Illustrasjonsbilde. FOTO: Bjørn-Owe Holmberg / NTB / NTB
annonse
annonse

Det har pågått en norskhetsdebatt i mainstream-mediene de siste ukene, utløst av en kronikk i Avisa Oslo av debattredaktøren Ahmed Fawad, der han erklærte: «Jeg har ikke det personlige behovet for å bli oppfattet som norsk lenger. Det har frigjort meg.»

Dette har utløst mange meningsytringer, og flere medier har presentert ungdommer som erklærer omtrent det samme som Fawad: De vil ikke være norske. Dette har noen latt seg hisse voldsomt opp over, og lengst gikk sannsynligvis NRKs podkast «MED ALL RESPEKT» der Abubakar Hussain, Sandeep Singh og Galvan Mehidi var programledere.

Der fikk innvandrere som ikke vil være norske sitt pass grundig påskrevet med ord som søppel og morrapuler, og ble bedt om å reise tilbake til hjemlandet sitt dersom de ikke vil være norske. Et utsagn man sannsynligvis ville oppfattet som grovt rasistisk om det kom fra f. eks. en FrP’er og avstedkommet ramaskrik i alle medier.

annonse

Nå angret programlederne visstnok i ettertid, men NRK mener uttalelsene var helt innafor, og det kan kanskje ha noe å gjøre med at det ble uttalt av innvandrere?

Men det kom også mange andre motstemmer, og en av dem var tidligere kulturminister Abid Raja og VG-kommentator Shazia Majid, som overhodet ikke er i tvil om at de vil kalle seg norske, og som samtidig mener det er ødeleggende for fellesskapet, dersom flere og flere slutter å anse seg som norske.

Abid Rajas synspunkt avstedkom en sterkt følelsesladd utblåsning fra Laial Janet Ayoub i Agenda Magasin, og hun remser opp all elendighet hun kan komme på om det norske, rasistiske samfunnet, etter hennes mening. Et slikt forferdelig samfunn mener Ayoub åpenbart at det ikke kan være noen grunn til å identifisere seg med. Hvordan kan noen identifisere seg med et så elendig samfunn, er budskapet hennes.

annonse

Ayoub er en av dem som mener at Norge blir et stadig mer rasistisk og kaldere samfunn, og ser helt bort fra SSBs årlige undersøkelser som viser at nordmenn blir stadig mer og mer tolerante og inkluderende overfor innvandrere, samt andre internasjonale undersøkelser der Norge blir kåret både til et av verdens minst rasistiske land, blant verdens mest demokratiske land og det samme med likestilling, der er vi nummer to i verden etter Island.

Jeg kunne nevne flere like emosjonelle reaksjoner fra innvandrere som reagerer til dels voldsomt på å høre at Raja og Majid oppfordrer innvandrere til å slutte seg til det norske fellesskapet og utvikle en norsk identitet. En annen er samen Sven Henriksen, skuespiller som skriver i VG: «Uansett hvor dypt jeg grav er i sjel og hjerte så finner jeg ikke noe jeg kan ligne på en særnorsk verdi eller følelse».

Illustrasjonsbilde.
Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Det er jo ganske utrolig å erklære noe slikt, når han samtidig hevder at han er glad for å ha norsk pass og statsborgerskap, lykkelig over de norske helsevesenet og alt som fungerer, takknemlig for det gode livet han lever her, at han setter pris på demokratiet og at han kan si og skrive hva han vil.

Men skjønner ikke den godeste Henriksen at det er akkurat dette som han beskriver som er de norske verdiene, da? Nei, dette er visst for han bare noen selvfølgeligheter som han ikke anser som verdier. For å illustrere hvor utrolig lite norsk han er, begynner han å fortelle hvor lite han bryr seg om sport, tacofredag, lutefist og pinnekjøtt men at han sier takk til de som serverer og sitter i kassen i butikken selv om det ikke er en norsk verdi.

Det blir veldig vanskelig å diskutere norske verdier når noen mener at norske verdier betyr noe så overfladisk som hvilke interesser du har, hva slags mat du foretrekker og hva slags klesdrakt du bruker og på grunnlag av det erklærer de at de ikke er norske. Jeg vil for øvrig påstå at det å være høflig, takke og være hyggelige mot butikkbetjeningen absolutt er en norsk verdi. Jeg opplever hver eneste dag at stort sett alle kundene er hyggelige og takknemlige i butikken!

Jeg kan heller ikke la være å nevne Mala Wang-Naveen, forfatter, som kommenterte Debatten i NRK med referanse til Karpes nyeste utgivelse (VG):

«Uken etter utgivelsen fulgte «Debatten» på NRK, og jeg kjente på følelsen av at Abid Raja jobber altfor hardt for å innskrenke dette rommet.

I studio fikk vi se et menneskes eksistensielle opplevelse av identitet og tilhørighet bli utradert av floskler om Birken og karrieresuksess. Ifølge Abid Raja er det å ha nådd toppen som redaktør, lege eller varaordfører selve ur-beviset for inkludering og vellykkethet.»

annonse

Når jeg leser dette, må jeg undres om Wang-Naveen og jeg virkelig så den samme debatten? Jeg oppfattet at Rajas budskap var nærmest det motsatte av det hun kritiserer ham for. Rajas viktigste budskap slik jeg hørte det, var at innvandrere ikke nødvendigvis bør vurdere sin identitet basert på ytre og overfladiske tegn på norskhet, men på hvilke verdier man slutter seg til.

Og med verdier oppfattet jeg at Raja mener sånt som tilslutning til demokratiet, trosfrihet, like rettigheter for kvinner og menn, toleranse for minoriteter osv. Dersom dette er å innskrenke rommet for innvandreres identitet, så er det svært vanskelig å forstå hva enkelte krever. Mener de at innvandrere må ha rett til å være mot demokrati, mot trosfrihet, mot likestilling, mot toleranse osv? Ja, men det har de jo faktisk!

En innvandrer kan være mot alle norske verdier, og de kan fremme dette synet både muntlig og skriftlig, og DER har du virkelig en norsk verdi, som du ikke finner i alle land i verden. Så lenge du ikke oppfordrer til vold eller lyver bevisst om andre mennesker, så er stort sett alle ytringer lovlige.

Det er litt skremmende at en person som hevder å ikke se noen typiske norske verdier, faktisk ikke innser selv at han/hun nettopp benytter seg av en viktig norsk verdi når han/hun benytter seg av sin rett å ytre seg helt fri og skriver i norske aviser at han/hun ikke vil være norsk.

Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB

Jeg vet opp til flere land der en slik ytring ville bli oppfattet som grovt fornærmende og ført til store problemer for vedkommende. Men i Norge aksepterer vi det, og til og med forsvarer slike ytringer.

Jeg må også trekke litt på smilebåndet når Wang-Naveen, på lik linje med stort sett alle MSM musikkanmeldere hyller Karpe og hvordan de har klart å gi et rom til innvandrere der de selv kan forme sin identitet. Da jeg leste det, kom jeg til å tenke på intervjuet med Magdi og Shirag hos Lindmo ganske nylig, der guttene hevdet at de veldig ofte ikke mente noe spesielt med tekstene sine. De ønsker å underholde og lage god musikk, og ofte bruker de ord i teksten utelukkende fordi de rimet og ikke noe annet. Det var ganske tydelig at guttene ville nedtone at musikken deres har noe spesifikt budskap, men at de lager tekster mer på grunnlag av hvilke ord som klinger godt sammen. Men det er klart: De henter ord og begreper som bygger på den tilværelsen de lever i.

annonse

Kan det være at det unisone hyllesten til den flerkulturelle musikken til Karpe bygger på at beundrerne dikter inn noe annet i tekstene som Karpe selv ikke har vært seg bevisst noen mening med?

Norge fremstår altså i alle undersøkelser som et av verdens aller beste land å leve i. Likevel er mange innvandrere og andre minoritetspersoner samt venstresiden overbevist om at Norge er et rasistisk, kaldt og hjerteløst samfunn som de ikke vil identifisere seg med og dessuten at alt blir verre og verre, selv om alle undersøkelser viser at alt blir bedre og bedre.

Og så skjønner de altså ikke at dersom de hadde levd i et annet land, ville stort sett alle parametere på samfunnskvaliteten kommet langt, langt dårligere ut. De fleste land har mindre velstand, mindre demokrati, dårlige utdanningssystem, dårligere helsevesen, mindre likestilling, mer rasisme og mer undertrykking. Og dette gjelder jo i aller høyeste grad de delene av verden der de fleste innvandrerne til Norge kommer fra. Hva skal til for at disse menneskene skal fatte dette?

Den enorme folkeforflytningen som har skjedd de siste tiårene fra underutviklede, diktatoriske land i Asia og Nord-Afrika til Europa, kan for øvrig ikke karakteriseres som noe annet enn et gigantisk eksperiment som ingen har ant konsekvensene av. I de første norske stortingsmeldingene om innvandringen i Norge, presenterte Ap-regjeringen en så naiv forestilling om hvordan innvandrere skulle behandles av storsamfunnet, at det i dag fremstår som nærmest uforståelig.

Norges oppgave skulle være å legge til rette for at alle innvandrere skulle bevare sin egen kultur 100 % og intet måtte få stå i veien dette. De skulle ikke en gang måtte lære norsk, og da det først ble foreslått at innvandrere måtte ha obligatorisk norskundervisning, ble det erklært som grov rasisme fra NOAS og SV. Innvandrere skulle få bygge sine egne samfunn i Norge, og storsamfunnet hadde ingen rett til å kreve noe av dem.

I dag ser vi svært mange negative følger av dette naive synet, og innvandrerghettoer er dannet i flere av de store byene, der norske verdier ikke står særlig sterkt, men der ulike innvandrergrupper helst forsøker å gjenskape sitt eget samfunn fra hjemlandet. Dette fenomenet er meget negativt for storsamfunnets fellesskapsfølelse, og da tenker jeg ikke på at det popper opp eksotiske restauranter, grønnsaksbutikker med matvarer fra hele verden eller klesbutikker med stoffer og klesdrakter fra sydligere strøk.

Jeg er ikke av dem som mener at man må elske mors kjøttkaker, fårikål, ribbe og brunost for å kunne ha en norsk identitet. Det er hvilke verdier man praktiserer som betyr noe for den norske fellesidentiteten. Og dessverre er det ofte det som er mangelen når innvandrere danner ghettoer der de nesten bare lever sammen med sine egne. Å forvente at innvandrerbarn skal bli gode norske borgere, når de kun får møte de verdiene foreldrene har bragt med seg fra sitt eget land, er svært naivt.

Arkivfoto: Sara Johannessen / NTB scanpix

Og dessverre viser det seg svært ofte at innvandrerbarn lever i en nærmest schizofren skvis mellom de verdiene foreldrene ønsker å oppdra dem i, og de verdiene de møter i skolen og ellers i det norske samfunnet. Og her mener jeg det er mange innvandrerforeldre som har forsømt sitt ansvar som foreldre. Når de går til et så dramatisk skritt å ta med sine barn til et fremmed land, der de ikke kjenner språket, ikke kjenner kulturen eller verdier og skikker, ikke tilhører samme religion, kort sagt setter sine barn inn i en fremmed verden der de er dømt til å føle seg utenfor, så påhviler det foreldrene et enormt ansvar for å hjelpe sine barn til rette.

Dessverre viser erfaringene at mange foreldre dessverre gjør det motsatte. Mange ressurssterke innvandrer som har klart seg godt i det norske samfunnet, forteller om hvordan foreldrene og klanen forsøker å tvinge barna inn i foreldrenes verdier og direkte motarbeider det norske samfunnets anstrengelser for å gjøre barna til gagns menneske i det norske samfunnet, slik at de kan delta i alle samfunnsaktiviteter på lik linje med etnisk norske.

Som lærer vet jeg at norsk skole gjør en enorm innsats for å lære alle barn opp i inkludering og toleranse, og det brukes enorme summer på å gi innvandrerbarn god norskopplæring tilpasset deres nivå. Også storsamfunnet står parat med all mulig hjelp og støtte for å hjelpe innvandrerfamiliene til rette i Norge, og jeg tror ikke det finnes noe annet land i verden som yter så mye både økonomisk på å alle andre måter for at våre innvandrere skal finne seg til rette.

Likevel blir altså mange innvandrere rasende når det uttrykkes at de bør gjøre en innsats for å utvikle en norsk identitet og mest mulig tilpasse seg det norske samfunnet. Samtidig som det hevdes at Norge er et kaldt, rasistisk og ekskluderende samfunn. Jeg vil for min del påstå at de som har denne holdningen har utviklet en grov feiloppfatning av Norge, sammenlignet med andre land i verden. Og det er kanskje ikke så rart tatt i betraktning at deres foreldre har bragt dem inn i en verden som er totalt ulik deres egen og som det kan være svært vanskelig å forstå med en så annerledes bakgrunn.

Det er ikke til å unngå at innvandrere vil oppleve utenforskap og annerledeshet i et fremmed land. Og det i seg selv fører hos mange enten til en dyp usikkerhet eller til fiendtlighet mot det store fellesskapet. Jeg har sett det så ofte i skoleklasser, hvordan de som skiller seg ut, utvikler en sårhet og usikkerhet fordi de er annerledes. De får ofte en usikker identitet, føler seg svake og utenfor, og er alltid usikre på om de er akseptert av de andre. Noen blir tilbaketrukne og forsiktige av denne opplevelsen og vil gjøre alt for å tilpasse seg, mens andre blir utagerende og voldsomme for å bevise sin verdi. Det siste gjelder ofte innvandrergutter, som kan anse voldelige gjengmedlemmer som sine idoler.

Og når disse barna i tillegg til denne usikkerheten opplever at foreldrene ikke ønsker at de skal bli en del av kameratflokken, men heller ønsker å isolere dem og forhindre at de blir for norske, så sier det seg selv at mange innvandrerbarn får alvorlige problemer med å utvikle en sikker og trygg identitet. Det er helt naturlig at barn og unge vil bli som de andre barna, og de som burde være barnas viktigste støttespillere for å finne en trygg plass i fellesskapet, burde være deres foreldre. Her har dessverre mange innvandrerforeldre sviktet stort.

Hva er så min forståelse av den norskhetsdebatten som nå foregår mellom ulike innvandrere? For det første så vil jeg understreke at det at denne debatten i det hele tatt foregår i full offentlighet i Norge, er det beste beviset på hvor enormt mye gode norske verdier har gitt rom for innvandrere til trygt å kunne uttrykke seg helt fritt uten å være redd for represalier fra samfunnet. Det er vanskelig å forstå at de ikke selv innser at den norske romsligheten og toleransen for ulike meninger, faktisk er en svært verdifull norsk verdi.

Og det er nærmest uforståelig at de som benytter seg av denne verdien, faktisk påstår at de mener det ikke finnes noen typisk norske verdier.

Men det er nok en realitet at svært mange innvandrerbarn kjenner på en ubehagelig følelse av å være annerledes. Det er en svært typisk menneskelig reaksjon at innvandrer med annen hudfarge og helt annen kulturell bakgrunn vil slite med å utvikle en trygg identitet. Og det medfører ofte, som noen har fortalt i debatten, at noen litt overdrevent vil bli opptatt av hva som er norsk, for å tilpasse seg maksimalt, mens andre vil komme i sterk opposisjon, og være svært kritisk til alt norsk. Vi ser begge tendensene i den pågående norskhetsdebatten.

Det som er litt synd, er at debatten utløser så voldsomme emosjoner og skaper så steile fronter. Dette burde det være mulig å debattere i fred og ro med respekt for hverandres opplevelser.

Til slutt vil jeg si at jeg anser denne debatten som et uttrykk for at mange innvandrere er i ferd med å utvikle sin egen trygge identitet, som seg selv, og er det ikke det vi alle burde strebe etter? Hvorfor er det så viktig å erklære at jeg er det eller det, nå vil alle egentlig er en blanding av ulike identiteter på ulike områder? Trenger man på død og liv enten hate eller nesegrus beundre det norske samfunnet? Det vi alle trenger er å utvikle identiteten som oss selv.

Mine barn er tokulturelle og har opprinnelse i både Norge og Thailand. I forbindelse med denne artikkelen, spurte jeg dem om de føler seg som norske eller thai. «Vi er begge deler vi, pappa», var svaret. Det synes jeg var et svar som bekreftet at de har utviklet en trygg identitet.

Vi er et samfunn med våre feil og mangler som alle andre, men ingen kan ta fra oss at vi har en enorm vilje og et sterkt ønske om at våre innvandrere skal finne seg til rette hos oss. Jeg tør påstå at vi behandler dem som om de var våre svært velkomne gjester. Mange vil sikkert si at de får i overkant mye av oss, og at det kanskje kan ha ført til en viss bortskjemthet. Skjønner de hvor godt de egentlig har det her i Norge? Det virker kanskje å være en lovmessighet at jo bedre man har det, jo mer klager man.

UD til Resett: – Norsk «ett Kina-politikk» ligger fast (+)

 

 

 

 

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon