Aktivister fra Extinction Rebellion aksjonerer foran Slottet.. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
annonse
annonse

Er det klimakrise? Koker kloden? Er virkelig olje galskap og elbil miljøvennlig? Svarene varierer nok etter hvem man spør. 

For journalister, organisasjoner, politikere og andre såpekokere er det reneste julaften når FNs klimapanel gir ut enda en ny rapport. Sånne som er på flere tusen sider.

Det refereres hyppig til klimarapporter. Men spørsmålet er om noen leser dem. Det holder ikke å se på bildene eller lese hva andre mener. Men for å lese en klimarapport fordrer det ofte en naturvitenskapelig utdannelse, og det holder nok ikke med litt samfunnsrask fra Blindern. 

annonse

Les også: Ingen leser FNs klimarapporter – men det er meningen, sier klimarealist Hasnes

Er det for galt å stille spørsmål om noen har funnet seg et levebrød i å skremme folk med klimakrise, slik svovelpredikanter fikk utvalgte til å tro på himmel og helvete? En viss prosent av oss tror at helvete er løs, og finner bekreftelser på det selv når solen skinner. Ja, og alt en ellers ville glede seg over nå til dags skal forbindes med skam. Det er vår skyld alt sammen, og det skal du skamme deg over. Men det er mulig å kjøpe seg avlat, politikere er praktiske sånn, med sine skatter og avgifter. 

Les også: Mener klimakrisen er en «forbrytelse» mot en hel generasjon: – Få hue ut av tåkeheimen, svarer partileder (+)

annonse

Klimapolitikere

Et annet spørsmål som kanskje er på sin plass å stille er om klimaminister Barth Eide egentlig tror på det han sier, eller om han egentlig har bare funnet et bein å gnage på. Mannen er utvilsomt intelligent og vet nok hva han gjør. Det er mye reising i klimabransjen, med wining & dining. Det er som kjent en magnet for de som liker et slikt liv. Bare se til den gamle SV-lederen, og tidligere klimaminister Erik Solheim. Men han dro den litt langt, kanskje, og måtte forlate FN på grunn av reisevirksomhet og der er jo som kjent en stor takhøyde for sånt. I dag påstås det at han livnærer seg som lobbyist for regimet i Kina. 

Klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap). Foto: Terje Pedersen / NTB

Les også: Rapport: Elbiler er ikke klimavennlige

Det grønne skiftet eller det sorte hullet?

Det er neppe en overdrivelse å si at store penger ligger i det grønne skiftet. Som paddehatter dukker det opp «innovative» bedrifter, med det ene luftslottet etter det andre. De har flotte brosjyrer med smilende mennesker og en vakker soloppgang. Men det er en ting som er likt med dem alle: De trenger skattepenger. Det er visst ingen andre som vil satse på ideen deres. Er ikke det litt rart, at ingen vil investere i det grønne skiftet? Bortsett fra investeringsselskaper i skatteparadiser som eier vindmøller i Norge, de som lokalbefolkningen vil ha vekk. Ellers er det lite interesse om ikke skattebetalerne tar risikoen, og investorene fortjenesten.

Klimaskepsis – Illusjonen om det grønne skiftet

Men hvor er Faktisk.no når vi trenger dem? Flyr de etter Steigan og Storhaug fremdeles? Hva om de heller fulgte pengene. Slik som dette med karbonfangst, hvem sitter igjen med regningen, kan det bli skattebetalerne som vanlig. Eller dette med havvind som har blitt et moteord for de som snakker om klimarapporter. Men det sauser godt sammen, om det er bevisst måtte gudene vite. Eller klimarapporter, som ingen leser.

Les også: Myndighetene varslet oss allerede for flere år siden om at det kom til å bli kriser, sier Kongsberg-mann (+)

Tapssluket havvind

annonse

Det er to veldig forskjellige typer havvind. Det er de som står på havbunnen og de som står på flåter. Sistnevnte er en uprøvd teknologi og kommer til å bli dyrt, veldig dyrt. De som står på bunn er også dyrere enn de som står på land. Men igjen er det få steder i Norge der det er grunt nok til å sette opp vindmøller i vann, om de ikke skal plasseres i fjæra.

Equinor holder på å utvikle flytende vindmøller, Hywind Tampen, som skal bli verdens første fornybare kraftkilde for olje- og gassvirksomhet til havs. De skal forsyne feltvirksomheten på Snorre og Gullfaks i Nordsjøen og og antas å kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige elektriske kraftbehovet. Utgiftene sendes selvfølgelig til oss der nede. Enova punger ut med 2,3 milliarder kroner og utbyggingen kommer inn under skatteregimet offshore, som innebærer at 78 % av utgiftene dekkes av staten.

Kanskje en bør lese klimarapporten før man kaster penger ut av vinduet?

Tybring-Gjedde mener «indre by» skiller seg ut: – De er gjerne røde og opptatt av klimaspørsmål (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon