Forsker Cecilie Hellestveit. Foto: Fredrik Varfjell / NTB
annonse
annonse

Gratulantene var mange, men det var også kritikerne. 

Prisen «Årets navn i akademia» skal gå til «noen som i kraft av sine meninger eller handlinger har gjort seg bemerket og reist eller formet viktige debatter i og/eller utenfor akademia, eller som på annet vis har hatt betydning for akademia som en del av storsamfunnet i 2021».

Det er Khrono som utpeker vinneren.

annonse

– Jeg vil først og fremst takke juryen, jeg er veldig beæret. Jeg anser denne prisen for å handle om det å tørre å stå i noe til man får løftet taket på et tema man mener fortjener å bli diskutert på en annen måte, sa Cecilie Hellestveit da hun mottok prisen fredag, skriver Khrono

Hellestveit er jurist, samfunnsviter og forsker ved Folkerettsinstituttet, hun satte tidligere i høst i gang en debatt om internasjonalisering av akademia. Hun mente at akademia har mistet sitt norske preg.

— De utenlandske forskerne kjenner jo ikke det norske samfunnet og er ikke her for å investere i det. De er her fordi de ikke får jobb på universiteter med størst prestisje, ennå. Noen fagfelt er nå så dominert av utenlandske forskere at det nesten ikke er flere nordmenn igjen blant de ansatte. Altså, hva er poenget med forskning som ikke først og fremst har det norske samfunn som utgangspunkt? sa Hellestveit.

annonse

Det skapte et voldsomt rabalder. Elfenbensnasjonalisme, nonsens, fremmedfrykt, fornærmende, splittende, elitistisk og skadelig for norsk akademia var noen av reaksjonene som kom mot Hellestveit..

— Hun bør gå ut og beklage. Hun bør beklage at hun har sagt at utenlandske forskere ikke er fullverdige, sa Curt Rice. Han var rektor ved OsloMet fra 2015-2020 og er nå tilsatt som rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Etter hans syn burde Hellestveit trekke tilbake uttalelsene hun har gitt i intervju med Khrono.

— Jeg reagerer på hennes kommentarer om utlendinger. De er ikke forskningsbaserte, de er basert på hennes erfaring og på anekdoter. Da er det per definisjon fordommer hun bekrefter eller utvikler.

Men det var Rice som endte opp med å måtte beklage.

Hellestveit var en stolt mottaker av prisen:

– Jeg tenker internasjonaliseringen har veldig mange positive sider, det er en grunnforutsetning i akademia, det er vi alle enige om. Spørsmålet er rammene for det. Det har vært noen år det har gått veldig fort og hvor det har vært en lav takhøyde for å diskutere det. Og jeg tenker at jeg får denne prisen fordi jeg har bidratt til å heve takhøyden for den debatten.

Les også: Universitetsrektor ville ha medieboikott av forsker – nå legger han seg flat

annonse

Juryen skriver dette i sin begrunnelse:

«Cecilie Hellestveit provoserte mange da hun på spissformulert vis stilte spørsmål ved økningen av utenlandske forskere ved norske utdanningsinstitusjoner. Det utløste en større prinsipiell debatt om internasjonalisering og akademisk ytringsfrihet. I denne debatten sto Hellestveit fram som en uredd forsker som med faglig tyngde og velbegrunnede argumenter forsvarte sine standpunkter, også når det stormet som verst og mest usaklig. Selv ikke da hun fikk beskjed om å droppe avtalt undervisning av hensyn til kollegaers angivelige behov for «healing», antok Hellestveit den av mange ettertraktede offerrollen.»

Fremmedfiendtlig

Ikke alle er like glade for at prisen gikk til Hellestveit.

Forsker José Cerca ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er blant dem som er kritiske til årets prisvinner, og mener det hele er støtende.

– Prisen er ikke en Nobel, men det er anerkjennelsen av at man i Norge kan si hva man vil om sine utenlandske kolleger og bli belønnet for det. Jeg har full forståelse for at enkelte felt trenger norske forskere. Men det finnes bedre måter å si det på uten å måtte vifte med nasjonalistiske flagg og ha en fremmedfiendtlig rot, skriver Cerca på Twitter.

annonse

Les også: Borten Moe mener det er «utfordringer» knyttet til ytringsfriheten på norske universiteter

Belønner stigmatisering

Den norske sosiologiprofessoren ved Universitetet i Pretoria, Sør-Afrika, Alf Gunvald Nilsen, utrykker i en tweet at han er svært kritisk til prisutdelingen. Han har også tidligere uttalt seg i internasjonaliseringsdebatten.

– Majoriteten av vitenskapelige stillinger er besatt av nordmenn. Norsk akademia er ekstremt provinsielt, når det gjelder forskningsagenda og hva som ses på som relevant og viktig arbeid, sa Nilsen til Khrono tidligere i år.

Da Khrono tar kontakt med Nilsen for en mer utfyllende kommentar svarer han i en e-post:

– Jeg orker ikke det. Jeg er rett og slett for skuffet over at Khrono velger å hedre stigmatisering av utenlandske akademiske kolleger.

Men de fleste Khrono var i kontakt med uttrykte begeistring og takket Cecilie Hellestveit for hennes engasjement. 

Forsker advarer mot overdreven internasjonalisering av akademia

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon