Skjermbilde Dagsavisen
annonse
annonse

Sosiologen Kjetil Rolness gikk ut på Facebook med kritikk av Dagsavisen for å ha promotert to muslimske kvinner med hijab som tøffe og modige. Da ble det storm – mot Rolness.

Anne Holt var ute på Facebook «Kan voksne folk for i svingende få lov til å kle seg i hva pokker de vil???», skrev Anne Holt på Facebook. Og Sumaya Jirde Ali, en av dem som ble portrettert, tok til motmæle og kritiserte Rolness i VG.

«Det er nesten som om Kjetil Rolness har noe til felles med religiøse menn som mener at muslimske kvinner ikke skal synes. Vår stemme og vesen skal ikke ta plass, verken i jobb eller offentlige sammenheng.» skrev Ali.

annonse

Rolness er oppgitt over kritikken og dit samfunnet har kommet. I Medier24 slår han tilbake.

Det er ikke kvinnene med hijab jeg kritisiserer, sier han, men det han mener er en «hodeløs mediepraksis gjennom flere år. En praksis som man nå skjønner har flere og sterkere forsvarere enn noensinne.»

Rolness mener der er «litt av et paradoks at enkelte bærere av dette opprinnelig sterkt patriarkalske plagget, skal opphøyes til heltinner, og til og med feministiske heltinner, i likestillingslandet Norge i 2022. Og det i den grad at en riksavis på venstresiden kan plassere to av dem på forsiden samtidig, og la dem få hvert sitt ukritiske, hyllende portrettintervju.»

annonse

Rolness mener hijaben er en «islamistisk markør» og viser til forskning fra Norge om at jenter som bruker hijab er mer utsatt for foreldrerestriksjoner, særlig knyttet til seksualitet og sosial kontakt med gutter. Resultatet mener han er «mistrivsel, psykiske plager, dårlig selvtillit og lav deltakelse i fritidsaktiviteter.»

Han skriver videre:

Det var dette jeg ønsket fokus på: Et plagg som over store deler av verden er et symbol på kvinneundertrykkelse og kjønnsegrering, framstilles i norske medier som et frihetssymbol.

Pressen synes å ha et umettelig behov for å lytte til, støtte og dyrke fram den tøffe feministen med det religiøst-konservative hodeplagget. Uten å se noe påfallende, problematisk eller paradoksalt ved denne skikkelsen.

Tvert imot. Nettopp at en muslimsk jente med tilsynelatende liberale meninger og livsstil, kler seg etter den kvinnelige sømmelighetsnormen til sine mest reaksjonære trosfeller, gjør at hun utfordrer «fordommene» til majoritetsnordmenn. Hun blir da bare enda tøffere, friere og mer støtteverdig.

Rolness skriver at han føler han har fått rollen som «hvithudet svarteper». Den som går imot «sentrum-venstresidens idealer om selvrealisering og solidaritet med de som lever ut sin identitet.»

I en lederartikkel i Dagsavisen ble han omtalte på denne måten etter sin Facebook-kritikk:

«Rolness’ seksualisering av to unge kvinners frie klesvalg er etter vårt syn problematisk, og viser først og fremst hvorfor det er så viktig at modige, unge damer som Mohamed og Jirde Ali ikke lar seg presse til å velge ut fra andres forventninger, men står opp for feministiske og humanistiske prinsipper og verdier og tar sine egne valg, slik de gjør.»

annonse

Det er altså Rolness som seksualiserer og ikke de mennene hvis blikk hijaben er ment å beskytte mot.

Han kaller det et «enfold av heltinner»

Sa jeg mangfold? To kvinner som blikkfang samme avisforside: Begge muslimer. Begge i tjueårene. Begge fra Somalia. Begge moderne, frigjorte feminister. Begge med den muslimske markøren rundt hodet. Begge løftet fram også i andre medier. Begge svært opptatt av all rasismen de har møtt, og stadig møter, i Norge. Begge er like tause om islam, om makt, om konservatisme, om fordommer, innskrenkinger og ukultur i eget minoritetsmiljø. Den ene beskrives som «rå». Den andre som «tøff». Så ja, her er hele mangfoldet representert – fra A til B.

Det er det samme mangfoldet som NRK har utvist gjennom mange års satsing på unge hijabis. FatenRawdah og Iman Meskini (fra «Skam») har alle har fått sine egne dokumentarer og blitt grundig intervjuet i statskanalen.

Rolness mener norske medier løper i flokk og skaper «et svært bestemt bilde av den unge muslimske kvinnen. Et bilde de tror skal virke inspirerende på hennes medsøstre, og skape positive holdninger i den øvrige befolkningen. Men som kanskje heller snevrer inn mangfoldet, og gjør det vanskeligere å være muslimsk jente på egne premisser.»

– Media elsker den tøffe feministen med det religiøst-konservative hodeplagget. Og det er tabu å sette spørsmålstegn ved det, skriver Kjetil Rolness.

Fordi Sumaya Jirde Ali er omtalt i denne artikkelen har den ikke kommentarfelt.

Anmeldelse: Endelig en bok om islam der hovedlinjene kommer klart frem

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon