Foto: Jon Olav Nesvold / NTB
annonse

Russlands invasjon av Ukraina har sendt sjokkbølger i finansmarkedene. Er Vesten rustet for de utilsiktede konsekvensene av finansielle sanksjoner mot Russland?

I 2001 myntet investeringsbanken Goldman Sachs forkortelsen BRIC, for Brasil, Russland, India og Kina. Mantraet var at disse fremvoksende landene burde få større innflytelse i internasjonale maktfora og at vestlige investorer burde skaffe seg eksponering mot vekstmulighetene deres økonomier bød på. 

Det var den gang.

annonse

I dag har Russlands invasjon av Ukraina sendt sjokkbølger i finansmarkedene og hamret spikeren i kisten for ideen om å innlemme BRIC-landene i en universell demokratisk-kapitalistisk verdensorden på vestlige premisser. 

Vladimir Putins invasjon og vestlige makters påfølgende sanksjoner mot Russland har tvert imot krystallisert venn-fiende-aksen mellom NATO-landene i vest og en anti-demokratisk blokk anledet av Kina og Russland i øst. 

En retur til status quo ante fremstår for øyeblikket lite sannsynlig. Etter alt å dømme vil krigen i Ukraina lede til en de-globalisering av verdensøkonomien og finansmarkedene. Den verden som venter på andre siden av krigen kan være en fundamentalt annen en fra verden før krigen. 

annonse

Sanksjonene mot Russland har allerede rammet den russiske økonomien hardt og avkortet russisk næringsliv fra internasjonale finansmarkeder. Men sanksjonene medfører også vesentlig «collateral damage» for Vesten, både på kort og lang sikt. Ikke minst er det et stort spørsmålstegn knyttet til konsekvensene av krigen og sanksjonene for den amerikanske dollarens tradisjonelle rolle som verdens reservevaluta. 

Bekymret for amerikanske dollar

Ifølge The Wall Street Journal er Saudi Arabia i aktive samtaler med Beijing om å prise deler av kongedømmets oljeeksport til Kina i kinesiske Yuan istedenfor amerikanske dollar. 

Riyadh er frustrert over Washington på en rekke punkter, som inkluderer amerikanernes manglende støtte for Saudi Arabias krig i Jemen, Biden-administrasjonens forsøk på å få til en avtale med Iran om kjernekraft-programmet til saudienes erkefiende, og ikke minst USAs skandaløst abrupte uttrekning fra Afghanistan i fjor. 

Kina kjøper mer enn 25 prosent av de omkring 6,2 millioner fatene oljeekvivalenter Saudi Arabia eksporterer hver dag. Helt siden en avtale med Nixon-administrasjonen i 1974, har Saudi Arabia omsatt all sin olje i amerikanske dollar, i en quid pro quo mot sikkerhetsgarantier fra Washington. 

annonse

Samtidig rapporteres det at India ser på løsninger for å gjøre opp utenrikshandel med Russland i lokal valuta. 

Hvis en vesentlig andel av verdens oljehandel går fra å anvende dollar til andre valutaer, vil det være en svekkelse av dollarens eksistensgrunnlag som global reservevaluta, og kan lede til at dollarens rolle i stadig større grad blir satt spørsmålstegn ved. 

«Never poke a stick in your banker’s eye»

Det går heller ikke upåaktet hen at vestlige sanksjoner trolig gjør en stor andel av Russlands rundt 630 milliarder i utenlandske valutareserver ubrukelige. En kan stille spørsmål om hvor gjennomtenkt denne politikken er. På den ene siden ønsker man forståelig nok å paralysere Moskva finansielt. Men har man tatt tilstrekkelig høyde for og forsikret seg at Vesten tåler de utilsiktede skadene av sanksjonene? Eller risikerer Vesten å gjøre innen finans som man har gjort innen energi; nemlig å normativt ønske seg et grønt drømmesamfunn, men uten å planlegge for et realistisk alternativ til avhengighet av russisk olje og gass? 

En burde ikke glemme at vestlige stater er avhengig av Russland, og i enda mye større grad Kina, for å finansiere sine enorme budsjettunderskudd. Men hvorfor skal Kina, Russland eller andre land med store handelsoverskudd å investere, være villige til å kjøpe vestlige statsobligasjoner hvis risikoen for at vestlige myndigheter gjør beslag i verdipapirene synes høy? 

Les også: Federal Reserve i villrede om digital dollar (+)

Kanskje er Putins krigshandlinger i Ukraina så moralsk forkastelige at det er moralsk rett å utestenge Russland helt og holdent fra det vestlige finanssystemet. Men isåfall må man planlegge beredskap for at vestlige finansmarkeder kan fortsette å fungere vel, og at vestlige stater kan fortsette å finansiere seg selv, uten Putins penger, så vel som pengene til andre makter som kan finne på å sympatisere med Russland, (i.e. Kina først og fremst).

Slik finansiell beredskap har dog vestlige stater på det nåværende tidspunkt ikke, og det vil kreve knalltøffe budsjettprioriteringer for å komme dit. Hele det vestlige økonomiske systemet de siste tiårene har vært basert på billig arbeidskraft og billig kreditt fra den post-kommunistiske verden, som har latt middelklassen i vestlige land opprettholde en dekadent livsførsel ute av proporsjon med sin produktive kapasitet. En abrupt avvenning fra denne doktrinen vil utvilsomt være økonomisk smertefullt. 

Nettstedet Zero Hedge har i en artikkel hentet frem et gammelt sitat fra Barack Obama fra 2015, der den daværende amerikanske presidenten advarte mot de utilsiktede konsekvensene av en finansiell krig og utestengelse av land som Russland fra det internasjonale betalingsnettverket SWIFT: 

annonse

«Vi kan ikke diktere utenriks-, økonomi- og energipolitikken til enhver stormakt i verden. For i det hele tatt å prøve å gjøre det, må vi sanksjonere for eksempel noen av verdens største banker. Vi må kutte land som Kina fra det amerikanske finanssystemet.

Og siden de tilfeldigvis er store kjøpere av gjelden vår, kan slike handlinger utløse alvorlige forstyrrelser i vår egen økonomi, og forresten reise spørsmål internasjonalt om dollarens rolle som verdens reservevaluta. Det er en del av grunnen til at mange av de tidligere unilaterale sanksjonene ble skrinlagt.»

I Zero Hedges harde dom: «Kort sagt, et sted mellom 2015 og i dag tok amerikansk sunn fornuft, lederskap og handlingsrom et hodestup.»

Vestlig dobbelstandard?

Det hele blir også mer enn en smule hyklersk når vestlige banker og myndigheter har funnet en vei for å omgå sitt eget sanksjonsrammeverk for å motta betalinger fra Russland. 

Russlands finansminister Anton Siluanov har argumentert, ikke helt uten substans, at vestlige styresmakter frysning av russiske valutareserver er et forsøk på å presse Russland inn i en artifisiell konkurs på landets (relativt beskjedne) 38,5 milliarder i dollar-denominerte statsobligasjoner. 

Imidlertid ble det klart at rentebetalinger fra Russland på 117 millioner dollar hadde gått gjennom til kreditorene forrige uke, hvilket det hadde vært stor usikkerhet knyttet til på forhånd. 

Likevel nedgraderte kredittratingsbyrået S&P Russlands kredittvurdering, med begrunnelsen at at gjeldstjenestebetalinger på russiske euroobligasjoner som forfaller i løpet av de neste ukene kan møte lignende tekniske problemer, og fordi unntaket fra amerikanske sanksjoner som lar amerikanske investorer motta rentebetalinger fra Russland utløper 25. mai, noe som kompliserer ytterligere gjeldsbetjening etter denne datoen.

Les også: Ekko fra 1914

Det vil ikke komme som noen overraskelse om dette unntaket blir forlenget på et eller annet vis, slik at Vesten kan fortsette å motta penger fra Russland, men at ingen penger kan sendes til Russland, eller at Russland får disponere sine egne penger i vestlige banker. 

Det er da forståelig at land som Kina, India og for den saks skyld Saudi Arabia blir bekymret for det de opplever som vestlige dobbelstandarder – en for oss og en annen for dem – og tenker seg om en gang til om de skal fortsette å gjøre business as usual med Vesten.

Er Vesten forberedt på det? For øyeblikket ser det ut som at mantraet er å kjøre på med sanksjoner først, og bekymre seg for konsekvenser senere.

Kan det ende med flyforbudssone likevel?

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse