Illustrasjonsfoto. Pixabay.com
annonse

De fagre ord som gjerne serveres om hvordan fremtidens Norge kommer til å bli, synes å stå i klar motsetning til enkle betraktninger om hva som er å forvente med en stadig økning av «mangfold» her til lands.

Fremtidens Norge, hvis kursen ikke legges om, blir ikke et multikulturelt Utopia, men et landskap hvor nye konfliktlinjer vil åpne seg som følge av en endret befolkningssammensetning.

Som kjent er Norge i løpet av kort tid blitt nærmest forvandlet. Den forholdsvis enhetlige etniske, religiøse og kulturelle karakter landet hadde var tett fulgt av et fravær av de opprivende konflikter typisk for mange andre himmelstrøk. Men med de befolkningsmessige endingene så har også nye interesser kommet til uttrykk. Nyankomne står ikke med lua i hånda, men de kommer med krav. Og den offentlige ideologi er på de nyankomnes side og gir dem legitimitet. De er nemlig «minoriteter».

annonse

I vårt samfunn synes det irrelevant at en del av synspunktene de nyankomne legger for dagen har lite eller ingen ting å gjøre med det vi i Norge har holdt som kjerneverdier i et sekulært demokrati. Minoritetene tilkjennes paradoksalt nok en særskilt rett til innflytelse og påvirkning. Slik endres Norge.

Les også: Medias tårevåte asylhistorier: – Hele verden kan ikke komme til Norge (+)

Og slik oppstår konflikter. Det krever en helt sjelden, selektiv intelligens for å klare å unngå å se det økte potensialet for motsetninger.

annonse

Eksistensen av slike interessekonflikter mellom konkurrerende grupper på samme territorium er altså utvilsomme. Det finnes flere ønsker enn det finnes goder. Derfor konflikt. I tillegg kommer motsetningene mellom ulike syn på hva samfunnet er og bør være. Enkelte nyankomne grupper har alternative oppfatninger og overbevisninger om hvordan ting bør fungere, og ønsker å erstatte de norske med sine egne.

Det er vanskelig å ikke se konfliktene som står i sammenheng med de befolkningsmessige endringene. I en befolkning som i hovedsak er forent i sine grunnleggende identiteter og synsmåter ville en rekke slike konfliktlinjer være utelukket. Konfliktenes blotte eksistens er en direkte følge av de befolkningsmessige endringene. Dette er helt i tråd med betraktningen om at de samfunn som er preget av etisk, religiøst og kulturelt mangfold også allment er dypt splittede og karakterisert av konflikter. Jo mer «mangfold», jo mer konflikt.

Det bør påpekes at dette ikke akkurat er betraktninger som krever dyp analyse eller representerer ukjent informasjon. Alle holdepunktene her burde være allment kjente. Spørsmålet blir da hvorfor synspunktet om at mangfold leder til konflikt nærmest er totalt fraværende i den offentlige samtalen.

Det enkle svaret er at disse betraktningene og konklusjonene som følger av dem, er uønskede blant de som bestemmer. Typisk vil et slikt synspunkt i offentligheten bare avfeies ved å karakteriseres som «splittende». Denne karakteristikken brukes selv om det er opplagt at konflikten er der allerede, det er ikke synsmåten som skaper konflikten. Men det er jo som kjent lettere å angripe budbringeren enn å forholde seg til budskapet.

Likevel går det ikke an å komme bort fra at flere grupper med helt ulike verdisyn og perspektiver på verden, som bebor det samme territoriet og konkurrerer om de samme knappe ressursene, er en oppskrift på konflikt. For å komme videre i denne diskusjonen må en av vår tids store avguder, Mangfold, forkastes. Kun en realistisk bedømmelse av situasjonen kan lede til hensiktsmessige løsninger i stedet for ønsketenkning.

annonse

Hvem skal avgjøre om en asylsøker virkelig har konvertert? (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse