Harald Stanghelle. Foto: Tore Meek / NTB scanpix POOL
annonse
annonse

Dette spørsmålet stiller jeg meg når jeg leser Harald Stanghelles siste kommentar om migrasjon til Europa. Svaret er nok et ganske tydelig ja.

Aftenposten-kommentatoren problematiserer nemlig noe så essensielt for vesteuropeiske land i det 21. århundre som innvandringsregulering.

– Lidelse er blitt for ubehagelig for oss, hevder han, og viser til migranter og flyktninger i nød, og de mange dødsfallene og drukningene som finner sted på migrantenes strabasiøse ferd mot europeiske velferdssamfunn.

annonse

– Våren og sommeren 2015 så vi en oppvisning i humanitet. Nå dreier konkurransen seg om å vise strenghet, skriver Stanghelle.

Harald Stanghelle går i sin kommentar ut med støtte til pave Frans og sistnevntes kritikk av europeiske staters innstramninger i innvandrings- og asylpolitikken de siste årene. Han presterer også å støtte seg på pave Frans’ utspill om at europeiske lands innvandringspolitikk kan sammenlignes med nazistenes og Stalins ugjerninger.

– Det utspiller seg groteske menneskelige tragedier i Den engelske kanal, i Middelhavet, på det korte sjøstykket mellom Tyrkia og Hellas samt ved grensen til Polen. Men Europa har tankevekkende raskt lært seg å fraskrive seg alt ansvar og fortrenge den menneskelige lidelsen. Både ansvar og lidelse er blitt for ubehagelig for oss. For uhåndterlig, kanskje, skriver Stanghelle.

annonse

Les også: Resett angripes fra begge ytterkanter – sånn må det være

Høystemte ord

Aftenposten-profilen knytter høy innvandring av flyktninger og migranter til «humanisme» og «demokratiske verdier».

– Da Europa fikk en flyktningkrise i fanget, var det knapt noen grense for høystemte ord om nedarvet humanisme og demokratiske verdier. Seks år senere er det larmende taust om hvilke verdier som står på spill ved ensidig å satse på den «Festning Europa»-linjen som trumfer alt annet, skriver han.

– Utfordringene lar seg ikke fjerne ved politiske trylleslag. Det kan heller ingen kreve av våre ledere. Det vi imidlertid kan kreve, er å få til en ærlig samtale om både brutaliteten og devalueringen av humanismen som følger av den strategien Europas demokratier nå har valgt.

Kommentar

Stanghelles kommentar er fullstendig blottet for en erkjennelse av de enorme konsekvenser veldig høy innvandring fra Afrika og Midtøsten har hatt for vesteuropeiske land, og ikke minst de enorme kostnadene for våre velferdssystemer.

Asyl- og flyktninginnvandringen er nok skremmende mye mer kostbar enn det folk begriper og vet. Flere anslag er gjort, og det er ikke godt å si hvilket anslag som er mest korrekt. Det dreier seg om alt fra mange titalls til hundrevis av milliarder i året. En flyktning som innvandrer til Norge har i snitt livsløpskostnader på 20 millioner. Det blir 60 milliarder nye kroner i livsløpskostnader hvert eneste år, bare for å hjelpe 3000 kvoteflyktninger til Norge. Det er helt enormt, og en tikkende bombe for velferdssamfunnet.

Vi har da ikke tatt for oss andre konsekvenser. Problemer med kulturelle spenninger, fragmentering, segregering, islamisme og ytterliggående religiøse holdninger. Utviklingstrekk som bryter veldig med det tillitsfulle og sterke fellesskapet vi er vant til i nasjonalstaten Norge, og alt det som gjør oss til et trygt samfunn.

annonse

Dessuten er det uærlig å redusere flyktninger og nød til et spørsmål om innvandring. Dette med å se innvandring og flyktninghjelp nærmest som synonymer er særdeles uheldig, både for vesteuropeiske land og for den store majoriteten av flyktningene i verden, som ikke klarer å rikke seg fra flyktningleirene.

Nærområdehjelp

Det åpenbare svaret på flyktningproblematikken er naturligvis en kraftig opptrapping av flyktninghjelpen i nærområdene til krig og konflikt, for å heve livskvaliteten i de elendige leirene, og sikre at så mange som mulig av flyktningene har en mest mulig verdig tilværelse i tiden de ikke kan returnere til sine hjem. Målet må til syvende og sist være at de også returnerer når det er trygt. Når man i stedet har valgt en strategi der noen flyktninger, veldig få i det store bildet, men mange i Europas perspektiv, innvandrer permanent til noen generøse velferdsstater, gjøres dette vanskelig. 

Det er også veldig sjelden at europeiske ledere vedkjenner seg at de rett og slett bidrar til at migranter drukner i Middelhavet, fordi de opprettholder og nekter å utfordre dagens asylsystem, der du kan kreve asyl bare du klarer å karre deg, som oftest på ulovlig vis, inn på et lands territorium. Det er jo naturligvis et incentiv for disse farefulle ferdene. Båtmigrantene vet at asylsystemet gir dem rettigheter og tilgang på europeiske honningkrukker.

Les også: Integrerte innvandrere må inkluderes – for nasjonalstatens skyld

«Demokratiske verdier» og «humanisme»

annonse

Det er svært vektige argumenter for å gjøre generell flyktninghjelp til et spørsmål som i all hovedsak dreier seg om nærområdehjelp, og å fjerne retten til å søke asyl i Europa. Disse argumentene er betydelig mer vektige enn Stanghelles diffuse prat om «demokratiske verdier» og «humanisme». Dette er jo ikke et spørsmål om solidaritet eller ikke. Å hjelpe flere av de svakeste, som ikke har mulighet til å smugle seg til Europa, er naturligvis også humant. Og hva har egentlig dette med den liberaldemokratiske styringsmodellen vår å gjøre? Folk i Europa må jo få bestemme selv om vi ønsker kraftige demografiske omveltninger eller ikke. Det er jo det vårt konstitusjonelle folkestyre dreier seg om. 

Det er veldig få som mener at Norge og Europa skal lukkes fullstendig for alle former for innvandring, og som ikke vil hjelpe reelle flyktninger i nød så godt vi kan. Men at europeiske stater har blitt mer realitetsorienterte, og at politikere får økt forståelse for at vilkårlig masseinnvandring ikke er en spesielt treffsikker måte å hjelpe flyktninger på, og utløser en særdeles radikal omveltning, det er et sunnhetstegn. Det bør gi håp til en konservativ sjel. Harald Stanghelle er ikke det.

Hvorfor konservatisme?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon