Det advares mot at Bosnia kan brytes opp og ny krig oppstå. Kan EU-medlemskap være løsningen?
Å lokke med EU-medlemskap har vært forsøkt i tjue år for å få politikere i Bosnia til å begrave den etniske stridsøksen og gjennomføre sentralisering og reformer. Men mistenksomheten og fiendtligheten består etter krigen fra 1992-95 som medføre 100.000 drepte og to millioner fordrevne i et land på bare fire millioner mennesker.
Bosnia har vært et de facto protektorat med internasjonalt overherredømme og mandat til å avsette politikere og vedta lover. Men siden 2006 har disse fullmaktene i hovedsak vært begravet i en skuff.
De siste årene har serbiske politikere blitt mer tydelige på at de ønsker å frigjøre seg fra Bosnia, noe som også var målsettingen deres under krigen fra 1992-95.
Tidligere i desember [1] vedtok parlamentet i Republika Srspka, en av to delrepublikker i Bosnia, å skrive lover som innen seks måneder henter tilbake kompetanse over forsvar, politi, etterretning og andre funksjoner som ble overført til staten Bosnia-Hercegovina etter internasjonalt press.
Vedtaket regnes som et steg i retning full løsrivelse. Fra bosniakisk (muslimsk) hold trues det med ny krig [2] om dette grepet blir en realitet. De krever forsterket innsats og press fra EU og Nato mot serbiske politikere. De antar at Russland og Serbia vaker i kulissene og oppmuntrere den bosnisk-serbiske lederen Milorad Dodik til å være på offensiven.
EU er ikke enig med seg selv om veien videre. EU-landene Slovenia og Ungarn har holdt god kontakt med serbiske politikere i Bosnia. Kroatia spiller også en rolle som ikke alltid verdsettes i Bosnias hovedstad Sarajevo.
Spenningene har også ført til fornyede krav fra bosniakiske politikere og sivilsamfunn om å forserer prosessen mot EU-medlemskap for Bosnia. Men lysten i EU på å ta inn et dysfunksjonelt land med utstrakt korrupsjon er liten. Det gjenspeiles ikke minst i Ungarn.
I en tale i Budapest torsdag tok Ungarns statsminister Viktor Orban opp den politiske uroen i Bosnia.
– Jeg gjør mitt beste for å overbevise Europas ledere om at til tross for at Balkan er lengre unna dem enn det er fra Ungarn, så vil måten vi håndterer sikkerheten i en land der det bor to millioner muslimer spille en nøkkelrolle for deres sikkerhet også, uttalte han ifølge Al Jazeera [3].
Orban talsmann Zoltan Kovacs fulgte opp på Twitter.
– Utfordringen med Bosnia er hvordan man skal integrere et land med 2 millioner muslimer, skrev han.
The challenge with Bosnia is how to integrate a country with 2 million muslims.
— Zoltan Kovacs (@zoltanspox) December 21, 2021 [4]
Uttalelsene har medført beskyldninger om rasisme. Stormuftien i Sarajevo, Husein Kavazovic, kalte uttalelsen «fremmedfiendtlig og rasistisk». Den bosniakiske representanten i Bosnias tredelte presidentskap, Sefik Dzaferovic, kalte Orbans uttalelse «skammelig»
Også på Twitter har mange med muslimsk bakgrunn fra Bosnia reagert.
– Bosnia har vært inkluderende i århundrer, svarer en kvinne som svar. Hun lurer på om talsmannen noensinne har besøkt Bosnia.
Sincere question, have you ever visited Bosnia or met a Bosnian? You’re very and warmly welcome to a country that has been inclusive for centuries and which values mirror those of good, kind, hardworking and honest Hungarians for example.
— Amina Agovic (LLD) (@aagovic) December 21, 2021 [5]
Setter du pris på Resett?
VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826SMS “Resett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474