Foreløpig data fra Norge tyder på at det er lavere risiko for å bli lagt inn på sykehus med omikronsmitte enn med delta, ifølge FHI. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
annonse
annonse

Folkehelseinstituttet skriver i dag at en omikrondrevet vinterbølge ikke er mulig å stoppe, men at det kan være mulig å dempe toppen av den.

Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er nesten all koronasmitte nå med omikronvarianten.

– Omikronvarianten gir betydelig mindre risiko enn deltavarianten for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, iallfall hvis de er vaksinerte. Uvaksinerte har mange ganger større risiko for alvorlig sykdomsforløp enn vaksinerte. Høy alder og underliggende sykdom øker risikoen, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.

annonse

Foreløpige analyser fra Norge tyder på at det er 69 prosent lavere risiko for å bli lagt inn på sykehus med omikronvarianten av koronaviruset enn med delta, står det å lese i FHIs siste risikorapport.

De siste fire ukene har andelen omikron blant nye pasienter som er innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak, økt fra 1,7 prosent i uke 50 til 32 prosent i uke 1.

Uvaksinerte har mange ganger større risiko for alvorlig sykdomsforløp enn vaksinerte. Høy alder og underliggende sykdom øker risikoen, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Uvaksinerte står for 64 prosent av innleggelsene

annonse

FHI påpeker at vaksinasjon kan påvirke alvorligheten av sykdomsforløpet for koronasmittede og at type vaksine, antall doser, intervall mellom dosene og tid siden forrige dose spiller inn her og at det derfor er vanskelig å avgjøre om en observert forskjell i innleggelsesrisiko eller dødsrisiko skyldes vaksinasjon eller endringer i virusets virulens, altså dets evne til å skape sykdom, ifølge FHI.

FHI påpeker imidlertid at mildere sykdom med omikron hos vaksinerte ikke nødvendigvis betyr mildere sykdom hos uvaksinerte.

Av Ukerapporten fremgår det at blant 138 nye pasienter innlagt på sykehus i Norge med covid-19 som hovedårsak i uke 1, var 64 (49 %) uvaksinert, 39 (30 %) fullvaksinert med to doser og 24 (18 %) fullvaksinert med tre doser.

Fullvaksinerte som er blitt innlagt på sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen har høyere medianalder, og en større andel av dem har underliggende medisinske tilstander som gir moderat eller høy risiko for alvorlig forløp av covid-19, sammenlignet med de uvaksinerte.

Dette er hovedpunktene i FHIs rapport Covid-19-epidemien: Risiko ved covid-19-epidemien og ved omikronvarianten i Norge:

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

  • Nesten all koronasmitte i Norge nå er med omikronvarianten.
  • Omikronvarianten har betydelig større spredningsevne enn deltavarianten. 
  • Omikronvarianten gir betydelig mindre risiko enn deltavarianten for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, iallfall hvis de er vaksinerte. Uvaksinerte har mange ganger større risiko for alvorlig sykdomsforløp enn vaksinerte. Høy alder og underliggende sykdom øker risikoen. 
  • Vaksinasjon gir de vaksinerte en robusthet i møte med viruset slik at de i liten grad blir alvorlig syke, men vaksinasjon beskytter mindre godt og kortvarig mot infeksjon og videre smitte. Gjennomgått infeksjon hos vaksinerte gir bedre robusthet i framtidige møter med viruset. 
  • Folkehelseinstituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar – mars. Mange hundre tusen vil bli smittet. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den. 
  • Folkehelseinstituttet vurderer at denne vinterbølgen i januar – mars vil medføre færre enn femti tusen nye smittede per dag, mindre enn fem prosent av befolkningen smittet samtidig, færre enn to hundre nye sykehusinnleggelser per dag og færre enn hundre og femti samtidige under respiratorbehandling. Det er stor usikkerhet. Endringer i tiltak kan påvirke risikoen.
  • Konsekvensene av en slik vinterbølge er særlig økt sykdomsbyrde, økt sykefravær i samfunnet og økt belastning på helsetjenestene. For individet kan konsekvensene av vinterbølgen være at man blir smittet tidligere enn man ellers ville blitt, men at man har mindre risiko for alvorlig sykdom. 
  • Det vil kreve svært sterke kontaktreduserende tiltak å slå ned denne vinterbølgen. Bølgen kan vokse igjen så snart tiltakene fjernes. Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien – med minst mulig inngripende tiltak – sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenestene og samfunnet ikke blir utålelig. Da vil flere med lav risiko bli smittet i vinter i stedet for å bli smittet senere. Dermed oppnår de økt robusthet mot alvorlig sykdom for framtida. 
  • For barn er smitte med omikronvarianten en svært lite alvorlig sykdom. 
  • Det er usikkert om det blir noen influensaepidemi denne vinteren.
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon