Illustrasjonsbilde. AFP FOTO/ASIF HASSAN
annonse
annonse

Imam Basel Kadem sier at Resett er en liberal avis, der nettopp likestilt ytringsfrihetspraksis og gjensidig respekt har bidratt til å skape mer tillit og forståelse mellom meningsmotstandere med ulikt verdigrunnlag og ideologisk tilhørighet.

Islamkritikere får munnkurv – både fra islamister og vestlige sekulære, skriver Mina Bai i Klassekampen, og mener at det er et alvorlig problem for fritenkere og intellektuelle i den muslimske verden at de ikke kan kritisere islam. I mange muslimske land får kritikere av islam enten fengselsstraff, dødsstraff eller utsettes for sosial boikott.

Mina Bai. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .
Mina Bai. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX .

Men Bai mener at også i Vesten er klimaet for kritikk dårlig. De som kritiserer islam, blir stadig beskyldt for islamofobi og fremmedfiendtlighet, fordi det kan være vanskelig å skjelne mellom kritikk av menneskers etnisitet og religion og religionen som sådan.

annonse

Les også: Sjiamuslimen Basel Kadem: Derfor skriver han for Resett (+)

Resett spør imam Basel Kadem om hans synspunkter på Mina Bais innlegg.

– Mina Bai har selvsagt rett i at sekulære og liberale individer blir forfulgt av aggressive islamister, både i Vesten og den islamske verden, fordi de kritiserer religion. Men jeg tør si at en mulig faktor til økt høyreekstremisme kan være at aktivister som Bai forsterker dette ensidige og naive narrativet: at den islamske verden er en «safe heaven» for religiøse muslimer og at kun sekulære og liberale individer er utsatt, svarer Kadem.

annonse

Imam Kadem mener at forholdene i realiteten er veldig nyanserte. Religiøse muslimer som anklages for blasfemi kan ofte være mer utsatte, fordi aggressive og maktsyke islamister presenterer dem som «sjarlataner i sannhetspredikanters forkledning» og dermed «en større trussel enn andre vantro».

Les også: Islam – ikke mer uforenlig med Vesten enn andre ideologier

Resett er et eksempel på en liberal avis

Basel Kadem/privat

Nettavisen, der Mina Bai skriver fast, er et eksempel på en norsk mediegigant som gjerne presenterer seg som liberal og ytringsfrihetsvennlig og har publisert innlegg av eks-muslimer, men som likevel har en tendens til kun å tillate religionskritikk så lenge den tar utgangspunkt i det vestlige sekulære og liberale rammeverket. Kadem hevder de refuserer innlegg skrevet av muslimer i tilsvar mot kritikere og kan handle i strid med god presseskikk ved å tillate karaktermord.

 – Vi forebygger ikke hat ved å skjerme ytringer og kneble kritikk, mener han.

Hat forebygges ved å gi aktørers ytringer likestilte muligheter til eksponering samtidig som de respekterer hverandre som medmennesker, la ord møte ord og slik bringe motsetninger i samfunnet nærmere hverandre, sier han. Kadem tror dette reduserer berøringsangst og fører til fred og sameksistens i det lange løp.

Han mener at Resett er en liberal avis i det norske medielandskapet, der nettopp likestilt ytringsfrihetspraksis og gjensidig respekt har bidratt til å skape mer tillit og forståelse mellom meningsmotstandere med ulikt verdigrunnlag og ideologisk tilhørighet. 

Les også: Derfor trenger vi frie medier – i flertall

annonse

Om religiøst motivert religionskritikk

 – En absolutt forestilling om nulltoleranse for religionskritikk i den islamske verden, slik som aktivister som Bai presenterer, er ekstremt naiv, hevder han.

Ilm-ul-kalam er et eksempel på en århundregammel islamsk vitenskap som går ut på å kritisere og spekulere rundt tro og dogmer, inkludert de mest sentrale som Guds eksistens, forklarer imamen. Det finnes også andre hadithiske og koranske vitenskaper der man studerer, kritiserer og verifiserer tekster. Disse vitenskapene har vært nødvendige, fordi det eneste som har overlevd av Muhammeds islam er en liten mengde fragmenterte tekster og muntlige overføringer, hvorav mange er korrumperte. Selv Koranen har muslimske ledere lekt med og endret på.  

Om autoritetfigurers knebling av kritikk

Mangel på toleranse for kritikk finnes i hovedsak blant korrupte lederfigurer og majoriteten av muslimer som har et blindt forhold til autoriteter og tekster, sier Kadem. Han mener at mange islamske lederskikkelser ikke takler kritikk fordi de vil beholde islam som en maktstruktur, som igjen vil gi dem monopol til å definere islam.

Motivet er i hovedsak å beholde makt, gjerne under påskudd av at den lærde har «Wilayat-ul-Faqih» (juristens autoritet). Motivet kan også være å sikre en kilde til passiv inntekt gjennom islamske skattepenger som Khums, hevder han.

annonse

Les også: Litt krenkelse er naturlig – og da gjør god dialog susen

Om forfølgelse av religiøse 

Forestillingen om at kun sekulære og ikke-religiøse er de utsatte for blasfemibeskyldninger, er også naiv, mener Kadem, og viser til at religiøse muslimer har blitt forfulgt og drept av andre muslimer og deres ledere i århundrer. Det går tilbake til den første islamske generasjonen, der kalifer utryddet politiske motstandere og stamme-vendetta var dagsorden. Sjiaene har i århundrer vært ofre for massakrer utført av sunni-kalifater.

 Den irakiske borgerkrigen er det mest moderne eksemplet på denne tradisjonen, og i 2006 ble deres helligdom i Samarra, Irak, bombet av Al-Qaeda. I 2014 ble jeg selv påkjørt av en bil i Slough, England, av en midtasiatisk muslimsk mann som kjørte av gårde, og frem til i dag vet jeg ikke personens motiv eller sekteriske tilhørighet, forteller Kadem og fortsetter: 

 – Jeg kjenner flere sjiaer bosatt i vestlige land som er vokale i sin kritikk av sunnienes hellige forbilder. De lever med trusler, men tas ikke seriøst av myndighetene, og blir derfor nødt til å ta egne sikkerhetsforutsetninger. Jeg kjenner også teologer som ikke sier alle sine meninger til sine menigheter, av frykt for sitt levebrød. Selv har jeg distansert meg fra religiøse miljøer, for å kunne være selvstendig.

Om islamister mot andre islamister

Islamister har også blitt forfulgt av andre islamister. Sunni-lovskoler har utstedt fiendtlige fatwaer mot hverandre og flere blodbad har funnet sted, forteller Kadem. Selv grupper i samme lovskole har bekjempet hverandre; et åpenbart eksempel på dette er striden mellom IS og Al-Qaeda, som begge er wahabister, følger hanbali-lovskolen og har identiske dogmer og teologi.

Han sier at det har vært mindre av dette sjiaene imellom, men at det ble intenst etter revolusjonen til Khomeini. Det iranske regimet har drept og mishandlet teologer og religiøse autoriteter som har kritisert dem.

 Shirazi-familien i Qom, Iran, har en lang linje med ayatollaher og lærde, og de har blitt ofre for tortur og brutalitet av det iranske regimet fordi de kritiserte Khomeini og fremmet teorien om en desentralisert islamsk stat, «Shura al-Fuqaha». Dette var faktisk den fredelige og ikke-voldelige islamismen jeg brøt fra, avslutter Kadem.

Resett-skribenten og sjiamuslimen Basel Kadem: Derfor er han ikke lenger islamist (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon