PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. Foto: Torstein Bøe / NTB
annonse
annonse

Norsk presse og VG især, er påholden når det gjelder systemrettet kritisk journalistikk. 

Det politisk korrekte narrativet styrer de redaksjonelle kommentarene i hovedstrømsmedia. Det finnes knapt en artikkel med noen form for kontradiksjon, enten det nå gjelder global oppvarming, innvandringspolitikk, multikulturalisme, genderhysteriet, bistand eller f.eks. når det gjelder PSTs forvaltning av Sikkerhetsloven. Det siste skal vi komme nærmere tilbake til.

Men like påtakelig som fraværet av systemkritikk, er pressens iherdighet når det gjelder kritikk av enkeltpersoners overtramp. Det skal pressen ikke kritiseres for. Det er bra for demokratiet at media går øvrigheten etter i sømmene og påtaler maktmisbruk og kritikkverdige forhold eller kriminelle handlinger utført av politikere og personer i maktposisjoner. Da gjør de jobben sin som den fjerde statsmakt, en jobb de ellers forsømmer.

annonse

Men noen ganger drar de det vel langt, som da forsvarsminister Odd Roger Enoksens (Sp) utenomekteskaplige eskapader med unge partipiker på Hell Hotell i Stjørdal for over 20 år siden nylig ble brettet ut over forsidene og førte til den korteste perioden som forsvarsminister i norsk historie.

Akkurat nå er det Hans Sverre Sjøvold de er ute etter. Han er sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste og har vært dum nok til å oppbevare våpen ureglementert, ikke hjemme, på låven eller i bilen, men nedlåst i et våpenskap på politihuset i Oslo. Det finner VG verdt å spandere krigstyper og et foreløpig ukjent antall spaltemetere på.

VG skriver at saken «handler om ulovlige våpen som Sjøvold gjerne ville bli kvitt.» Som om Sjøvold hadde brukt omtalte pistoler til å begå mord eller ran?!

annonse

Det var våpen som Sjøvold hadde tatt ansvar for på vegne av «en avdød losjebrors enke.» Som om Sjøvold og ‘losjebroren’ tilhørte mafiaen eller en eller tvilsom og hemmelig orden?!

Det handler om flere underordnede som «omgikk regelverket for å bistå sjefen» og en særdeles tro tjener ved våpenkontoret som «nektet å gi politimesteren unntak fra de interne våpeninnstruksene» og som nå «er 100% ufør som følge av presset han ble utsatt for» av kolleger og fagforeningen fordi han var så vrien og vanskelig. Som om Sjøvold sto i spissen for en stor konspirasjon innen politiet?!

Det hele koker ned til at Sjøvold har tatt hånd om tre pistoler for en enke etter en avdød venn i Odd Fellow for at pistolene ikke skulle komme på avveie. I stedet for å registrere de uregistrerte pistolene med en gang har Sjøvold latt de bli liggende nedlåst i et våpenskap på politikontoret. Da Sjøvold omsider ville rydde, eller ‘bli kvitt’ de tre pistolene, nektet en trolig vel nidkjær saksbehandler å registrere de uregistrerte pistolene.

Ikke akkurat mord og drap, mafia, hemmelige ordener og konspirasjoner. Muligens et resultat av en bokstavtro byråkrats tolkning av regelverket? Men det skriver ikke VG noe om.

For forseelsen fikk Sjøvold sommeren 2020 et forelegg på 50.000 kroner fra Politiets Spesialenhet for ulovlig besittelse og oppbevaring av våpen. Saksbehandleren fikk 1,2 millioner kroner i erstatning og en uforbeholden unnskyldning av dagens ledelse ved Oslo politidistrikt.

«Men det VG kan fortelle i dag, gjør saken enda mer alvorlig,» kan vi lese. Det handler angivelig om «dårlig ledelse, ukultur og misforstått lojalitet og en leder som har utnyttet sin stilling til egen fordel.» Og som om det ikke er nok, anklager VG Politiets Spesialenhet for «slett etterforskning».

Spesialenheten er altså en del av konspirasjonen. Det er liksom NYPD og korrupt politi. Sånn som på TV. Heltene er de kritiske journalistene fra VG og vår sympati går til den stakkars saksbehandleren som har fått 1,2 millioner kroner, en diagnose og resten av livet på NAV, i oppreising.

Det er ingen tvil om at Sjøvold har brutt Våpenloven. At det er spesielt i hans stilling, kan vi også være enige om. Men ærlig talt!

annonse

Sjøvold har tatt hånd om tre våpen og oppbevart dem nedlåst i et våpenskap på hans kontor på Politihuset. Han har ikke brukt pistolene. Han har ikke skutt noen. Han har ikke satt noen under press. At han har drøyd med å få de tre pistolene registrert er åpenbart brudd på loven. Og det har han fått en bot for.

Ikke en veldig stor sak. VG koker suppe på en spiker, eller tre pistoler for å være helt korrekt.

Men en annen og langt større sak knyttet til PST skriver VG ikke et ord om. Det er påfallende. Det er ikke en triviell sak. Den berører rikets sikkerhet. Den går langt dypere i maktens strukturer. Og den har forgreininger til internasjonal storpolitikk.

Det dreier seg om hvordan Mona Juul (Ap), Norges FN-ambassadør og ektefellen til Terje Rød Larsen (Ap), har kunnet beholde sin sikkerhetsklarering etter at hun åpenbart har blitt kompromittert ved at Rød Larsen som hennes ektefelle og nærstående, har pleiet omgang med kriminelle miljøer og lånt $ 133.000, et ikke ubetydelige beløp, av straffedømte og nå avdøde Jeffrey Epstein?

Les også: Er FN-ambassadør Mona Juul en sikkerhetsrisiko?

For personkontrollen som PST og Sjøvold har ansvaret for å forvalte iht. Sikkerhetslovens §8.4, er ganske klar både når det gjelder nærstående og hvilke forhold som fører til tap av sikkerhetsklarering. Det vises særskilt til økonomiske forhold som kan føre til at vedkommende eller nærstående blir utsatt for trusler eller press til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. Terje Rød Larsens personlige lån på over en million kroner fra straffedømte Jeffrey Epstein faller åpenbart i denne kategorien.

annonse

Hvordan Mona Juul, til tross for dette, har klart å beholde sin sikkerhetsklarering og bl.a. kunne sitte som Norges representant i FNs sikkerhetsråd, skriver VG og norsk presse ingen ting om. Har det sammenheng med at saken går for dypt inn i  etablerte politiske maktstrukturer?

Epstein har ikke bare pleiet omgang med Rød Larsen og på den måten også  kompromittert ektefellen, Mona Juul. Han skal ha vært i Norge ved flere anledninger og bl.a. hatt kontakt både med ansatte i UD, en tidligere norsk statsminister og et medlem av Kongehuset.

At Sjøvold ikke gjør jobben sin og tar tak i saken knyttet til sikkerhetsklareringen av Mona Juul, er en langt større sak enn å koke suppe på at han oppbevarte tre uregistrerte pistoler i et våpenskap på Oslo Politihus for at de ikke skulle komme på avveie.

En annen sak knyttet til PST som norsk presse, med unntak av Resett, er helt tause om, er at stortingspresidenten må ha reist til Iran med iransk pass tilbake i 2002. Og nå nekter han å svare Resett på om han fortsatt innehar iransk pass og dobelt statsborgerskap.

En stortingspresident med full tilgang til alle statshemmeligheter og med delt statsborgerskap til et til dels fiendtlig innstilt regime, som det i Teheran, utgjør en særdeles delikat problemstilling sikkerhetsmessig. Dette ‘tør’ åpenbart verken PST eller norske media å ta tak i.

Man kan lure på hvilken rolle norske medier og deler av statsforvaltningen mener de skal fylle i vårt demokrati?

Stortingets direktør henviser til Stortingspresidenten i spørsmålet om han har iransk pass

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon