- Resett - https://resett.no -

Resett reiste til Kasakhstan: Hva skjer med reformene?

Resett ved undertegnede reiste nylig til Kasakhstan for å undersøke nærmere de politiske reformene som landets regjeringen har lovet å gjennomføre, etter de voldelige sammenstøtene som fant sted i landet i januar.

De tragiske hendelsene som fant sted i Kasakhstan i januar – hvor over 250 individer mistet livet i voldsomme protester mot landets regjering – har utvilsomt satt et permanent preg på det kasakhiske samfunnet. Det er fortsatt uklart akkurat hva som skjedde, og hvem som er ansvarlig for at situasjonen eskalerte så voldsomt som den gjorde. En etterforskning er fortsatt pågående for å komme til bunns i hendelsesforløpet som førte til det tragiske utfallet, hvor blant annet russiske tropper [1] fra den Kollektive sikkerhetsorganisasjonen (CSTO) til slutt ble invitert inn i landet for å hjelpe kasakhiske myndigheter med få kontroll på situasjonen.

Hendelsene har uansett satt dype spor i det kasakhiske samfunnet, og det virker å være ingen vei tilbake – til der landet var før den politiske volden fant sted. Landets president, Kassym-Jomert Tokayev, har derfor forsøkt å roe gemyttene gjennom å love [2] omfattende politiske reformer. Presidenten påstår at lovendringene vil gjøre landet mer demokratisk og åpent, og kaller det nye politiske systemet som han ønsker å innføre for «det nye Kasakhstan», eller «Den 2. kasakhiske republikken». Regjeringens politiske motstandere, på sine side, er svært skeptiske til tiltakene.

annonse

Les også: Uroen i Kasakhstan: Dusinvis drept av sikkerhetsstyrker [3]

For å ha den nødvendige politiske legitimiteten for å gjennomføre sine foreslåtte reformer, annonserte president Tokayev i en tale 29. april at han ville konsultere den kasakhiske befolkningen om de politiske reformene som han har foreslått. Det kasakhiske folket skal derfor ta til urnene 6. juni for å stemme over en ny grunnlov gjennom en folkeavstemning. Hvis majoriteten sier ja, vil «Den 2. kasakhiske republikken» bli en realitet.

I denne sammenhengen ble Resett, sammen med journalister fra en rekke andre vestlige medier, invitert til landet mellom 27. april og 1. mai for å undersøke nærmere akkurat hva det dreier seg om. Formålet med reisen var å få en grundig innføring i de nye reformene for å gjøre landet mer åpent og demokratisk. Representert var journalister fra Ungarn, Storbritannia, Norge, Israel, Spania, Tyskland og Frankrike.

Journalistgruppen foran det kasakhiske underhuset Mazhilis: Fra venstre: Edita Krisztina Docza fra Magyar Nemzet, Nick Powell fra EUoberserver, Henrik S. Werenskiold fra Resett, Ariel Bulshtein fra Israel Hayom, Luis Angel Reglero Barrero fra nyhetsbyrået EFE, Birgit Wetzel fra Deutsche Welle og Jean-Baptiste Noé fra Conflict. Foto: Privat.
annonse

I et svært tett program, som strakk seg over fem dager, deltok journalistgruppen på flere presentasjoner, foredrag og diskusjoner om Kasakhstans reformprogram. Vi besøkte utenriksdepartementet, underhuset (Mazhilis), og påtalemyndighetene. Vi hadde også samtaler med personer i det kasakhiske sivilsamfunnet, inkludert landets menneskerettighetsombudskvinne.

Ved siden av hovedformålet med reisen, fikk vi også litt tid til å drive med turisme i dette fascinerende sentralasiatiske landet. Ikke bare utforsket vi den svært spesielle kasakhiske hovedstaden Nur-Sultan (tidligere Astana) som ligger nord i landet, men vi reiste også til byen Turkestan sørvest i landet på en dagstur. Kjent som fødestedet til alle tyrkiske folkegrupper (landene Kasakhstan, Tyrkia, Aserbajdsjan, Kirgisistan, Usbekistan og Turkmenistan. Noen historikere mener også Ungarn), har byen en spesiell plass i historien til alle tyrkisk-talende land.

Les også: Kasakhstan-ekspert om russiske tropper: – Det kasakhstanske folket er forferdet, sjokkert, deprimert og ødelagt (+) [1]

Mausoleet til Khoja Ahmed Yasawi. Foto: Henrik S. Werenskiold.

Byen er også hjemmet til det spektakulære mausoleet til den kjente tyrkiske poeten og sufi-mystikeren Khoja Ahmed Yasawi. Bygget ble beordret konstruert i 1389 av den legendariske hærføreren Timur, som hevdet slekteskapt til selveste Gjengis Khan.

Det var en lærerik og innholdsrik opplevelse, med mange positive inntrykk, men også flere spørsmål, å ta med seg hjem til Norge og Europa.

I en artikkelserie over flere deler, vil Resett vise frem det moderne Kasakhstan – på godt og vondt. Hoveddelene av serien vil naturligvis ta for seg de politiske reformene som styresmaktene insisterer vil gjøre landet mer åpent, inklusivt og demokratisk, men som likevel bestrides av regjeringens politiske motstandere. For å gi et mest mulig kritisk syn og balansert bilde på forholdene, har Resett intervjuet en USA-basert Kasakhstan-ekspert, samt en kasakhisk pro-demokrati-aktivist om reformene. Kasakhiske myndigheter – gjennom landets ambassade i Oslo – har fått muligheten til å svare på tiltale.

Men andre temaer vil også bli berørt, inkludert en aldri så liten historisk introduksjon av landet, samt en oppsummering av hvordan det moderne Kasakhstan ser ut i dag (denne delen). Avslutningsvis vil det publiseres en analyse av Kasakhstans delikate geopolitiske posisjon – klemt mellom stormaktene Russland og Kina – i lys av krigen i Ukraina og realpolitikkens nådeløse retur i internasjonale relasjoner.

Kort historie

annonse

Kasakhstan, offisielt republikken Kasakhstan, er et transkontinentalt land som hovedsakelig ligger i Sentral-Asia og delvis i Øst-Europa. Det grenser til Russland i nord og vest, Kina i øst, Kirgisistan i sørøst, Usbekistan i sør og Turkmenistan i sørvest.

En kasakhisk soldat. Foto: HSW

Tyrkiske nomader – som mange tyrkiske stater sporer sine [4] aner til – har bebodd territoriet fra så tidlig som på 600-tallet. Statsdannelsene Det første tyrkiske khanatet og Det andre tyrkiske khanatet ble etterhvert opprettet. På 1200-tallet ble territoriet underlagt det mongolske riket under Gjengis Khan. På 1400-tallet erobret det kasakhiske khanatet mye land som senere skulle utgjøre territoriet til det moderne Kasakhstan.

Les også: Kasakhstans ambassadør i Resett-intervju: – Ingen tvil om at islamske ekstremister og terrorister infiltrerte demonstrantene (+) [5]

På 1500-tallet dukket kasakherne opp som en distinkt tyrkisk gruppe, delt inn i tre hovedstammer (jüz). De raidet Russlands territorium gjennom hele 1700-tallet, som bidro til at det russiske imperiet til slutt rykket inn i den kasakhiske steppen og gradvis tok kontroll over landet. Ved midten av 1800-tallet hersket russerne over hele Kasakhstan.

Etter den russiske revolusjonen i 1917 og det påfølgende utbruddet av den russiske borgerkrigen, ble Kasakhstans territorium omorganisert flere ganger. I 1936 ble landet innlemmet i Sovjetunionen som Den kasakhiske sosialistiske sovjetrepublikken. Kasakhstan var den siste av sovjetrepublikkene som erklærte uavhengighet under oppløsningen av Sovjetunionen fra 1988 til 1991.

Dagens Kasakhstan

annonse

I dag er Kasakhstan verdens største landfaste land, verdens største land med muslimsk majoritet etter landområde (og det nordligste), og det niende største landet i verden totalt sett. Landet har en befolkning på 19 millioner mennesker, noe som betyr at landet har en av de laveste befolkningstetthetene i verden, med færre enn 6 mennesker per kvadratkilometer.

Hovedstaden heter Nur-Sultan [6], men var tidligere kjent som Astana helt frem til 2019. Nur-Sultan er en planlagt by, som ble bygd så å si fra grunnen av i 1991 i Kasakhstans nordlige tynt befolkede territorier. Den er derfor en moderne by med en rekke futuristiske bygninger, inkludert mange skyskrapere. Byens hovedplan ble designet av den japanske starkitekten Kisho Kurokawa, men en rekke andre velkjente arkitekter, inkludert Norman Foster, har satt sitt preg på byen.

Presidentpalasset (i midten). Foto: Henrik S. Werenskiold.

Målet med det grandiose prosjektet var å bedre kunne håndheve kasakhisk suverenitet over det enorme steppelandskapet i nord som omringer byen på alle kanter, da Kasakhstan ble en uavhengig stat fra Sovjetunionen. Nur-Sultan tok over som landets hovedstand i 1997 fra Almaty – Kasakhstans største by og tradisjonelle kulturelle og økonomiske senter, som fungerte som landets hovedstad frem til 1997.

HSW foran «Palasset for fred og rekonsiliering» 29. april.

Etter at Nur-Sultan ble hovedstaden i Kasakhstan, endret byen dramatisk form. Som sete for regjeringen i landet, huser nå Nur-Sultan parlamentshuset, høyesterett, presidentpalasset og en rekke andre offentlige departementer og byråer. Byen har også et bredt utvalg av turistiske severdigheter, inkludert: Tårnet Baiterek, Hazret Sultan-moskéen, verdens største bygning i form av et telt (kjent som Park of Lovers), Palasset for fred og rekonsiliering, i tillegg til mye mer.

Økonomi

I dag er Kasakhstan Sentral-Asias største økonomi, og er dominert av utvinning av råvarer for eksport. Olje- og gassutvinning er den ledende økonomiske sektoren i landet. Kasakhstan var den niende største [7] oljeeksportøren i verden i 2020. Den totale oljeeksporten til landet, verdt 25,2 milliarder dollar, utgjorde 3,94 prosent av den globale totalen samme år. Kasakhstan hadde beviste oljereserver på 30 milliarder fat i 2018, som plassert landet på tolvteplass i verden for reserver, like bak USA.

Et luftfoto av kunstige øyer ved Kashagan offshore oljefelt i Det kaspiske hav, vest-Kasakhstan, 7. april 2013. Foto: REUTERS/Anatoly Ustinenko.

Kasakhstans oljeproduksjon kommer fra to landbaserte felt i landets nordvestlige region og fra ett i Det Kaspiske hav. Kasakhstan har potensialet til å bli en oljeeksportør i verdensklasse på mellomlang sikt. En rekke utenlandske og multinasjonale oljefirmaer – inludert vestlige, russiske og kinesiske – er til stede i landet. Kasakhstans økonomiske fremtid er sterkt knyttet til fremtiden til olje- og gassindustrien i landet. Fremtidig BNP-vekst vil derfor være avhengig av oljeprisen, samt evnen til å utvikle nye forekomster. Men det finnes også andre viktige økonomiske sektorer, som hovedsakelig er basert på utvinning av råvarer for eksport.

Landet er ledende i verden for utvinning av uran med 35 prosent av global produksjon, og har verdens nest største uranreserver, etter Australia. I 2019 var landet verdens 10. største produsent av gull; 11. største produsent av kobber; 3. største produsent av krom; 9. største produsent av bauxitt; 9. største produsent av sink; 10. største produsent av antimon; 12. største produsent av jernmalm; 12. største produsent av bly; 14. største produsent av mangan; 17. største produsent av fosfat; 6. største produsent av vismut; og den 7. største produsenten av svovel.

Veien fremover

President Tokayev holder tale om de forslåtte reformene til «Den kasakhiske forsamlingen for etniske og religiøse minoriteter» 29. april. Foto: Henrik S. Werenskiold

Med et brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger [8] på 10,003 dollar i 2022 var Kasakhstan på 97. plass (av 180 stater) ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Enn så lenge har landet vært fanget i middelinntektsfellen [9], og har derfor ikke lyktes med å ta det siste avgjørende steget inn i klubben av høyinntektsland, på tross av den lave befolkingen (ca. 19M) og enorme forekomster av naturressurser.

Mye av utviklingen lar seg forklare av endemisk korrupsjon og utbredt nepotisme blant personer i maktposisjoner, som setter en stor brems på økonomisk utvikling i ethvert land, inkludert i Kasakhstan. I denne sammenhengen er landet rangert [10] som det 102. mest korrupte landet i verden (av 180). Et slikt skyhøyt korrupsjonsnivå fører ikke bare med seg store problemer knyttet til økonomisk utvikling, men også politisk ustabilitet, grunnet stor sosial misnøye med styresmaktene innad i befolkningen.

Les også: Kasakhstan: Myndighetene lover bot og bedring [11]

Frem til nå har kasakhiske styresmakter satt økonomisk utvikling foran politisk liberalisering, men en rød linje som ble kommunisert av styresmaktene til gruppen av journalister gjennom hele oppholdet, var at Kasakhstan måtte kvitte seg med nepotisme og korrupsjon for å ta det endelige steget opp for å bli et moderne høyinntektsland.

For å komme dit, argumenterer president Kassym-Jomert Tokayev at det er nødvendig å liberalisere det kasakhiske samfunnet politisk. Han har ved flere anledninger sagt at Kasakhstans utviklingsstrategi må snus på hodet – ved å prioritere politisk liberalisering foran økonomisk utvikling.

Men er løftene hans troverdige, eller kun et spill for galleriet for å konsolidere sin egen makt? Følg med videre!

Neste del av denne artikkelserien vil ta for seg den kasakhiske regjeringens versjon av handlingsforløpet som ledet til det katastrofale utfallet av demonstrasjonene som fant i januar.

Kinas vei til verdensherredømme går igjennom Sentral-Asia (+) [12]

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474