Tirsdag starter rettssaken der Anders Behring Breivik begjærer seg løslatt fra forvaringsstraffen han ble idømt i Oslo tingrett etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Dette bildet er fra da retten behandlet Breiviks søksmål mot staten for brudd på menneskerettighetene i 2017. Foto: Lise Åserud / NTB
annonse
annonse

En ny rettssak med terrordømte Anders Behring Breivik vil føre til ny omtale som kan gi næring til ytterliggående miljøer som hyller drapene han begikk i 2011.

Tirsdag starter rettssaken der Breivik begjærer seg løslatt fra forvaringsstraffen han ble idømt i Oslo tingrett etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

– Det er bra at Breivik har fått så lite oppmerksomhet i norske medier de siste årene – det bidrar til å holde interessen rundt hans person nede, samtidig som man kan vektlegge grunnleggende samfunnsutfordringer som 22. juli avdekket, som islamofobi, rasisme, utenforskap og omsorgssvikt, sier Jacob Ravndal til NTB.

annonse

Han er førsteamanuensis ved Politihøgskolen og tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Han har fulgt utviklingen innen høyreekstrem terrorisme de siste ti årene og sier at Breivik har generert en mindre tilhengerskare og inspirert færre høyreekstreme terrorister enn andre massedrapsmenn som har kommet etter ham.

Breiviks manifest på over 1.500 sider var langt og ikke like tilgjengelig og skreddersydd som for eksempel skriftet som Brenton Tarrant skrev før han drepte 51 mennesker i Christchurch på New Zealand i 2019.

Negativt med nye bilder

Rettssaken mellom Breivik og staten holdes inne i Skien fengsel, men vil bli overført av en rekke medier som skal dekke saken.

annonse

– Det som kan være negativt i forbindelse med en ny rettssak, er at det kommer nye bilder av ham. Det har i dag en helt annen effekt enn tekst fra skrevne nyhetsartikler, sier Ravndal til NTB.

Han sier bilder som publiseres, umiddelbart fanges opp på internett og brukes til å lage ulike typer memer som brukes i propagandaøyemed.

Omdiskutert på ytre høyre

Ti år etter drapene på 77 mennesker er Breivik en omdiskutert person som både hylles og henges ut i ekstreme miljøer. Enkelte miljøer deler også en oppfatning om at hele 22. juli-terroren var et jødisk komplott, og at Breivik egentlig er en marionett for disse interessene. Samtidig blir han av andre løftet fram som en helgen og hyllet fordi han er en av de få som gjorde noe og ikke bare satt på internett og skrøt.

Sammen med kollega Lars Erik Berntzen ved Universitetet i Bergen publiserte Ravndal nylig en studie om hvordan høyreekstreme miljøer har reagert på Breiviks terrorangrep i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011. Mens etablerte ytterliggående miljøer i Europa og USA først vendte ham ryggen, fikk han tidlig anerkjennelse fra nynazister i Russland.

Blant løsere miljøer i ulike samtaleforumer på internett, og særlig på forumet 4chan, har han også hatt en høyere status, men slike miljøer er mer fragmentert, og forskerne er usikre på hvor mye vekt de skal legge på anonyme hyllester på forumer som er kjent for sin mørke humor og hensynsløse ironi.

Forsøker å tilpasse seg

– På internett er det mange som liker å posere, og som danner terrorforbund, men de opererer som regel kun på nett og har i flere tilfeller vist seg å være unge tenåringer som sitter på gutterommet. Iblant kan personer som har tilbrakt mye tid i slike miljøer, og som ikke har skjønt ironien og den ekstreme svarte humoren som ofte utveksles, komme ut og gjøre noe. Manshaus var en av dem, sier Ravndal, som var med i utvalget som evaluerte politiets innsats etter terrorangrepet Philip Manshaus utførte i 2019.

Forskeren forklarer at Breivik nok ikke regnet med at så mange på ytre høyre ville ta avstand fra handlingene hans. Han viser til at Breivik stadig forsøker å tilpasse seg det han forestiller seg at mulige sympatisører venter av ham, noe han til nå har lyktes heller dårlig med.

At Breivik har byttet navn og gått fra såkalt kontrajihadisme via nasjonalsosialisme og nå til odinisme, mener Ravndal demonstrerer at Breivik er på søken etter hvordan han best kan nå ut.

annonse
Skuffelse

– Det vil bli en stor skuffelse for de ekstreme nettmiljøene som til nå ha støttet ham dersom han nå tar avstand fra vold, som mye tyder på at han vil gjøre. Og kommer det bilder, så vil disse trolig raskt bli omsatt til memer som både er positive og negative til hans siste framtreden, sier Ravndal.

Han viser samtidig til at mange av de lukkede, anonyme miljøene er dypt konspiratoriske og vil tenke at de nye tonene fra Breivik er strategiske og ikke et uttrykk for ekte endring.

– En del vil trolig nekte å akseptere dette med avstand fra vold og tenke at dette bare er en metode for å komme ut av fengslet, sier forskeren.

Samtidig peker han på at terskelen for å ytre støtte til Breivik har senket seg i enkelte høyreekstreme miljøer ti år etter massedrapene som for alltid endret Norge.

– Avstand i både tid og rom seg ut til å virke inn på tilbøyeligheten til å støtte opp om Breiviks ekstreme handlinger. Derfor skal vi ikke bli overrasket om støtten til Breivik vil øke i enkelte høyreekstreme miljøer i fremtiden.

Fakta om Anders Behring Breivik

annonse

* Født 13. februar 1979 i Oslo. Byttet i 2017 navn til Fjotolf Hansen

* Begikk terrorangrepene mot regjeringskvartalet i Oslo og under AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

* Ble i august 2012 dømt i Oslo tingrett til forvaring i 21 år med en minstetid på 10 år for massedrap, for å ha forårsaket en dødelig bombeeksplosjon og for terrorisme.

* Har siden pågripelsen sonet på avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå, først ved Ila fengsel i Bærum og siden 2013 i Skien fengsel.

* Stevnet i 2015 staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene, men tapte på alle punkter.

* Anket i 2017 saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, men ble også der avvist.

Fakta om forvaringsstraff

* Straffelovens paragraf 40 gir domstolene mulighet til å gi de aller farligste forbryterne en tidsubestemt straff.

* Forvaringsstraff kan idømmes når det er fare for nye, alvorlige forbrytelser etter endt soning og vanlig fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig til å verne samfunnet.

* Retten skal fastsette en tidsramme med en maksimumstid og en minstetid. Maksimumstiden kan ikke overstige 30 år.

* Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av livet ettersom straffen kan forlenges med inntil fem år om gangen etter at minstetiden er utløpt.

* Domfelte kan på sin side begjære seg prøveløslatt så fort minstetiden er utløpt. Deretter først ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

* Det er spesielt der personer har begått flere alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser, grov vold eller drap, at forvaring er aktuelt.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon