Foto: Russian Defence Ministry / AFP
annonse
annonse

Krigen i Ukraina har frembragt en internasjonal situasjon som minner om Europas tilstand før utbruddet av første verdenskrig, mener tidligere spesialrådgiver for Frankrikes forhenværende president Nicolas Sarkozy.

«Vi går mot krig som søvngjengere. Jeg låner dette bildet fra tittelen på den australske historikeren Christopher Clarks bok om årsakene til første verdenskrig: Søvngjengerne, sommer 1914: hvordan Europa gikk mot krig

Slik åpner Henri Guaino, tidligere spesialrådgiver og taleskriver for Nicolas Sarkozy, et innlegg i Le Figaro, Frankrikes svar på Aftenposten. Han fortsetter:

annonse

«I 1914 var ingen europeisk leder gal, ingen ønsket en verdenskrig med tyve millioner døde, men sammen utløste de den. Og da Versaillestraktaten ble signert, ønsket ingen en krig til med seksti millioner døde, men sammen utrustet de likevel helvetesmaskinen som skulle lede dit.»

Det ene trekker det andre med seg

Guaino viser til at sjefen for den tyske generalstaben, som hadde argumentert for at Tyskland måtte angripe før de ble angrepet, mente han ikke kunne ha handlet annerledes. Dette sier alt om det ubønnhørlige maskineriet der det ene trekker det andre med seg og ender i krig, ifølge Guaino.

«[Det begynner med at] hvert folk tillegger den andre sine egne baktanker, sine egne skjulte hensikter, følelsene de selv har overfor den andre. Det er dette Vesten gjør i dag overfor Russland, og det er dette Russland gjør overfor Vesten. Vesten har overbevist seg selv om at hvis Russland vinner i Ukraina, vil det ikke lenger være noen grense for Russlands vilje til dominans. På motsatt side har Russland overbevist seg selv om at hvis Vesten vipper Ukraina over i deres leir, blir det Vesten som ikke lenger vil begrense sin hegemoniske ambisjon.»

annonse

«Ved å utvide NATO til alle de tidligere landene i Øst helt opp til Baltikum, ved å forvandle den atlantiske alliansen til en anti-russisk allianse, ved å skyve EUs grenser helt frem til de russiske, har USA og EU gjenoppvekket russernes følelse av å bli omringet, som har vært roten til så mange europeiske kriger. Vestens støtte til revolusjonen i Maidan i 2014, mot en ukrainsk pro-russisk regjering, har for russerne vært beviset på at deres frykt var velbegrunnet. Russlands anneksjon av Krim og deres støtte til separatistene i Donbass gav på sin side Vesten følelsen av at den russiske trusselen var reell og at Ukraina måtte bevæpnes, noe som overbeviste Russland enda litt til om at Vesten truet dem. …

… Den strategiske partnerskapsavtalen som ble inngått mellom USA og Ukraina 10. november 2021, som forseglet en allianse mellom de to landene eksplisitt rettet mot Russland og lovet Ukraina medlemskap i NATO, har oppnådd å overbevise Russland om at de måtte angripe før den antatte motstanderen var i stand til å gjøre det. Det er det ubønnhørlige maskineriet fra 1914 i all sin skremmende renhet.»

Roten til slike eskaleringer finnes alltid i folkeslagenes psykologi, mener Guaino, og spør retorisk:

«Hvordan kan Polen, som har blitt stykket opp og delt fire ganger på tre århundrer, hvordan kan Litauen, som var annektert av Russland i to århundrer, Finland som ble amputert i 1939, hvordan kan alle disse landene som levde et halvt århundre under Sovjetunionens åk, unngå å bli engstelige ved første trussel som stiger frem fra øst? Og hvordan kan Russland, som så ofte har måttet slåss for å holde tilbake Vestens fremstøt mot øst og i århundrer vært revet mellom sin fascinasjon og sin avsky for den vestlige sivilisasjon, ikke føle eksistensiell angst overfor et Ukraina i ferd med å bli brohodet for vestliggjøringen av den russiske verden? ‘Det er ikke forskjellene, men tapet av dem som fører til avsindig rivalitet, kamp på liv og død mellom mennesker’, sier René Girard. Å true det hvilket gjennom russeren ønsker å forbli russisk, er ikke det å risikere denne ‘avsindige rivaliteten’?»

Vesten overfokuserer på russernes nostalgi for Sovjetunionen og bør legge mer vekt på deres selvforståelse slik den kommer til uttrykk gjennom Russlands nasjonale myter, mener Guaino. Han skriver at slavofilien, som anser Russland som åndelig og moralsk overlegent Vesten, kanskje ikke ser krigen i Ukraina som en invasjonskrig, men som en krig for løsrivelse. «Løsrivelse av den russiske verdens vugge, marken der Russlands skjebne har utspilt seg så mange ganger, hvor hun har drevet tilbake polakkene og Hitlers hær. Politisk, kulturell og sågar spirituell løsrivelse etter at den ortodokse ukrainske kirken i 2018 frigjorde seg fra Moskvas formynderskap. Og løsrivelseskriger er de verste.»

Advarer

Guaino advarer om at en ukontrollert eskalering av krigen i Ukraina kan munne ut i direkte konfrontasjon mellom Vesten og Russland.

«Hverken Churchill eller Roosevelt tenkte at de en dag skulle beordre massiv bombing av tyske byer for å knekke befolkningens moral, heller ikke Truman at han i 1945 skulle ty til atombomben for å knuse den japanske motstanden. Da Kennedy sendte noen hundre militære rådgivere til Vietnam i 1961, tenkte han ikke at Amerika åtte år senere skulle sette inn en halv million menn, iverksette massiv napalmbombing og være ansvarlig for massakrering av hele landsbyer.»

Guainos forståelse av situasjonen er at faren er større for å utløse tredje verdenskrig nå enn under den kalde krigen, fordi Vesten prøver å trenge Russland opp i et hjørne. «[Vesten] undervurderer Russlands utholdenhet, på samme måte som Russland undervurderer Ukrainas. Å trenge Russland opp i et hjørne, er å drive det til å overgå sin voldsbruk. Til hvilket punkt? Total, kjemisk, kjernefysisk krig?»

annonse

Guaino påpeker at mange andre land i verden ikke er villige til å sanksjonere Russland. «Å gjøre alt for å trenge Russland opp i et hjørne, er ikke å redde verdensordenen, det er å sprenge den i filler. Når Russland er jaget ut av alle internasjonale instanser og disse har oppløst seg som Folkeforbundet i begynnelsen av 1930-årene, hva vil da gjenstå av verdensordenen?»

Han mener at Vesten for øyeblikket er preget av «korsfarerånd» fordi vi ser denne krigen som en kamp mellom det gode og det onde, der Russland representerer det onde: en nådeløs diktator.

«Istedenfor å heve stemmen for å avverge denne galskapen og stoppe drapene, følger EU i USAs fotspor i eskaleringen av deres stedfortrederkrig. Men hva vil europeerne og USA gjøre når de står med kniven på strupen overfor den totale krig? Med kjernefysiske granater og lavkraftige taktiske atomvåpen, er ikke terskelen lenger like høy. Og etterpå? Etterpå kan alt skje», advarer Guaino: …

… en storkrig «som ingen ønsket men alle bidro til og som kan ødelegge Europa og kanskje menneskeheten», eller at Vesten gir etter fordi de ikke er villige til å risikere alt for Ukraina. Guaino sammenligner en slik «kapitulasjon» fra Vestens side med Münchenavtalen fra 1938, da Frankrike og Storbritannia gav etter for Hitler fordi de ville unngå krig, men ikke oppnådde annet enn å utsette krigen med ett år.

«Å gjøre innrømmelser overfor Russland i dag, er å bøye seg for den sterkestes lov. Å ikke gjøre noen, er å bøye seg for den galestes lov. Tragisk dilemma», skriver han.

Resett reiste til Kasakhstan – del 1: Hva skjer med reformene?

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon