Politiet grep inn da Koranen ble påtent under et arrangement i regi av Stopp islamiseringen av Norge (Sian) i Kristiansand i 2019. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
annonse

Kun tre av ti mener det bør være lov å brenne religiøse symboler. Men hele 49 prosent av befolkningen mener det bør være ulovlig.

Spørsmålet er aktualisert etter opptøyene i Sverige fra rasende muslimer der Rasmus Paludan brant koranen ved flere anledninger i påsken. I Sandefjord på lørdag ble det opptøyer under en markering fra SIAN. Da Lars Thorsen brant koranen ble det stormet fra demonstranter.

Les også: Knuste politibil med brostein i Sandefjord: – Hvem er han, spør folk

annonse

Fordelt på partitilhørighet er det flest som stemmer Frp (44,9 prosent), som er helt enig eller delvis enig i at det bør være tillatt, skriver Aftenposten. Deretter følger Venstre (41,2), MDG (36,1) og Rødt (32,4).

Institutt for samfunnsforskning har gjennomført studien på oppdrag fra Fritt Ord. I boken «Ytringsfrihet i en ny offentlighet» beskrives befolkningens holdninger til ytringsfriheten.

Flest (60,8) blant Aps velgere synes ikke at det bør være lov å brenne religiøse symboler.

annonse

Det er også store forskjeller mellom kvinner og menn. Mens 43,1 av menn mener det bør være lov å brenne religiøse symboler, mener kun 19,9 prosent av kvinner det samme.

– Det vi ser, er at folk har veldig ulikt syn på hvilke utfordringer vi har, sier Kari Steen-Johnsen. Hun er en av forskerne bak studien.

Kunne vært bedre nyansert

Forskerne som står bak studien vedgår imidlertid at dette kunne ha vært nyansert bedre.

– Det er veldig mange som mener at brenning av religiøse symboler ikke bør være lov. Hvordan tolker dere det?

– Om vi hadde gitt flere alternativer i spørsmålet, ville vi kanskje sett flere nyanser. At mange for eksempel hadde sagt at de mente det bør være lov, men at det bør fordømmes. Det vet vi jo ikke sikkert, men folk har svart slik på lignende spørsmål tidligere. For eksempel om karikaturtegninger, sier Kari Steen-Johnsen, som er en av forskerne, til Aftenposten.

Ytringsrom

Det kommer også fram at 43 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at å støtte noens rett til å ytre seg rasistisk er like ille som å være rasist selv.

annonse

Studien har også målt aksepten for «nedsettende ytringer» mot ulike grupper:

  • Syv av ti aksepterer ikke nedsettende ytringer mot muslimer på noen arenaer. Fem av ti aksepterer ikke slike ytringer mot kristne.

Venstresiden vs. høyresiden

De som vektlegger ytringers skadepotensial, stemmer oftere på partier på venstresiden. og de er oftere kvinner.

Frp-ere er spesielt opptatt av ytringsfriheten og mener den har trange rammer. Forskerne kaller dem «motkulturelle ytringsliberalister», skriver Aftenposten.

– Disse er veldig kritiske til politisk korrekthet, «woke-kultur» og den type ting, forteller Steen-Johnsen.

De motkulturelle ytringsliberalistene stemmer oftere Frp. Menn mellom 30 og 59 år er overrepresentert i denne gruppen.

annonse

Sistnevnte er også mer kritiske til tradisjonelle medier og de er mer aktive i debatter på sosiale medier.

Innvandreropptøyer i Sandefjord: «Byen min er ødelagt. Landet mitt er i fare.»

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse