- Resett - https://resett.no -

Politiet mener diskriminering av russere ikke er hatkriminalitet, men innrømmer: – Det knytter seg noe usikkerhet til denne konklusjonen

Det er i et notat fra Poliets nasjonale kompetansemiljø innen hatkriminalitet som Resett har fått tilgang til hvor dette fremkommer.

Notatet er datert 17. mars. Det står innledningsvis at politiet har fått inn flere tips og anmeldelser om «straffbare handlinger som synes å være motivert av den russiske invasjonen av Ukraina.» Det skal dreie seg om «skadeverk, vold og trusler mot russere – og hensynløse/hatefulle ytringer om eller mot russere.»

Spørsmålet notatet stiller er om disse handlingene faller inn under straffelovens paragraf 185 og 186 om hatefulle ytringer basert på fornærmedes «hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse» og i så tilfelle skulle være straffeskjerpende.

annonse

Hatkrimmiljøets konklusjon er at diskrimineringen og de hensynsløse eller hatfulle ytringene mot russere i Norge ikke er straffskjerpende og dreier seg om hatkriminalitet fordi det angivelig retter seg mot dem på grunn av deres statsborgerskap (russisk) og ikke at de er av russisk nasjonalitet. Politiet hevder at siden diskrimineringen kommer som en følge av den russiske invasjonen av Ukraina knytter det seg til statsborgerskapet.

De skriver imidlertid også at «Det er knyttet noe usikkerhet til denne konklusjonen.»

Resett gjengir en del av politiets argumentasjon i sin helhet.

annonse

«Det er imidlertid viktig å presisere at hvis etterforskningen avdekker at motivasjonen knytter seg til russiske statsborgere som etnisk gruppe, vil det kunne regnes som hatkriminalitet. En hjelp for tanken kan være å vurdere om handlingene ville skjedd selv om Russland ikke hadde invadert Ukraina. Hvis det er tilfellet, vil det regnes som et argument for at det er hatkriminalitet. En annen “test” på om motivasjonen knytter seg til det vernede grunnlaget “etnisitet” (eller et ikke vernet forhold som politiske forhold) er å undersøke om den mistenkte ville handlet på samme måte hvis fornærmede tok avstand fra russiske myndigheter – eksempelvis en kritisk journalist som flyktet av frykt for represalier. Hvis den alminnelige russer blir nektet hotellrom, mens den flyktende journalisten får rom, så vil motivasjonen være knyttet til politiske forhold og ikke etnisitet. Spørsmålet kan også snues. Ville mistenkte ha nektet varer/tjenester til en ukrainsk statsborger som kjempet på Russlands side i konflikten? Hvis svaret på det er ja, er nektelsen knyttet til politiske forhold og ikke etnisitet.»

Driver staten organisert hatkriminalitet?

Det spørsmålet behandles også indirekte i notatet. Forfatterne fra politiet skriver at det som et argument for at diskriminering av russere fra enkeltpersoner ikke bør regnes som hatkriminalitet, legges til grunn at det ville være «kunstig (…) samtidig som den norske staten boikotter grupper av russiske statsborgere av samme grunn.»

Det står avslutningvis i notatet at det er utarbeidet i «samarbeid med politiadvokat Kai Spurkland.

Kan det ende med flyforbudssone likevel? [1]