Statsminister Jonas Gahr Støre i spissen for den nye regjeringen. Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Hvis de ikke har brød, så kan de spise kaker. Det svarte den franske dronningen da sultne undersåtter tryglet om brød.

Det var Frankrike i 1789. Den franske revolusjon begynte med uår, eller klimakrise som det heter i dag. I Norge er året kjent for Storofsen, den verste flomkatastrofen i manns minne. Vinteren 1789 hadde vært veldig kald, men med lite snø, det førte til at telen stakk dypere. Så kom våren med langvarig regn, da ble grunnen vasstrukken, om sommeren ble det varmt og fuktig. Alt tydet på et perfekt år for bøndene. Men brått kom nedbøren igjen og det regnet i sammenhengende to uker. Bekker og elver gikk i flom. 

Frankrike opplevde også ekstremvær, avlingene slo feil og det ble hungersnød. Men det var for vanlige folk. Eliten bodde i slott med søyler og marmortrapper, hadde praktfulle hager med fontener og greske statuer. De levde over evne, alt arbeide ble utført av tjenere som bukket og neiet. Eliten hadde egne regler og betalte ikke skatt.

annonse

Det sies at dronning Marie Antoinette ikke sa dette om kaker, men likevel kunne det virke sannsynlig. Ikke ulik våre politikere, de med pendlerboliger og proformahybler. De synes ikke økte strømpriser er noe å bry seg om. Det er nok riktig det, i deres liv. Politikere har skapet fullt av kaker. Strømregningen er for dem det samme som en tur på kjøpesenteret eller en halv tank på båten. Men vanlig folk har lite igjen før neste lønning og for dem er en økt strømregning det samme som å få redusert levestandard. Prøvelsene for vanlige folk har stått i kø i snart to år, men politikere og offentlige ansatte slipper å bekymre seg, de får lønnen på samme tid, uansett. 

Les også: Gunnar Stavrum i Nettavisen: – Høye strømpriser er en politisk bestemt ekstraskatt som plyndrer vanlige folk

Men det ser ikke ut som om våre politikere vil la oss slippe med prøvelse. De forsyner seg fra vanlig folks hardt opptjente lønninger, og sier at det ender i statskassen og pengene kommer oss alle til gode. Staten tjente i fjor rundt tretti milliarder kroner på salg av strøm, til sammenligning er det ti milliarder kroner mindre enn hva de gir bort i u-hjelp. Rettere sagt, de tar fra de fattige i rike land og gir til de rike i fattige land. 

annonse

Statsminister Jonas Gahr Støre var heller ordknapp i sin nyttårstale om det som opptar vanlig folk: «Og på toppen av det hele har strømkrisen lagt stein til byrden for mange» og «forstå hvor utrygt det er å lure på om du har råd til å betale strømregningen». 

Les også: Storbyer tjener milliarder på rekordhøy strømpris – Nå blir det utbytte-fest

Foto: Torstein Bøe / NTB

Han kalte det «krise», men strømprisen er Støre selv ansvarlig for. Hadde han fjernet momsen så ville krisen ha blitt redusert med en fjerdedel. Når det normalt koster ti til tyve øre for en kilowattime, så blir det krise for vanlige folk når Gahr Støre selger den til flere kroner.

Men for han selv og regjeringen så blir det utbyttefest. Han nevner for øvrig «klimakrise» to ganger i talen. Det vanskelig å vite hvilken av krisene som er mest konstruert. Eller om de kanskje hører sammen? Det grønne skifte er ikke økonomisk bærekraftig så lenge det finnes billigere alternativer. Men det kan endres om politikere gjør noen krumspring slik at det billige blir dyrt. Nå skal vanlige folk lære at strøm ikke er et gode som tilhører oss innbyggere. Det går fort når skyhøye strømregninger dukker opp i postkassen. Da blir vi tvunget til å spare på strømmen. Men det er en annen ting som politikere glemmer å nevne. Med høy strømpris så blir vindkraft og solkraft «lønnsomt».

Arbeiderpartiet som engang skulle være partiet for nettopp arbeidere har endt opp med å bli et eliteparti for statskapitalister. 

Hans Andreas Limi (FrP): – Vi ønsker en «krisepakke» for vanlige folk (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon