Fra et av Frihetsforbundets samlinger i 2021. Her fra besøket Medlien gård. Foto: Privat
annonse
annonse

Først var det Norsk vegansamfunn, så fikk Ateistene samme beskjed – nå er det Frihetsforbundet som har fått avslag på å bli registrert som livssynssamfunn.

Derved blir forbundet ikke berettiget til statsstøtte, slik religiøse organisasjoner og Human-Etisk Forbund får.

Støttebeløpet per medlem er ca. 1300 kroner. Beløpet tas over statsbudsjettet og hentes fra skattebetalerne. De skattebetalerne som ikke er medlem av et godkjent tros- eller livssynssamfunn går glipp av disse pengene tilbake fra skatten. Det gjelder nå mer enn 2000 medlemmer av Frihetsforbundet.

annonse

Frihetsforbundet skiftet navn fra Ytringsfrihetsforbundet (YFO) i 2020. YFO ble stiftet i 2018 og søkte også om å bli registrert som livssynssamfunn. Fylkesmannen avslo og anken til Barne- og familiedepartementet ble også avslått. YFOs president, Helge Lurås, mente avslaget ikke ble gjort i god tro.

– Vi er overbevist om at YFOs formål og kvalifisering ikke skiller seg fra andre godkjente livssyn som Human-Etisk Forbund og Humanistforbundet. Men YFOs vedtekter og beskrivelse av livssyn var mer detaljerte, og forpliktet oss til å gjøre ting. Disse aktivitetene, listet opp i vedtektene, har staten så brukt mot oss for å hevde at YFO, som Fylkesmannen skriver i sitt avslag, er et «interessefellesskap for personer med sammenfallende politiske synspunkter», skrev han i en kronikk i 2020, som tok for seg avslaget fra staten.

Lurås mente YFO hele tiden eksplisitt var en humanistisk livssynsorganisasjon, og at departementets påstand om at det å kjempe for ytringsfrihet ikke var i samsvar med et livssyn var en feiltolkning av den vestlige humanismen, hvor nettopp ytringsfriheten har stått sentralt.

annonse

– Dette [YFOs livssyn] er en klassisk humanisme slik det er utviklet i vestlig tradisjon. En humanisme som YFO fullt ut har lagt til grunn hele tiden. At vi også vektlegger og presiserer ytringsfriheten som en del av humanismen, burde ikke blitt brukt mot oss, skrev Lurås.

Han mente at «departementet har valgt å misforstå oss på dette punkt. For å klargjøre at våre medlemmer er del av klassisk vestlig humanisme hvor enkeltmenneskets frihet står sentralt, har vi endret navn til Frihetsforbundet med virkning fra 11. desember 2020. Vi har også endret vedtektene og klargjort enda tydeligere hva livssynet går ut på. På bakgrunn av dette vil vi søke Fylkesmannen om støtte og ny behandling av vår søknad for 2020.»

Nå foreligger altså svaret fra Statsforvalteren i Oslo og Viken, og det ble avslag også for Frihetsforbundet. De skriver følgende i avslagsbrevet som Resett har sett:

Det fremkommer av nettsiden deres at formålet med Frihetsforbundet er å gi medlemmene en felles ramme og følelse av tilhørighet rundt det å tenke og snakke fritt. Videre presiseres det at forbundet vil søke å rekruttere nye medlemmer, og vil opptre støttende overfor ikke-medlemmer som verdsetter fri tanke og tale. Medlemsmøtene som annonseres på nettsiden og på sosiale medier, er i stor grad møter hvor tema er kritikk av Islam. For eksempel inviterte samfunnet til samtale med grunnlegger av Ex-Muslim Norway, og til «bokbad» hvor forbundets president og styreleders egne bøker om Islam-kritikk var tema.

Til tross for navnebyttet og en presisering av vedtektene kan vi ikke se at forbundet har endret seg fra i hovedsak å være opptatt av ytringsfrihet og nasjonalkonservatisme. I tillegg fremstår kritikk av religionen Islam å være et av hovedformålene med forbundet. Etter trossamfunnsloven vil sammenslutninger som i hovedsak driver politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmessig virksomhet, falle utenfor lovens definisjon av livssynssamfunn. Det samme gjelder dersom sammenslutningen har som formål å bekjempe religion.4

Frihetsforbundet oppfyller med dette ikke kravene til et livssynsamfunn etter trossamfunnsloven § 1.

Reagerer

Helge Lurås sier til Resett at avslaget kom overraskende.

annonse

– Jeg har faktisk hatt tro på at norsk forvaltning og byråkrati følger norsk lov og gjeldende forskrifter og ikke tillater seg å forskjellsbehandle ut ifra hvem man liker eller ikke. Slik kan det i det minste virke, sier Lurås og fortsetter:

Vedtektene våre og livssynet i Frihetsforbundet mer eller mindre identisk med det som godkjente og støtteberettigede organisasjoner som Human Etisk Forbund og Humanistforbundet har. Dette omgår Statsforvalteren fullstendig i sitt avslagsbrev.

Han mener dette avslaget bekrefter at staten ikke har behandlet søknaden slik de er forpliktet til.

– Hvis man oppfyller kriteriene slik de er nedfelt i lov og forskrifter, er staten forpliktet til å gi støtte. Det skal også likebehandles mellom tros- og livssyn. Men det er åpenbart langt lettere å bli registrert som trossamfunn. Da er det ingen kritiske spørsmål rundt hva troen inneholder. Det virker nesten som om staten mener det er riktig å gi støtte til fullstendig absurde religiøse forestillinger og også rent kvinnefiendtlige trosretninger enn til humanistiske organisasjoner som tror på grunnleggende vestlige verdier, sier Lurås, og påpeker at i loven er tros- og livssyn likestilt og har vært det siden 1970-tallet.

Han mener videre at påstandene om at arrangementet «i stor grad møter hvor tema er kritikk av islam» ikke stemmer.

– Av ni annonserte arrangementer i 2021, hvor det i tillegg var vanskelig å gjennomføre på grunn av restriksjoner på hvor mange som kunne møtes, kan kun to av dem sies å ha noe tema knyttet til islam, sier Lurås.

– At de trekker frem et arrangement kalt «livssynsamtaler og bokbad» hvor temaet var Shurikas og min bok Islam. Sannheten om Muhammed og hans religion er påfallende og viser hvordan Statsforvalteren leter etter argumenter for å avslå søknaden.

Lurås påpeker at saksbehandlerne neppe har lest boken. Han mener den ikke er en «kritikk» islam, men snarere en faktuell beskrivelse, nesten som en lærebok.

– Noen foreslo vi skulle kalle den «Islam for dummies». Det er en bok med beskrivelse av islam slik den oppsto og om Muhammeds egenskaper som politisk og religiøs leder.

– Statsforvalteren bruker i tillegg mot oss at Cemal Knudsen Yucel fra Ex-Muslims of Norway var invitert til et av de digitale møtene våre. Da må man lure på hva de egentlig tenker. For Cemal har nettopp blitt tiltrukket av den vestlige humanismen og har blant annet derfor fått et annet syn på islam. At de det hele tatt tør å diskvalifisere Frihetsforbundet på et slikt grunnlag av at vi snakker med frafalne muslimer, er nesten utrolig, sier Lurås.

Artikkelen fortsetter.

Cemal Knutsen Yucel med på digitalt medlemsmøte med Frihetsforbundet. Skjermbilde YouTube
annonse

Lurås påpeker at de fleste av arrangementene har vært helt uten tematikk knyttet til religioner.

– Vi har møttes, hatt foredrag og arrangert turer for medlemmene. Nettopp den typen jevnlige sammenkomster som loven stipulerer.

Han mener Statsforvalteren har forsøkt å bruke et tilsvarende argument mot Frihetsforbundet som de brukte mot Ateistene, at hovedformålet er å «bekjempe religion».

Lurås sier at dette eksplisitt ble skrevet inn i forskriften om tros- og livssyn i  Innstilling 4–5 i Innst. O. nr. 84 Innstilling fra justiskomitéen om lov om tilskot til livssynssamfunn en regel om at hovedformålet ikke kunne være å bekjempe andre religioner. Dette var spesifikt rettet inn mot å nekte daværende Hedningsamfunnet (nå Ateistene) å få statsstøtte.

– Jeg skal ikke blande meg inn i Ateistenes egen ankesak, men Frihetsforbundet har ikke de samme vedtektene og innretning når det gjelder andre religioner som Ateistene, sier Lurås og mener Statsforvalteren her avslører at de «leter med lupe etter argumenter for å avslå Frihetsforbundets søknad og ikke går av veien for å være uredelige».

Lurås sier han gitt erfaringen med to søknadsrunder har mistet illusjonene om en rettferdig behandling i forvaltningsappratet. Han sier de kommer til å anke innen fristen på tre uker, men at han i samråd med styret allerede er forberedt på neste steg.

– Vi kommer til å anke Statsforvalterens avslag til Barne- og familiedepartementet, men jeg vil tro de allerede har gitt uformell tilbakemelding til Statsforvalteren om at de støtter avslaget. Anken blir nok avvist den også.

Lurås mener Staten burde tatt kontakt og hatt en dialog med forbundet om de var i god tro.

– Hvis det er slik at de har innsigelser til hvordan vi driver, kunne de anmodet oss om endringer slik de jo diskuterer å pålegge trossamfunn, å ha så og så mange kvinner i styrene og så videre. Men med oss ser de bare etter selektive forhold ved måten vi fungerer for å begrunne et avslag de allerede har bestemt seg for.

Lurås sier det kommer til å ende med søksmål mot staten om det også blir avslag på anken.

– Vi har allerede varslet søksmål og staten må forberede seg på å argumentere foran norsk rett for den saksbehandlingene de har gjort.

Han sier Frihetsforbundet har satt til side økonomiske midler til å gjennomføre søksmålene.

– Hvis det er dyktige jurister med spesialisering på offentlig rett, ønsker vi gjerne å komme i kontakt med dere, sier Lurås.

– Vi har vært klar over helt fra begynnelsen at dette kunne ende i retten, og det er kanskje en god ting at vi får stilt staten til ansvar for måten lover og forskrifter på dette feltet håndheves.

Han sier Frihetsforbundet kommer til å kjøre sitt søksmål separat, men at han tror både Ateistene og Norsk vegansamfunn vil ha interesse av prosessen de kommer til å kjøre.

Lurås sier han har sympati med begge de to andre organisasjonenes egne kamper mot staten på dette feltet, men at han tror Frihetsforbundet har en enda klarere sak siden de er tradisjonelle humanister, som i tilfellet Human Etisk Forbund og Humanistene allerede er godkjent som livssyn.

– Å dermed nekte Frihetsforbundet vitner om en diskriminering som jeg tror norske dommere er uhildet nok til å dømme staten til erstatningsansvar for, sier Lurås, som håper Barne- og familiedepartementet kontakter Regjeringsadvokaten før de avslår anken.

– Vi er forberedt på et søksmål, men vi mener denne saken er så åpenbart i vår favør at rettsvesenet kanskje ikke burde belemres med saken. Det er ikke for sent for staten å snu, avslutter Lurås.

Helge Lurås er også redaktør i Resett.

Ytringsfrihetsforbundet skifter navn og vedtekter – klargjør sitt livssyn

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon