Foto: Elisabeth Rooney. Black Voices. Sisters for Trump. 8 september, 2020. Hundrevis møtte opp for President Trump da han skulle tale i min hjemby og hedre guvernøren i Florida Ron DeSantis for jobben han har gjort for å verne våtlandet Florida Everglades.
annonse
annonse

«Amerika er et land med over 300 millioner mennesker. Vi består av alle former, størrelser, nasjonaliteter og meninger. Dette mangfoldet har vist seg å være en av våre største styrker. Men ifølge liberal rettroenhet tenker alle svarte likt; alle støtter Black Lives Matter; og alle er imot den nylig vedtatte valgloven ‘Georgia Election Integrity Act.’»

Sitatene er skrevet a fem fremtredende svarte konservative i en kommentar i april 2021.

Retorikken fra venstresiden i USA er at loven er rasistisk og gjør det vanskelig for minoriteter å stemme.

annonse

Norsk media kastet seg på samme retorikk og enhver artikkel om temaet var og fortsatt er vinklet til at republikanere innfører rasistiske valglover som assosieres med Jim Crow-loven fra 1877. En brutal lov som begrenset stemmegivningen til svarte amerikanere. Og når mellomvalget i USA er rundt hjørnet, vil debatten blusse opp igjen både i USA og Norge.

For et par uke skrev VG:  Kontroversielle valglover innføres i USA: − Georgia er på frontlinjen. De har, som norsk hovedstrømmedia er eksperter på, funnet amerikanere som er heftige demokrater, anti-Trump, anti-republikaner, og som drar rasekortet for alt det er verdt.

«De driver med svindel, de prøver å lure oss, skjønner du hva jeg sier?» sier Steve Cameron til VG. Han bor i et arbeiderklassestrøk i Atlanta. Og David Worley som er advokat sier:«Georgia er på frontlinjen i republikanernes forsøk på å gjøre det vanskeligere å stemme.»

annonse

Les også: Medias tårevåte asylhistorier: – Hele verden kan ikke komme til Norge (+)

Fakta som ikke kommer frem i media er at et flertall støtter lover om velgeridentifikasjon. I en Rasmussen Reports-undersøkelse viser det seg at 69 % av svarte og 82 % av ikke-hvite minoriteter støtter velgerlegitimasjon.

Dette burde ikke være overraskende skriver lederne, for svarte vet verdien av den hellige stemmeretten og vil sørge for at integriteten i valgene er beskyttet. De utøste blod for å kunne delta i amerikanske valg akkurat som alle andre amerikanske statsborgere.

Hvorfor latet da opportunistiske aktivister som Stacey Abrams fra Georgia som at hele det svarte samfunnet står bak dem og det radikale demokratiske partiet? Fordi eliten har  bemyndiget dem til å bestemme hvem som er «lederne» i det svarte samfunnet og ignorerer alle andre som tenker annerledes.  Svarte republikanere er ikke verdsatt av de liberale for de kommer fra et konservativt perspektiv:

«Hvis corporate America ønsker å være virkelig woke, må de våkne opp til det faktum at aktivister som Stacey Abrams — og Jesse Jackson og Al Sharpton før henne — absolutt ikke representerer det svarte samfunnet.  De representerer radikale aktivistorganisasjoner og interessene til hvite eliter, som er ivrige etter å åpne grensene våre på vidt gap og sende flere jobber utenlands uavhengig av effekten disse katastrofale politikkene har på det svarte samfunnet.»

Hvorfor anses den svarte rasen som ute av stand til å skaffe seg legitimasjon spør de:

«Du kan ikke gå ombord på et fly uten legitimasjon. Du kan ikke hente en pakke fra et UPS-distribusjonssenter uten legitimasjon. Du kan ikke kjøpe alkohol uten legitimasjon. Og du kan definitivt ikke besøke president Biden i Det hvite hus uten legitimasjon? Er det rasistisk? Selvfølgelig er det ikke det.»

På samme tidspunkt skrev tidliger ordfører Ken Blackwell, den første afroamerikaneren som ble valgt som statssekretær og statskasserer i staten Ohio:

annonse

«Hver gang republikanere foreslår fornuftige velger-ID-tiltak for å bidra til å sikre våre valg, reagerer liberale med å rope at det er velgerundertrykkelse og Jim Crow 2.0. Disse påstandene er falske, og de distraherer fra de virkelige spørsmålene om å fremme valgintegritet og forhindre svindel.»

Blackwell er bekymret for demokratenes lovforslag HR 1 om føderalt valg som de hevder vil eliminere «rasistiske» statslover. Loven vil sabotere velger-ID-krav i 35 stater ved å tvinge delstater til å la hvem som helst stemme, med eller uten ID, hvis de signerer en erklæring som ikke kan verifiseres og som bekrefter deres valgbarhet. «Hva kan gå galt?»

Også ignorert av media var brevet sendt til det amerikanske senatets rettskomité  fra 21 borgerrettighetsledere og fremtredende svarte konservative som forsvarte valgloven og avviste sammenligninger med Jim Crow-lovene. De skrev blant annet:

«President Joe Biden omtalte nylig Georgia-loven som “Jim Crow i det 21. århundre.”

(President Biden burde bekymre seg om sin egen stat Delaware, som på flere måter har strengere valglover en Georgia).

De mener at å sammeligne dagens politiske divisjon med tidligere generasjoners kamp på liv og død er å redusere enorme prestasjoner og heltemodige offer som forfedrene ga:

annonse

«Dagens generasjon bør komme sammen på en ærlig og sivil måte for å beskytte delte verdier om  velgertilgang og valgintegritet. Det skal være enkelt å stemme og vanskelig å jukse. Angrepene på Georgias lov er et middel til å presse HR 1 gjennom Kongressen for å nasjonalisere valg.»

Les også: Den mislykkede energipolitikken: – Et resultat av politikere uten arbeidslivserfaring, sier partileder til Resett (+)

VG skriver uten kritisk analyse om lovens «konsekvenser» og ignorerer at Norge har strenge valglover for å forhindre juks og uregelmessigheter. Hvorfor skulle det samme være kontroversiellt i USA?  Mine kommentarer til VGs er i kursiv.

  • Poststemmesedler sendes ikke ut til alle velgere lenger, og perioden man kan be om en er redusert fra seks til tre måneder. Under koronakrisen presset demokratene ledere i Georgia for at stemmesedler skulle sendes ut til alle velgere. Den nye loven gikk tilbake til hvordan det var før pandemien. Grunnen til at de fleste land forbyr poststemmesedler er fordi valgfusk er lettere å gjennomføre.
  • For å få stemme via post holder det ikke lenger med en signatur, man må legge ved ytterligere dokumentasjon, som for eksempel nummeret på førerkortet. Loven krever førerkort eller et statlig ID-nummer kort som 97 % av de registrerte velgerne har og erstatter statens kontroversielle «signature match program» som førte til diskvalifisering av tusenvis av stemmer i 2020.  Alle uten gyldig ID kan enkelt få en gratis.
  • Forbud mot å gi vann eller mat til velgere som står i stemmekø. Utallige andre stater har svært spesifikke lover mot valgkamp i nærheten av valglokaler som hindrer politiske grupper i å dele ut mat eller vann til velgere i kø som et insentiv til å stemme. Georgia tillater spesifikt at valgarbeidere har vann tilgjengelig til alle som ønsker det.
  • Den republikanske majoriteten i delstatskongressen utnevner nå valgstyrets leder, og valgstyret har mulighet til å avsette lokale valgstyrer. Det topartiske statlige valgstyret (State Election Board) kan evaluere lokale valgledere som svikter velgere med ting som lange køer og uoppfylte forespørsler om stemmesedler. Styret kan ikke omgjøre valgresultater. Loven sikrer at tjenestemenn er teknisk kompetente og overholder statlige lover og forskrifter, men krever en høy bevisbyrde over flere valg. Loven beskytter mot å bruke denne prosessen til å påvirke valgresultatene.
  • Snevrer inn muligheten for å stemme om du møter opp et stemmelokale du ikke hører inn under. Halvparten av statene, også demokratiske stater, teller ikke stemmesedler hvis de avgis på feil valglokale. Georgia-loven har imidlertid et unntak for velgere som møter opp på feil valglokale etter klokken 17.00. på valgdagen og vil godta en foreløpig stemmeseddel fra velgere.

I årevis har jeg selv sammen med mennesker av alle raser og nansjonaliteter stått i kø under valg, på flyplasser, på konserter, i restauranter, og ikke minst da jeg i fjor skulle fornye førerkortet mitt. Etter å ha gått igjennom en grundig sikkerhetssjekk ved inngangen, sto jeg i kø i over to timer sammen med svarte, asiatere, latinamerikanere, og hvite, som alle hadde en ting til felles. Vi hadde med oss fire typer legitimasjon; kravet for både fornyning av, eller, et helt nytt førerkort. Og ingen av oss verken forventet eller forlangte vann og mat mens vi sto i kø. Den tanken er jo helt absurb, men i desperate tider tar demokratene desperate avgjørelser.

Er det da også «nå, eller aldri» for demokratiet? avslutter VG. Kanskje de burde spørre seg selv, deres pressekolleger, politikere, og eliten i Norge det samme spørsmålet.

Norske medier forbigår viktige nyheter i stillhet (+)

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon