Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
annonse
annonse

Der er mange som ikke ønsker thorium-basert atomkraft, fordi det skal være så farlig. 

Ikke minst skal avfallet være farlig, så i stedet for å redusere våre «klimautslipp» av CO2 ved overgang til mer atomkraft i Europa så skal vi heller lagre CO2 i geologiske formasjoner som Utsiraformasjonen under havbunnen i Nordsjøen.

Prosjektet Northern Lights handler om injeksjon av CO2-gass i en «aquifier», altså en struktur som Utsiraformasjonen. Denne består hovedsakelig av løs krystallinsk sand omgitt av vann, ikke olje og gass, som sandstein fra Jura ofte inneholder. I prosjektet refereres det til brønn 31/5-7 Eos. Denne skal kunne injisere store mengder CO2 i en struktur som enkelte steder er 150m tykk og hele 30 km lang. Det skal altså ikke stå på lagringskapasiteten der, nei.

annonse

Planen er at det her skal deponeres 50% av Norges CO2-gassutslipp innen 2030.  Prosjektet som foreløpig er kostnadsberegnet til 25 milliarder, skal starte opp i 2024. Og det vil starte opp uten forpliktende bidrag fra EU.

Norges samlede utslipp ligger på 50 millioner tonn CO2 årlig. Kullkraftverkene i EU alene ligger på 363 millioner tonn, mens norsk gass i Europa gir utslipp i størrelsesorden 400 millioner tonn årlig. Skulle norsk gass bli erstattet av kullkraft, vil CO2-utslippene bli dobbelt så store!

Les også: Erna tar feil – thorium er fremtiden

annonse

I tillegg til dette kommer leveransene av gass fra Russland som faktisk er enda større enn de norske.

Kommer EU likevel fullt inn i prosjektet senere, snakker vi da om deponering av over 1000 millioner tonn CO2 årlig, og ikke bare våre skarve 50 millioner tonn. Hvis vi en gang når 100% deponeringsgrad, for det er jo meningen.

Men hva om vi får et jordskjelv ute i Nordsjøen som fører til at all denne CO2’en slippes ut?

Spørsmålet er nemlig blitt relevant etter jordskjelvet i Nederland i 2012. Konsekvensene av jordskjelvet i Groningen i 2012 ser vi først nå. Gassfeltet stenges nå før det er helt tomt, nettopp fordi uttaket av gass induserte jordskjelvet.

Jordskjelvet var ikke veldig stort, kun 3,6 på Richters skala, men spørsmålet for oss er om dette er stort nok til å resultere i en alvorlig lekkasje av CO2 fra den aktuelle strukturen en gang i fremtiden når det er «fullt» av CO2, etter år med deponering.

Det blir antagelig ikke mitt eller min generasjons problem, for risikoen for en slik hendelse ligger et stykke inn i fremtiden, men den avgjøres nå, og vår generasjon vil være medskyldige i en fremtidig katastrofe hvis dette inntreffer!

For risikoen er absolutt til stede. Trollfeltet er så enormt i tykkelse at selv det aktuelle CO2-deponiet blir lite til sammenligning. Det vil derfor forundre meg sterkt om ikke havbunnen vil sette seg på et lavere nivå når trykket av naturgass i Trollfeltet har falt signifikant. Da vil vi mest sannsynlig få en liknende situasjon som Nederland opplevde i 2012 med et jordskjelv på minst 3,6. Ja, siden feltet er betydelig større må vi kanskje vente et enda kraftigere jordskjelv.

Så hva skjer da hvis all CO2 plutselig lekker ut etter et jordskjelv på rundt 4, 5, eller kanskje 6 på Richters skala?

annonse

Slipper 10 000 millioner tonn CO2 ut samtidig vil vi kanskje få en umiddelbar oppvarming av atmosfæren på flere grader, eller vil vi ikke det?

Det som i det minste er klart er at alle skip i nærområdet vil risikere å synke grunnet tap av oppdrift i sjøen der gassen frigjøres, og skip utenfor denne sone, men i umiddelbar nærhet, vil bli innhyllet i CO2, som igjen vil ta livet av alle menneskene på skipene. Ja, og hva med fisken?

Området rundt brønn 31/5-7 Eos må da bli en «no go zone» for skip om noen år, om deponiplanene går videre slik de nå foreligger.

Les også: Erna Solberg mener atomkraft ville være en fallitterklæring: Hun vet ikke hva hun snakker om

I mine øyne er dette en for stor risiko å ta, og tar en kostnadene i betraktning så vil en slik lekkasje gi et reelt finansielt tap, som kanskje kun kan sammenlignes med en krig, eller krakket i 1929.

Denne problemstillingen er derfor verdt å se nærmere på. Vi risikerer å kaste bort store deler av vår oljeformue på et prosjekt som med stor sannsynlighet risikerer å sprekke, bokstavelig talt, grunnet vårt uttak av naturgass i stor skala.

annonse

Alternativet er derfor, i mine øyne, at vi burde satse på utvikling av thorium-saltsmeltereaktoren sammen med andre europeiske land, for å komme rundt utslippsproblematikken ved CO2 på en måte som aktivt kutter våre CO2 utslipp på produsentsiden.

Gamle oljebrønner kan med letthet brukes som deponi for det radioaktive avfallet fra saltsmeltereaktorene, og Europa vil få hjelp til å bli mindre avhengig av russisk naturgass.

Vil ha atomkraftverk i Norge: – Vi må tenke nytt (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon