annonse

Kriser er det nok av i disse tider, også økonomiske.

Wolfgang Streeck skildrer ny-liberalismens kriser på flere områder, som stagflasjon. Og ikke altfor lang tid etter at boken «Mellom globalisme og demokrati. Politisk økonomi i ny-liberalismens avsluttende fase» kom ut på tysk, er problemet inflasjon. Det overordnede problemet i den renommerte forskerens bok er globalisering og vår tids kapitalisme. Tema er primært de vestlige kriser, og i mellomtiden står det utskjelte Vesten nesten samlet mot russisk krigføring.

Nå ja, diagnoser over samfunnslivet er ikke enkelt, de tenderer til å bli upresise etter kort tid, men Streeck er bedre enn som så: Han påpeker grunnleggende demokratiske problemer med globalisering. Og det kan analyseres og diskuteres uten å skue til Russland og Ukraina.

annonse

Vesten med dens hjelpeløse begeistring for gjenvalg av Macron – hvorfor? For alternativet er verre. Der står vi altså? Vi må fortsette som før, på en vaklende og usikker vei, hvis ikke kommer rasismen og nasjonalismen og alskens elendighet og tar oss. Hvem orker tro på slikt i lengden?

Comeback for Keynes? spør forfatteren. Det var de gode år i Vest-Europa, det offentlige investerer mer i krisetider, holder igjen i gode år. En slags sosialdemokratisk drømmeoppskrift på vekst og fremgang. Glemt i så henseende er ofte land som Vest-Tyskland, som valgte en ganske brutal men effektiv «sosial markedsøkonomi», senere hard-valutapolitikk og vips, så skuet verden til den nye vesttyske valutaen. Alt dette er som kjent borte, i en felles europeisk valutapolitikk. Hvor tysk eller fransk denne politikken er, kan man stride om, med Streeck er problemet at den er europeisk.

En enkel og viktig påminnelse i åpningen av del 2 av boken, som omhandler staten og statssystemene: Ingen stat er noen gang alene, «staten» finnes bare i flertall og i selskap med andre stater. Demokrati, derimot, finnes bare i staten, og er avhengig av dennes indre forfatning og dens forhold til andre stater. Her er vi ved bokens hovedtema: demokratiet er hittil i menneskenes historie vært en del av nasjonalstaten. Det var en selvfølgelighet for noen tiår tilbake, men nå intellektuelt og vel også politisk gravlagt. Å forsvare nasjonalstaten som akademiker er avleggs. Eller dog ikke? Maktutredningen ledet av statsviteren Øyvind Østerud påpekte at fremdeles er nasjonalstaten det viktige. Det er noen år siden, og innen det akademiske miljø var det mange som allerede den gang syntes dette var umoderne og lite verdensåpent. Men det er ikke et spørsmål om hva du synes, men hva som faktisk virker. Hvilke resultater gir de forskjellige systemene?

annonse

Global styring som et «liberalt imperium»? Det er en tendens til at en del venstreorientert kritikk av EU trekker frem det gamle begrepet imperium. Streeck minner sågar om det romerske imperium – og dets undergang. Tidligere teoretikere har i noen årtier – eller mer – skrevet og snakket om det amerikanske imperiums undergang. I det hele tatt har det vært og er mye undergangsstemning, så også i dette bidraget. Problemet er selvfølgelig at dystre og pessimistiske tenkere ikke nødvendigvis tar feil. Det globale går i takt med demografi; på et drøyt tiår fikk Norge en million nye innbyggere. Man må være spesielt sammensatt for ikke å se det også som et demokratisk problem.

En grei begrepsavklaring fra Streeck: Nasjonalisme kan brukes nøytralt, må ikke bety aggresjon og rasisme, men ganske enkelt henvise til politisk handling på nasjonalstatlig nivå. Også begrepet politikk i seg selv blir i dag ofte beskrevet som ensbetydende med populisme, som forfatteren er inne på i kapitelet om Europa som kampsone og et sted man lengter etter.

I prinsippet skal man jo i EU følge det katolsk-inspirerte subsidaritetsprinsippet: Et problem skal løses på lavest mulige nivå. En slags innebygget desentralisering i EU altså. Ifølge forfatteren skjer det aldri at noen henviser til dette prinsippet, det er ren pynt, selv om – som forfatteren påpeker i en av sine mange og lange fotnoter – at subsidaritetsprinsippet ble formelt en del av Maastricht-traktaten. Men er det riktig at medlemsstatene har mistet all kontroll over varer, tjenester, arbeid og kapitalbevegelser etter etableringen av det indre marked i 1992? Foreligger ikke fremdeles en rekke nasjonale særegenheter, selv innen dette globale imperium kalt EU?

Les også:  Teoretikernes vås om «interessesfærer»

I Streecks bok virker det som et underliggende premiss er at demokrati trenger geografi, en avgrenset geografi. Demokrati betyr styre av likemenn, er det blitt hevdet, og argumenterer for et nasjonalt integrert og enhetlig samfunn. Andre vil hevde at dette blir lite dynamisk, det blir innavle, man trenge impulser utenfra. Slik kan man diskutere frem og tilbake, bare det er abstrakt nok. Men hva virker best? Hva er mest demokratisk?

annonse

Hvorfor ble Norge rikt og vellykket uten en eneste muslim? Tja, den setningen er tilstrekkelig til å bli lagt for hat på min arbeidsplass, fordi mange ikke kan tenke empirisk. Norge var et velstående land i 1970, og det var knapt ikke-vestlige innbyggere i landet. Olje og gass-industrien var blanding av flaks og dyktighet; nasjonalstatlig styring har vist seg å være fornuftig, så hvorfor slutte med det? Streeck diskuterer ikke det norske oljeeventyret, men hans bekymrede analyser av ny-liberalismen får oss – eller i alle fall meg – til å spørre: ville en tilsvarende politikk for Norges del vært mulig i dag?

Streeck argumenterer langt og grundig, og tidvis kjedelig, men hvor underholdende kan nå slike bøker bli. Streecks bok er en lærebok over økonomisk tekning de siste 100 år, med de sedvanlig lange og mange fotnoter. Et interessant akademisk-polemisk verk, som står åpent for diskusjon og motargumenter. Å stemple det som populisme og ny-nasjonalisme blir for enkelt. Streeck påpeker noen ubehagelige fakta for begeistrede europeere.

En kritiker antyder at Streeck er vår tids Karl Polanyi (1886-1964). Denne ungarsk-amerikanske tenkeren forsket innen økonomifaget med utgangspunkt i at økonomi var en del av en allmenn kultur, av et bredere samfunnsliv. Hva skulle det ellers være? Den «rene økonomi» finnes bare i hodene på økonomer, i et forsøk på å gjøre deres uklare fag om til en presis naturvitenskap. Det er en umulighet av den enkle grunn at økonomien i seg selv ikke lar seg innfange i modeller og formler. Det trengs en annen økonomisk tenkning, ville Streeck si.

Les også: En tenkende kommunist (+)

Streeck setter sin lit til regionale makter, bort fra de store sammenslutningene. Tja, hvor realistisk er nå det? Det er og blir et faktum at hvis EU opptrer rasjonelt og samlet, vil innflytelsen bli stor. Og EU og USA i samspill kan redde Vesten – hvis den nå behøver å reddes? Jeg antar Streeck vil svare at det ikke handler om redning, men om global økonomi, og av-politisering. Det siste vil også innebære av-demokratisering, et lite lystig perspektiv, Streeck har fremhevet noen sørgelig gode argumenter i den retning. Et problem til – og en ivrig leser vil oppdage flere – er alternativet til den mer eller mindre globale kapitalisme; hva er det? Nasjonalstatlig kapitalisme, regulert etter norsk oppskrift fra 1950-tallet? Tja, jeg hadde nær sagt, hvorfor ikke? Men den gang var målet en slags sosialisme, hvem tror på slikt i 2022?

Et av problemene i slike bøker er ofte mange interne referanser: det henvises til akademiske stridigheter som få utenfor disse miljøene kjenner til. I grundig stil vil forfatteren ta stilling til en rekke diskusjoner, som både virker forstyrrende på hovedlinjene i argumentasjonen, dessuten blir det tidvis litt vel outrert, selv for en leser som har sans for underlige tyske debatter. Streeck er en interessant stemme i en naiv verden, der stempler som «populisme» og «nasjonalisme» sitter altfor løst.

Wolfgang Streeck: Zwischen Globalismus und Demokratie. Politische Ökonomie im ausgehenden Neoliberalismus. Suhrkamp Verlag, Berlin, 2021, 538 sider

(På norsk: Mellom globalisme og demokrati. Politisk økonomi i ny-liberalismens avsluttende fase)

Historiens lærdom: Så liten tid skal til for å gjøre rettsstaten til et diktatur (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse