Illustrasjonsbilde: AFP
annonse
annonse

Endelig, endelig står noen opp som kjenner og som tør omtale de rå sannhetene.

Mannen heter Jens Mjaugedal, og han har arbeidet en mannsalder med bistand. Han har gjort et åpenhjertig intervju med NRK, som forbausende nok kom på trykk. Dette har flere nettsteder omtalt, også Resett. At bistanden har vært et narrespill har jeg selv tidligere argumentert for og rettet sterk kritikk mot det ideologiske korrekte galehuset UD.

Bistandshistorien er lang og har vært oss folket uhyggelig kostbar og politikere og myndighetene meget beskjemmede. Og verst, nær alle har visst det uten å ta affære. (Men knapt det like fantastiske, at angivelig hele 130 land, Kina inkludert, står på Norges unike penge «julegaveliste». En sprø politiker-verdensrekord i å kjøpe seg popularitet, med det generelt pengesløsende UD i spissen. Politisk ikke-edruelig galskap.)

annonse

Stortinget har tillatt dette gedigne narrespillet i årevis; hvilket betyr at en nasjonal vaktmesterjobb har manglet. Med statsminister etter statsminister som må ha visst, men ikke villet bry seg om realitetene. Og som naturlig burde utvist et nasjonalt, mer overordnet ansvar, men som har abdisert. Det siste antagelig for den politiske husfredens skyld i «Stortings-barnehagen» og fremfor alt på grunn av deres eget ønske om å fremstå som Norges utvalgte, de godhetsrepresenterende. Og det har selvsagt noe å gjøre med det «selvbildet» politikerne ønsker, både innenriks- og utenrikspolitisk, av seg selv og av Norge.

Les også: Ugandiske politikere får utdelt biler: – Koster nesten like mye som det vi ga i bistand til Uganda i fjor

For når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Det gjelder oppdrag internasjonalt, gjennom det forsøkt skapte inntrykket av lille Norge som en humanitær stormakt; det selger «bra» innenriks, men preller helt av utenriks, der man ikke like lett lar seg lure.

annonse

Jeg håper Knut Arild Hareide, Kjell Magne Bondevik og andre svulstige politikere som leser dette, forstår de vanvittige mengder bistandsmilliarder som de skamløst har «loppet» oss lettlurte norske skattebetalere og den norske staten for. Penger som mest er gått rett i lommene til de korrupte og deres medløpere, hvorav flere norske, som klart har visst bedre.

Min påstand har lenge vært at om 10% av midlene når de fattige, de reelt trengende, så er det omtrent alt. Med neste års statsbudsjett på ca 40 milliarder (Finland gir til sammenligning ca 1 milliard) betyr det i så fall at ca 36 milliarder for Norge er bortkastet, en vanvittig sløsing. I løpet av årene, kanskje 1000 milliarder, for å kunne pretendere lille naive Norge som en humanitær verdensmakt. Norge fortjener utvilsomt den beskjemmede tittelen «Verdensmester i svulstighet».

For å få frem det relative, nevner jeg Finland med sin ene milliard. Om vi hadde brukt 4 milliarder hadde vi ikke vært noen internasjonal sinke. Desto mer som bistanden ikke virker, ja til dels virker negativt. En afrikansk representant ba Norge om å ligge unna, bistanden arbeider mot hensikten som er å gjøre landene selv-bærende.

Alle vet det ikke er dokumentert effekt av de norske milliardene, og Mjaugedal snakket om bistandssirkuset som totalt urealistisk – samt om ikke å kaste perler for svin; uten å kunne misforståes. For KrF, frontpådriveren for u-hjelp, var 1% av Norges nasjonalprodukt det årlige målet, tilsvarende nå rundt 40 milliarder. Men 0,1% og 4 milliarder hadde vært mer korrekt. Snakk om forskrudd, stormannsgal og snillhetspretenderende politikk, med tellende resultater nær null.

Les også: Tybring-Gjedde: – Norske bistandsmilliarder ødsles vekk og havner ofte i feil hender

Dog UDs mål synes, størst mulig organisasjon og størst mulig budsjett, for å tro som amerikanerne, at det er mulig å skape demokrati og velfungerende stater der islam regjerer; dvs. totalitære styresett som ikke lar seg forandre i vår levetid. FN leverer villig bestillingsrapporter og liker seg som mellomledd for fordeling av bistandsmidler. Det blir imidlertid neppe mindre korrupsjon av det, tvert imot tipper jeg. Med UDs dovenskap og overfladiskhet er det kanskje like greit å bruke FN, for da kan vi iallfall spare mange dyre  statsansatte. Men til FN er også totalt 4 milliarder mer enn nok.

Mjaugedal traff en flerårig FN-representant med ansvar for FNs flyktningeorganisasjon i Somalia. Vedkommende var angivelig uten reell bakkekontakt, les selv. Men «han kunne sikkert skrive interessante rapporter…», var Mjaugedals underfundige bemerkning.

Nå har vi fått en ny statsminister med utfordringen; nemlig endelig nedskalering av slik politisk oss fordyrende humbug. Og det uten lenger å måtte ta hensyn til KrFs svulstige mas. En helt skamløs skandale som nå endelig og offentlig er eksponert. Så nå har Jonas Gahr Støre bare det helt enkle igjen – å sette tåen til for åpent mål. Og UD blir nedskalert til landets beste, ikke sant?

annonse

UD-topp slakter norsk bistand: – Gøy, men bortkastet

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon