HAR FÅTT MYE KJEFT: Mattias Fredricson, enhetschef, Socialstyrelsen, Anders Tegnell, statsepidemiolog, Folkhälsomyndigheten och Svante Werger, särskild rådgivare MSB vid torsdagens presskonferens. Foto: Duygu Getiren/TT / NTB
annonse
annonse

Forskere har gått inn i statistikken bak dødeligheten og kaster et nytt lys over dødstallene fra Sverige i 2020.

Narrativet om at Norge valgte “rett” strategi mens svenskene var helt på ville veier, utfordres nå gjennom en studie foretatt av en gruppe norske forskere fra Universitetet i Tromsø, som har sammenlignet dødeligheten i Sverige og Norge under pandemien.

Resultatene av studien er publisert i forskningstidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.

annonse

Tromsø-studien antyder at antallet koronadødsfall i Sverige, rundt 10 ganger så mange døde pr. million innbygger som i Norge, kan være misvisende høyt målt opp mot antallet som døde med korona i Norge i samme periode.

Uvanlig lav dødelighet i Sverige i 2019
I studien pekes det blant annet på at Sverige hadde en større andel eldre enn Norge i utgangspunktet, samt uvanlig lav dødelighet i 2019, og derfor kan de høye dødstallene i forhold til Norge være misvisende, skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

– En vesentlig grunn til at Sverige har høyere dødelighet i 2020 enn Norge, er at den generelle dødeligheten året før, i 2019, var uvanlig lav. I 2020 hadde Sverige derfor et “overskudd” av eldre, syke mennesker. Derfor kan en god del av overdødeligheten i Sverige i 2020 skyldes en forskyvning av dødsfall fra året før.

annonse

Det sier Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved UiT Norges arktiske universitet, og en av medforfatterne i studien.

Svenskene slapp billig unna WW2 og har derfor flere over 80 år
I tillegg peker Olsvik på et annet forhold som kan ha påvirket dødsraten.

– Sverige har en eldre befolkning enn oss. De hadde bedre levebetingelser under krigen og i etterkrigstida, og hadde lavere barnedødelighet enn oss. Derfor har de proposjonsmessig ganske mange flere mennesker over 80 år enn vi har i Norge, sier Olsvik.

Forskerne sammenlignet dødeligheten i de to landene de siste fem årene. De så på det totale antall mennesker som dør per 100 000 innbyggere.

I Norge var dødeligheten stabil fra 2015 til 2019 (dødelighet mellom 14,6–15,1 per 100 000 personer; gjennomsnittlig dødelighet 14,9). Den var lavere i 2020 (dødelighet 14,47) enn fra 2015 til 2019 og gikk slik faktisk ned i koronaåret.

I Sverige var dødeligheten stabil fra 2015 til 2018 (dødelighet fra 17,0 til 17,8; gjennomsnittlig dødelighet 17,1). Dødeligheten i disse årene var nokså lik den i 2020 (dødelighet 17,6)

Ett år skilte seg ut: I 2019 var dødeligheten en god del lavere (16,2) enn de tidligere årene. Dødeligheten i 2020 gikk altså ned i Norge og økte i Sverige sammenlignet med tidligere år.

De observerte overskuddsdødsfallene i Sverige under pandemien kan derfor delvis forklares med forskyvning av dødelighet på grunn av den lave dødeligheten året før, konkluderte forskerne.

annonse

Trykk HER om du vil lese den vitenskapelige artikkelen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon