Bensin og dieselprisene var skyhøye Oslo-området fredag. Foto: Terje Pedersen / NTB
annonse
annonse

Oljeprisen har steget til et nytt høyt nivå og vil kunne fortsette å skyte i været på grunn av stor usikkerhet i markedet, sier analytiker Thina Saltvedt.

Prisen for et fat nordsjøolje var onsdag morgen på over 111 dollar. Det er den høyeste prisen siden sommeren 2014. Hittil i år har prisveksten vært på over 40 prosent, mens oljeprisen nå er 75 prosent høyere enn den var for ett år siden.

– Det er et veldig høyt nivå og den svinger veldig mye om dagen. Det er svingninger på fem dollar opp og ned. Det er ikke vanlig at det svinger så mye, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea til NTB.

annonse

DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland sier at de høye olje- og gassprisene vil gi økte inntekter til den norske statskassa, litt økt aktivitet og muligens økte priser jevnt over for folk flest.

– Det er negativt for husholdninger og bedrifter, men det er positivt for den norske statskassen og for oljeselskapene og aktiviteten knyttet til olje og gass i økonomien vår, sier Haugland.

Økte olje- og gassinntekter vil gi politikerne et større handlingsrom i budsjettene, påpeker hun. Prisveksten vil treffe jevnt, allerede er drivstoffprisene drevet i været.

Presset marked
annonse

Saltvedt sier både det høye prisnivået og de store svingningene henger sammen med krigen i Ukraina og usikkerheten rundt russisk leveranse av olje og gass.

– Hvis det skulle skje noe med leveransene av olje eller gass fra Russland til Europa, er det noe som er utfordrende fordi det er veldig lite ekstra å gå på i markedet, sier hun.

Markedet var presset allerede før Ukraina-krisen, påpeker hun.

– Det henger sammen med at vi har begynt å bruke mer energi. Økonomien åpner opp igjen og vi reiser mer, frakten begynner også å komme opp i nivå, sier hun.

– Etter hvert som samfunnene har åpnet opp, har oljeetterspørselen økt raskere enn man hadde sett for seg. Det har blitt en skvis i markedet, som kom før denne situasjonen som vi nå ser, sier hun.

Stor usikkerhet

Usikkerheten knyttet til Ukraina-krisen går både på frykten for at leveransene fra Russland skal stoppe opp, samt at det er blitt vanskeligere for fraktskip å passere i enkelte områder og at det er usikkerhet rundt hvem som ønsker å kjøpe olje fra hvem.

Haugland i DNB understreker at det også er usikkert hvordan aksjemarkedene vil reagerer på krisen. Kraftig nedgang der kan bety mindre inntekter til oljefondet og mindre handlingsrom for politikerne.

– Vi får en kraftig innstrømming av penger til statskassen. Inntektene blir mye sterkere enn vi hadde trodd på forhånd. Det gjelder både olje og gass, sier Haugland.

annonse

– Størrelsen på oljefondets verdi, og dermed handlingsrommet til politikerne, er også avhengig av situasjonen i finansmarkedet. Hvis vi skulle se et kraftig og vedvarende fall i aksjepriser, vil det kunne motvirke den effekten, sier hun.

Ingen kollaps

DNB-økonomen påpeker at det har vært nedgang i det internasjonale markedet og at det er stor usikkerhet rundt om det vil fortsette.

– De reagerer nettopp på frykten for en energikrise. Det har ikke vært en kollaps, men det er nedtur på børsene. Det er vanskelig å si om det er midlertidig eller om det vil forverre seg, sier Haugland.

Usikkerheten i olje- og gassindustrien kommer trolig til å vedvare framover.

– Fremdeles skal vi huske på at det ikke har skjedd noe med leveransene. Ennå flyter både oljen og gassen som den har gjort før, påpeker Saltvedt.

– Markedet er stramt i utgangspunktet og prisene var høye før denne krisen startet, så det vil ikke falle til veldig lave nivåer hvis leveransene går som planlagt, sier Saltvedt.

annonse

Hun påpeker at det også er store svingninger i gassprisen.

Inflasjonsfrykt

Økt olje- og gasspris gjør at eksportland som Norge vil få økte inntekter, men det kan også få negative konsekvenser for økonomien.

– Det man ser på er om det kan påvirke inflasjonen eller dempe veksten i økonomien, sier Saltvedt.

Økt strømpris påvirker inflasjonen direkte, sier Haugland, men støtteordningene vil bidra til å dempe den effekten.

– Så kommer de indirekte effektene ved at kostnadene til bedriftene blir høyere, og det vil de forsøke å legge over på forbrukerne, sier Haugland.

Det vil føre til prisvekst jevnt over. Haugland kaller det et inflasjonspress som kommer på toppen av et allerede kraftig press.

– Dette kommer i en periode der prisveksten allerede er høy på en rekke produkter som man trenger i det daglige på grunn av flaskehalsen i global produksjon etter pandemien, sier Haugland.

FrP vil ha «drivstoffopprør» (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon