Skjermbilde NRK
annonse

En modig lærer står fram på NRK.

Hun heter Anne Herre Bisgaard og er lærer på Oslo øst.

– Jeg blir beskyldt for skjult rasisme når jeg snakker om lysere tider eller hvite løgner. Det er noe som skurrer, skriver hun på NRK Ytring.

annonse

Hun mener hun står for likhet blant mennesker og sier ja til mangfold når hun velger å jobbe der hun gjør. Likevel føler hun seg til stadighet skyldig i å drive en slags ubevisst diskriminering av dem med mørkere hudfarge enn henne selv.

Nå mener hun det har gått for langt. «Er jeg rasist uten å vite om det?» spør hun. Hun mener å spore det til «woke-kulturen».

– Ungdom, så vel som voksne, påvirkes av et tankegods der det pekes på at hvite mennesker snakker og tenker på en ubevisst, men grunnleggende rasistisk måte – altså at det er underliggende rasisme overalt.

annonse

Hun viser til eksempler på at elevene tar kampen mot urettferdighet på alvor.

Det finnes uendelig mange eksempler i språket der svart er dårlig og hvitt er bra, sier hun og forteller en historie fra sin hverdag:

På luciadagen ville jeg fortelle elevene litt om historien bak alle lussekattene og lyskransene. Jeg fortalte om legenden, der den hellige Lucia gikk inn i en mørk grotte med lys i hånden, og risikerte livet for å gi mat til forfulgte kristne, som gjemte seg der. Jeg sa at dagen kunne feires som et symbol på at lyset vinner over mørket i kampen mellom det gode og det onde. Og så tente jeg lys.

Jeg ble umiddelbart satt på plass av en etnisk norsk gutt i klassen.

– Er ikke det litt rasistisk?

annonse

– Hva mener du?

– Du sier at lyst er bedre enn mørkt.

I en annen undervisningstime ønsket jeg å diskutere om en hvit løgn noen ganger kan være nødvendig å ty til for å unngå å såre noen. Igjen kom det en ivrig hånd opp i lufta.

– Så en hvit løgn er bra, og en svart løgn er dårlig? Er ikke det rasisme?

Læreren Bisgaard forteller at hun endte opp med en lang diskusjon der hun forsøkte å argumentere for at disse utrykkene ikke hadde noe med hudfarge å gjøre. Men elevene var ikke overbevist.

Å le av det, er visst ikke løsningen heller.

– Hvis en elev arresterer meg fordi jeg sier at det er bra at det går mot lysere tider, og mener at det er skjult rasisme, er det fristende å le og si at det der er jo bare tøys. Uten lyset dør jorda.

Men ungdommen vil ha ordentlige svar. De må tas på alvor. Men hun føler at det er noe som skurrer.

– I en samtale med en elev her om dagen, måtte jeg avkrefte at mine forfedre hadde holdt sorte slaver, fordi jeg er hvit i huden. Jeg oppklarte misforståelsen, og la til at de sannsynligvis aldri hadde sett et menneske med annen hudfarge enn dem selv.

annonse

Hun sier USA har en annen historie enn Norge. Det forstår ikke ungdommen og læreren blir frustret. Bisgaard mener man bør motarbeide rasisme i Norge på en måte som er tilpasset landets egen kulturelle kontekst og ikke den amerikanske.

Men hun mener det er voksne i Norge som har bidratt til denne situasjonen. Det er fra antirasismens forkjempere at denne woke-kulturen har oppstått.

– Når vi voksne går løs på den skjulte rasismen med lånte verktøy, mens vi tasser rundt på engstelige ullsokker, vil jeg tro at vi skaper et veldig forvirrende klima for ungdommen, skriver hun og konstaterer:

«Vi kan ikke være så forknytte at vi ikke tør å spørre noen om hvor familien deres kommer fra eller hvor lenge de har bodd i Norge, i redsel for å fornærme dem. Det skaper mistenksomhet og avstand, istedenfor trygghet og toleranse.»

Mainstream-redaktør gir omtale til boken «Knefall»: – Lurås angriper naiviteten i samfunnet

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse