Boka introduserer en for mange ukjent synsvinkel på temaet klima, og bør derfor kunne leses av alle, uansett hvilket syn man måtte ha på forhånd, skriver Jon Gulbrandsen om boken "Klimaskepsis - Illusjonen om det grønne skiftet".
annonse

Bokanmeldelse

Rögnvaldur Hannesson (f. 1943) er pensjonert økonomiprofessor fra Norges Handelshøyskole.  Han er en internasjonalt anerkjent spesialist i ressursøkonomi, makroøkonomi og økonomisk politikk.

Hannesson har tidligere publisert ca. 100 vitenskapelige artikler og seks bøker.

annonse

Nå har han gitt ut boka «Klimaskepsis» på Resett Forlag.

Klimavariasjoner har vært et hett debattema i over 30 år, og hvor debatten har dreiet seg om i hvor stor grad klimaet varierer som et resultat av solsykluser, vanndamp, naturlige og menneskelige CO2-utslipp.  Den politiske delen av debatten ble avsluttet av Gro Harlem Brundtland, den fortsatte i de naturvitenskaplige miljøene i noen år til, men føres i dag i stor grad utenfor det offentlige rom.

Hannesson analyserer klimadebatten og det såkalte «grønne skiftet» fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, fordi til syvende og sist er dette «et spørsmål om vinning og tap» som han sier.

annonse

For en naturviter er dette litt av en øyneåpner, fordi Hannessons analyse koker det hele ned til hva det er praktisk mulig å gjøre i en verden som er delt i to, uavhengig av hva en måtte ønske seg; rike i-land og fattigere u-land som kjemper for å oppnå en høyere levestandard, og dette kan de ikke gjøre ved hjelp av fornybar energi – dertil er fornybar energi for dyr, for upålitelig og for plasskrevende.

Men det er også et økende energibehov i i-landene, og den samme betraktningen vil også gjøre seg gjeldende der fordi det er «en grense for hva en kan koste på seg av råflotthet, og den grensen er kanskje ikke så langt unna.»  Andre løsninger, slik som å «bo tett, gå og sykle i stedet for å kjøre bil, spise fisk og vegetarmat,» synes Hannesson er så ubetydelig at han velger å ikke kommentere det.

Miljøbevegelsen får sitt pass påskrevet, både på grunn av sin motstand mot atomkraft, som Hannesson viser er den eneste farbare veien for å øke kraftproduksjonen, og for sin motstand mot for eksempel ‘fracking’: Når USAs CO2-utslipp har stått på stedet hvil siden 70-årene, og endog falt svakt de siste årene, så er dette blant annet et resultat av skifergassrevolusjonen og ‘fracking’.

Og motsatt; når miljøbevegelsen i stedet ønsker seg mer solkraft, så later de til å ha gått glipp av at mesteparten av solcellepanelene produseres i Kina, i fabrikker som går på kullkraft.  Det samme gjelder elbiler som krever seks ganger mer mineraler enn fossilbiler, og å utvinne mineraler er langt fra noen grønn industri – heller tvert om.  Det grønne skiftet bør derfor, etter Hannessons mening, kanskje heller kalles «det skitne skiftet».

Men så til kardinalspørsmålet; er det negativt dersom jorda skulle bli litt varmere?  Hannesson påpeker at vi vet at varmere vær og høyere CO2-nivåer vil gjøre livet lettere å leve, blant annet fordi det vil bli lettere å produsere mat, og særlig gjelder dette nasjoner som ligger langt mot nord. Og «tenk om den globale oppvarmingen utsetter eller endog forhindrer en ny istid?», et scenario også IPCC har beskrevet i sin Fifth Assessment Report.  Et dystert budskap?  Nei, mener Hannesson.

Klimaskepsis – Illusjonen om det grønne skiftet

Hannesson stiller også høyst relevante spørsmål, slik som at de menneskelige CO2-utslippene gikk ned under Corona-nedstengingen, mens det atmosfæriske nivået av CO2 krabbet ufortrødenent videre oppover som om ingenting hadde skjedd.  Eller hvorfor Klimapanelet av en eller annen grunn omtaler perioden 1850 – 1900 som «førindustriell tid».

Om det berømmelige «togradersmålet» har Hannesson dette å si: «Det ligger ingen vitenskapelig analyse bak togradersmålet.  Klimaforskere omtaler dette som et politisk mål, mens politikere omtaler det som et vitenskapelig mål.»  Det siste er en tankevekker, i alle fall for undertegnede.

Kritikere vil sikkert finne innvendinger mot Hannessons overfladiske behandling av den naturvitenskapelige siden av debatten, men igjen, nå er Hannesson samfunnsøkonom, og han fører hovedsakelig argumentene sine på denne arenaen, og argumentene hans taler for seg selv.

annonse

Jeg anbefaler boka til alle dem som ønsker seg et litt mer nyansert syn på klimaspørsmålet enn det man til daglig hører i det offentlige rom.  Boka introduserer en for mange ukjent synsvinkel på temaet klima, og bør derfor kunne leses av alle, uansett hvilket syn man måtte ha på forhånd.

Bitcoin i 2022: Begynnelsen på slutten, eller slutten på begynnelsen? (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse