illustrasjonsbilde. Foto: Pixabay
annonse

«Er du vår nye genderrådgiver i Hæren?» 

Det står ikke stille på kulturfronten disse dager. Ikke på noen front. Fra kanselleringskultur til offentlig finansiert lakse-erotikk basert på transhumanisme – i kunsten er det i hvert fall nok å ta av. Nok til mang en lørdag med kultur og ukultur.

Skikkelig kulturkrig blir det først når Hæren selv mobiliserer. Forsvaret har som kjent ansatt en «mangfold- og likestillingsrådgiver» og hele åtte «gender-rådgivere», fordi «mangfold» er blitt en dyrebar ressurs i operasjoner og virksomhet. Reaksjonene har selvfølgelig ikke latt vente på seg. Truls Olufsen-Mehus (KrF) gir Hæren velfortjent stryk på Facebook: «Ingen ting tilsier at Forsvaret blir ‘sterkere og bedre’ ved å implementere skeiv teori og ‘gender som en naturlig del av Hærens operative virksomhet’ (…) I denne krisen, med skattebetalernes penger ruster vi opp hæren med interseksjonalitet og identitetspolitikk. Den som ikke ser at dette er feil og ressurs-sløsing bør ikke lede Norge eller Forsvaret».

annonse

De siste debatter og kulturkonflikter har ikke bare handlet om woke og identitetspolitikk, men også om boikott av Russland – og støtte til Ukraina. For eksempel gikk tidligere direktør for Nordnorsk kunstmuseum, Jérémie McGowan i angrep på Nasjonalmuseet og direktør Karin Hindsbo. Saken gjaldt museets bånd til «økonomiske interesser i Russland» og Subjekt melder at McGowan – som også går under artistnavnet «Museum punk» – er klar med «punk-protest mot Nasjonalmuseet». Oslo brukte også nær én million kroner på å lyssette rådhuset med det Ukrainske flagget, og Larvik kommune har bestemt seg for å droppe salutten på 17. mai av hensyn til flyktningene. Det er jo lett å finne gode saker, men de helliger ikke alltid midlene.

Les også: Mener 100 år gammel kunst på Oslo-skole er rasistisk

Desto mer kritikkverdig er dagens inngripende «mangfoldspolitikk». Denne går ikke bare på bekostning av individ og samfunn, men sikrer ikke engang mangfold. Et reelt mangfold. Tvert om er dette politikk som hevder å være “sosialt rettferdig”, men selv diskriminerer etter etnisitet, kjønn og legning på sin lange marsj gjennom institusjonene. Kunsten og kulturen er i hvert fall blitt et identitetspolitisk minefelt. Samme med forskning og akademia. Stadig avdekkes det alle egentlig visste fra før, som at samfunnsforskere er mer venstrevridde og at innvandring, kjønn og klima er de mest sensitive områdene. Tilsvarende finner vi også i pressen og i kunstfeltet. Det er nesten så en kunne oppdaget noen sammenhenger. Strukturelle forhold, liksom. Som kanskje har noe med representasjon å gjøre også.

annonse

Her må særlig høyresiden – både konservative og klassisk liberale – ha duppet litt av på sin kulturelle post. Uansett er vi avhengig av at gode krefter på alle sider stikker fingeren også i kulturjorda. Jeg tror denne oppgaven blir lettere om vi erkjenner at symbolpolitikk er realpolitikk straks den påkostes og gjennomføres i konsekvensenes verden.

Artikkelen fortsetter under bildet

 

Forsvaret under Oslo Pride 2021. Foto: Terje Pedersen / NTB

Den amerikanske, sikkerhetspolitiske eksperten James Jay Carafano ga en god beskrivelse av wokeismen her i Resett nylig. Selv om woke går i marxismens og kommunismens feilslåtte spor, har den «derimot vist seg til å være et svært effektivt retorisk våpen for å undergrave politiske og sivile institusjoner, slik at dens tilhengere enklere kan oppnå politisk makt». Kunst- og kulturfeltet er nok særlig utsatt, der scenenekt og kansellering er virkemidler og revolusjon ingen fremmed tanke. Kultur- og likestillingsdepartementet og Kulturrådet ser i hvert fall ut til å servere venstreradikal, interseksjonell feminisme – som kulturpolitikk. «Mangfold» er i dag et verktøy for kontroll over institusjonenes egen funksjoner og målsetninger, og dét bør bekymre oss alle. Majoritet som minoritet. Skeive som straighte, svarte som brune som hvite – kunstnere som alle andre.

Carafano minner oss om hva som står på spill: «Våre institusjoner, kompetanse, våre konkurransefortrinn i et fritt markedssamfunn, rettssikkerhet og beskyttelse av sivile friheter. På mange måter er wokeismen et våpen som vi har vendt mot oss selv, og fortsetter å rette mot oss selv, som gjør Beijings og Moskvas skitne arbeid for dem. De er begeistret for ideologien og heier faktisk frem individene som står bak.» Vi skal håpe og be om at våpnene stilner i Ukraina. Likefullt er tiden nå inne for en god kikk i det kulturelle og innenrikspolitiske speilet. Vi har tydelige utfordringer og kamper om både kultur og «narrativ», verdier og symbolikk, ja, til og med om skjønnheten selv. En “kulturkrig” defineres likevel ikke av uenighet eller ideologi, men av virkemidler og virkninger på realpolitikkens eget territorium. 

annonse

Velkommen til kulturkrigen. Ikke bare er den forlengst et faktum, den har nok bare såvidt begynt.

Tommy Johansson er Resetts nye kulturkommentator. Han vil ha en fast spalte kalt «Kultur og ukultur» fremover. 

Ekspert: – Wokeismen er en selvdestruktiv ideologi, som ondsinnede makter utnytter (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse