Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) og Stortingets direktør Marianne Andreassen. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse

– Dette spørsmålet må rettes direkte til stortingspresidenten, sier direktør Marianne Andreassen til Resett.

Men Masud Gharahkhani vil ikke svare.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har sagt offentlig at han reiste til Iran i 2002. Der møtte han sin fremtidige kone. De giftet seg i 2010. Gharahkhani har til tross for gjentatte purringer ikke besvart Resetts spørsmål om 1) han reiste med iransk pass i 2002. 2) Om han har reist til Iran mens han har vært Stortingspresident. 3) Om han fortsatt har iransk pass.

annonse

Spørsmålet er aktuelt fordi PST regner Irans etterretning som en trussel mot Norge og mot iranere som oppholder seg i Norge.

Iran er et land som spesielt fremheves i PSTs årlige trusselvurderinger. I den siste åpne utgaven fra 2021 er Iran omtalt i flere sammenhenger.

Blant annet står følgende:

annonse

«Kina, Iran og andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Denne aktiviteten vil de videreføre i 2021. Formålet vil være å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon.»

– Enkelte autoritære land, deriblant Iran, bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Formålet med dette er å nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. Det brukes mange ulike metoder for både å kartlegge og nøytralisere, blant annet trusler. PST kjenner til tilfeller der norsk-iranere har blitt utsatt for trusler og andre ubehageligheter i Norge og på reiser utenfor Norge, uttalte kommunikasjonssjef Trond Hugubakken til Resett i slutten av november.

Les også: Stortingspresidenten har bakgrunn fra et land med aktiv etterretning mot Norge, sier PST (+)

Iran har særlige regler knyttet til hvem de betrakter som iranske statsborgere.

Landinfo skriver i et notat om Iran og statsborgerskap at alle personer «født i og utenfor Iran, hvis far er iransk», anses som iranske statsborgere.

Videre:

«Iran anerkjenner ikke dobbelt statsborgerskap, og anser iransk borger med annet statsborgerskap som kun iransk (Croft 2006; IRB 2004; IRB 1999). Men på grunn av den store emigrasjonen fra Iran etter den islamske revolusjonen i 1979, har svært mange iranere og deres etterkommere ervervet statsborgerskap i andre land. I praksis løser iranske myndigheter dette ved å kreve at de med dobbelt statsborgerskap må benytte iransk pass ved inn- og utreise fra Iran.»

Ut fra det som er kjent fra Landinfo og som bekreftes fra andre kilder, vil Masud Gharahkhani av iranske myndigheter fortsatt regnes som iransk statsborger siden han er født i Iran, dette forsterkes av at hans far også er iransk. Dermed vil han ha måttet skaffe seg iransk pass før han foretok ferieturen til Iran i 2002. Han har slik sett anerkjent sin egen status som iransk statsborger.

annonse

Resett mente dette er relevant informasjon som offentligheten bør kjenne til og stilte stortingspresidenten en rekke spørsmål per epost. Han har til tross for gjentatte purringer ikke besvart våre henvendelser. Følgende spørsmål er blant annet stilt.

– Har du iransk statsborgerskap i tillegg til ditt norske?

– Har du iransk pass?

– Brukte du iransk pass da du besøkte Iran i 2002?

– Hvor mange ganger har du besøkt Iran siden 2002 og hvilket pass brukte du ved disse eventuelle besøkene?

– Når besøkte du Iran siste gang?

annonse

Masud Gharahkhani har ikke besvart henvendelsene til tross for purring. Resett har også kopiert inn Arbeiderpartiets generalsekretær Kjersti Stenseng og Arbeiderpartiets pressesjef på Stortinget Jarle Roheim Håkonsen. Ingen av dem har heller tatt kontakt for å oppklare saken.

Les også: Stortingspresidenten vil ikke svare på om han dro på ferie til Iran med iransk pass

I fravær av svar fra Masud Gharahkhani og Arbeiderpartiet har Resett henvendt seg til Stortingets administrasjon med spørsmål vedrørende sikkerhetsrutiner på Stortinget og hvilken rolle PST og andre norske sikkerhetsmyndigheter spiller. Det er Stortingets direktør, Marianne Andreassen som besvarer våre spørsmål.

Resett tar ikke stilling til om svarende er oppklarende eller ikke, men vi gjengir spørsmål og svar i sin helhet.

Etter Sikkerhetsloven er stortingsrepresentanter fritatt for godkjent sikkerhetsklarering for tilgang til gradert informasjon. Resett lager en sak på Stortingets sikkerhetsrutiner og har noen spørsmål vi håper dere kan svare på.

– Gjør Stortingets administrasjon noen egne vurderinger om stortingsrepresentantenes sårbarhet for å bli kompromittert?

– PST har ansvaret for å vurdere stortingsrepresentantenes sårbarhet. Vi samarbeider godt med PST i slike spørsmål og sikkerhetsmessige forhold.

– Hvem har ansvaret for å varsle sikkerhetsmyndighetene dersom det fattes mistanke om sikkerhetsbrudd på Stortinget eller blant stortingsrepresentanter?

– Vi samarbeider godt med alle sikkerhetsmyndighetene i alle forhold rundt sikkerhet og har kontakt med relevante sikkerhetsmyndigheter avhengig av type problemstilling.

– Til hvilket nivå har Stortingsrepresentanter tilgang til gradert materiell? (Topp hemmelig, hemmelig etc) Varierer dette etter hvilken rolle og komite de er medlemmer av?

– Stortingerepresentanter er å anse som sikkerhetsklarert i kraft av sitt verv. De er likestilte og har i kraft av stortingsvervet like muligheter til høyeste graderte informasjon, svarer Andreassen.

– Får stortingsrepresentanter obligatorisk eller frivillig sikkerhetsbrief av eksempelvis PST og/eller NSM?

– Administrasjonen samarbeider med PST og NSM om en felles sikkerhetsbrief til partigruppene.

– Må stortingsrepresentanter melde fra når de reiser til utlandet? Eller er det visse land de er pålagt å melde fra om de drar til?

– Representantene har ingen generell meldeplikt når det gjelder reiser. Presidentskapet godkjenner alle komitéreiser etter søknad fra komiteene, både innenlands og utenlands. Administrasjonen holder oversikt både over komitereiser og reiser for de faste medlemmene knyttet til de parlamentariske delegasjonene Stortinget er medlem av.

– For partipolitiske eller private reiser er det ingen meldeplikt, men representantene må forholde seg til klare retningslinjer når det gjelder bruk av Stortingets IT-utstyr og andre forhold knyttet til IT-tjenester på reise. Det gjelder også på private reiser. Her er det bl.a. restriksjoner knyttet til land.

– Har Stortinget oversikt over hvilke representanter som har dobbelt statsborgerskap og eventuelt utenlandsk pass?

– Hvilket statsborgerskap og pass representantene har er et forhold som representantene selv må svare på.  Det er etter norsk lov tillatt å ha dobbelt statsborgerskap.

– Har Stortingspresident Masud Gharahkhani iransk pass? Har han foretatt reiser til Iran mens han har vært innvalgt på Stortinget?

– Dette spørsmålet må rettes direkte til stortingspresidenten, svarer direktør Marianne Andreassen.

Det har Resett gjort. Men uten å få svar.

På ferie

Like før julaften ble det kjent at Masud Gharahkhani droppet det siste stortingsmøtet før jul og hadde dratt på ferie. Til kritikken som kom blant annet fra FrPs Erlend Wiborg hadde Stortingspresidenten denne kommentaren:

– Familiens ferie sammen var avklart lenge før det ble aktuelt at jeg skulle bli stortingspresident. På ferien skal vi også skal møte familie vi ikke har sett på tre år som følge av pandemien.

Etter det Resett kjenner til er det til Tyrkia Gharahkhani har reist. Det er et vanlig møtested for iranere siden Tyrkia ikke krever visum for iranske borgere.

Setter du pris på denne artikkelen? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Lot andre ta stortingsavslutningen: Har dratt på ferie til Tyrkia for å møte familie

 

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse