere, og at flere kan ha en annen referanseramme for koronapandemien enn resten av befolkningen, blant annet fordi de følger med i andre mediekanaler.

I tillegg kan kommunikasjonsutfordringer ha gitt svakere etterlevelse av isolasjon- og karantenebestemmelser, og blant annet språkutfordringer og svakheter i systemene for tolkebestilling kan ha ført til forsinkelser i TISK-systemet.

– Det har sannsynligvis vært en noe svakere faktisk etterlevelse grunnet treghet i når råd er gitt og hvor presist de er forstått og oppfattet, heter det videre.

Sosioøkonomiske forhold som inntekt, utdanning og yrke, og boforhold som trangboddhet og familiestørrelse, har hatt en moderat betydning, mener FHI.

Uklart om ansvarsfordeling

Det er funnet en rekke forbedringspunkter. Blant hovedpunktene er at kommunikasjon fra myndighetene må være enkel, tilpasset og målrettet. Blant annet bør språktilpasninger og gode tolke- og oversettelsestjenester være sentralt i pandemiberedskapen.

Svake norskferdigheter og svak tilknytning til norsk arbeids- og samfunnsliv gir sårbarhet i en pandemi. Det bør derfor legges større vekt på beredskap i tiltak for integrering, slår FHI fast.

– Det synes å ha vært uklarheter i rolle- og ansvarsfordelingen mellom etatene som har ansvar for helse, og etatene som har ansvar for integrering. I enkelte tilfeller har dette ført til at nødvendig tilpasning av informasjon kom for sent eller ikke ble utført, heter det.

Rapporten er skrevet i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon