Lars Thorsen fra SIAN i dialog med nysgjerrige i Kristiansand fredag 6, mai. Foto: Shurika Hansen/Resett
annonse
annonse

De som har lest mine tidligere artikler om norsk innvandringspolitikk, vet at jeg er sterk motstander av at store mengder mennesker fra lite utviklede land gis bosetning i Norge.

Alle parametere fra samfunnsforskningen viser at det er svært vanskelig for mennesker fra «primitive» samfunn å tilpasse seg et høyt utviklet teknologi- og utdanningssamfunn som det Norge er. Dessverre danner de i stor grad utenforsamfunn som gjenskaper de samfunnsverdiene de forlot da de «flyktet» (emigrerte) fra sine hjemland. Verdier som er høyst uvelkomne i Norge, som klankultur, mannsdominans, religiøst diktatur, kvinneundertrykking, blodhevn, barneekteskap, omskjæring osv.

Dessverre kommer etterkommerne etter (særlig muslimske) migranter dårlig ut på stort sett alle statistikker over arbeidsdeltagelse, kriminalitet og utenforskap. Dette er det meningsløst å benekte, for tallene taler sitt tydelige språk. Kriminaliteten i Oslo går ned, påstår de innvandringsliberale, og så forsøker de å benekte at tallene viser at kriminaliteten til tross for det øker innen visse kriminelle grupper.

annonse

Selvsagt skal vi glede oss over at mange av innvandrerungdommene klarer seg bra i samfunnet vårt, skaffer seg utdanning, arbeid og tilegner seg norske verdier. Det kan ikke herske tvil om at dette gjelder mange av etterkommerne i 2.- og 3-generasjon. Mange av disse utvikler også sitt forhold til islam, og anser seg med tiden for å være islam-kulturelle helt på lik linje med kristne som ikke anser seg som personlig troende, men som kristen-kulturelle, som slutter opp om feiringen av kristne tradisjoner og kristne verdier.

Om man leser muslimske skrifter, bør man lett kunne se at Muhammeds oppfordring til sine tilhengere, var å vise barmhjertighet, kjærlighet og tilgivelse. Men joda, mot sine motstandere og fiender, var han knallhard og viste ingen nåde. Vi må kunne si at Muhammeds budskap, var sterkt schizofrent. Man skiller gjerne mellom hans tidlige periode, «Mekka-perioden», som ung religionsstifter som opplevde åpenbaringer av Guds budskap, og senere som voldelig og brutal krigsherre, «Medina-perioden».

Vi som ønsker å skrive kritisk, men ærlig, om islam og om Muhammeds tilhengere, bør være så sannhetstro, at vi også forteller om alle de muslimene som slutter seg til den såkalte spirituelle utgaven av islam og som overhodet ikke slutter seg til vold, terror og makabre straffemetoder, som henging, steining og avkapping av hender og armer. Dette dreier seg om fredelige muslimer, som feirer muslimenes høytider og ellers oftest er godt integrert i det norske samfunnet.

annonse

Men det er selvsagt ingen grunn til å benekte, at det også finnes muslimer i Norge, som slutter seg til den grenen av islam, som går inn for Sharia-lovgivning, meget autoritær sosial kontroll, grov kvinneundertrykking, og som skaper svært store problemer både for sine sønner og døtre. Jeg vil anta at det for det meste er fra disse familiene at sønnene som ender opp som kriminelle gjengmedlemmer stammer fra. Og mange av disse etterkommerne, både gutter og jenter, vil kanskje slutte opp om sine foreldres ekstreme oppfatninger.

Eller vil de det? Og her er vi inne på et meget sentralt fenomen når det gjelder de nye generasjonenes forhold til de eldre. Studerer man kristendommens utvikling i Norge, vil man oppdage at etterkommerne svært ofte IKKE helt ukritisk slutter seg til foreldrenes mørkemanns-tro. Det typiske for unge mennesker, er at de nettopp ikke alltid overtar foreldrenes kultur, tro og meninger, men de gjør opprør og finner sin egen oppfatning, selv om den strider mot forrige generasjons overbevisning.

Om ikke dette var tilfelle, hvordan skulle ellers kristendommen ha utviklet seg fra en helvetes-lære hvor alle som ikke hadde den rette tro, ble truet med helvete og evig fortapelse, til en tolerant religiøs tro, der flere og flere biskoper er overbevist om at alle, også de ikke-troende og synderne vil komme til himmelen, og til og med homofile kan inngå ekteskap?

Etter min mening er det all grunn til å tro at islam vil gå gjennom nøyaktig den samme utviklingen som kristendommen. Grunnlaget finnes der i Muhammeds tidlige periode, og de unge muslimene som vokser opp i det tolerante norske samfunnet, vil etter all sannsynlighet integrere norske verdier inn i sin muslimske tro og utvikle en utgave av islam som er godt tilpasset norske verdier og norsk kultur.

Og det er akkurat her jeg synes de aller mest kritiske islam-kritikerne tar så grundig feil. Det er åpenbart at de anser historien som noe statisk, og at endring ikke vil finne sted innen konservative kulturer og religioner. Joda, det vil garantert ta tid, men i Norge har vi den desidert maksimalt gode grobunnen for at en moderne, tolerant og fremtidsrettet religion.

Så jeg er absolutt optimist på våre innvandreres vegne. Det er bare et tidsspørsmål før de generasjon etter generasjon vil bli lik oss etniske nordmenn i verdier og holdninger. Og om de beholder sin muslimske tro, vil det være en utgave av troen som vil bli mer og mer lik den utgaven av kristendommen som etter hvert dominerer Norge.

Jeg vil gjerne også legge til noen synspunkter om hvordan Muhammed vurderes i vår tid, basert på Helge Lurås kommentarer til en artikkel i Vårt Land. La meg først opplyse om at jeg ikke er historiker, men i alle år har interessert meg for religiøse spørsmål, og har lest utallige bøker og artikler om både kristendommen og islam. Det som slår meg, når jeg Leser Helges kommentarer, er at dersom man skal gi en rettferdig vurdering av fortidens ledere og samfunnets holdninger, må man vurdere dem på grunnlag av datidens utbredte holdninger.

Les også: Norsk diplomat hyller profeten Muhammed. Ville Vårt Land trykket Holocaust-fornektelse også?

annonse

For å eksemplifisere det, kan jeg påpeke at når barn som var offer for overgrep i institusjoner og barnehjem i fortiden vil søke om erstatning i vår tid, så gjøres det klart i retningslinjene, at ingen vil få erstatning for hendelser som ikke skiller seg fra det som var vanlig behandling av barn på den tiden. For eksempel betyr det at barn som ble slått eller utsatt for svært strenge straffemetoder ikke vil ha grunnlag for erstatning, fordi det var helt vanlig i samfunnet at barn ble behandlet slik.

Og med det som et grunnlag for vurderingen av Muhammed, bør det være klart at jeg mener at all vurdering av Muhammed må ses i samsvar med det som var andre lederes praksis på 600-tallet. Det blir temmelig meningsløst om Muhammed skal dømmes etter etiske retningslinjer for styresett i år 2000. Jeg kan dessverre ikke dømme i akkurat Muhammeds tilfelle, men om noen hevder at hans styresett var forut for sin tid, så bør altså det vurderes opp mot hvordan resten av verdens land ble styrt og ikke opp mot vår tids idealer.

Jeg tror vi kan slå fast at selv historiens aller mest humane og kloke samfunnsledere fra fortiden har store mengder liv på sin samvittighet, av den enkle grunn at fortidens verden var slik at ethvert land måtte forsvare seg mot aggressive angripere. Skal man vurdere Muhammed som statsleder, bør man etter min mening sammenligne ham med kristne ledere i middelalderens Europa. Og den sammenligningen kommer vel ikke akkurat ut til det kristne maktapparatets fordel. De representerte et totalt formørket og grufullt regime som sto for tvang, tortur og grusomheter.

Er det ikke faktisk slik at sammenlignet med de kristne makthaverne, så kan ingen påstå at Muhammeds regime var noe verre? Jeg antar at det er tilstrekkelig å nevne korstogene og inkvisisjonen.

Om vi sammenligner islam med kristendommen i senmiddelalderen, vil jeg påstå at enhver sanndru historiker må innrømme at kristendommen ikke sto på noe mer høyverdig nivå enn islam på dette stadiet i historien. Men likefullt: Enkelte munkeordener og mindre kristne samfunn bygde videre på Jesu høyverdige kjærlighetslære om fred, tilgivelse og toleranse, og praktiserte dette i sine samfunn, men disse var i stort mindretall. Mens det kristne pavedømmet og de kristne makthavere sto helt på nivå med den tidens mest primitive makthavere i sin brutale voldelighet og undertrykking.

Men derfra og frem til vår tid, har kristendommen gjennomgått en revolusjonerende utvikling, som ikke islam har gjort på verdensbasis. De samfunnene som bygger på kristens tro, har utviklet seg til demokratiske, tolerante, humane samfunn som bygger på de universelle menneskerettighetene. Mens verdens islamske samfunn henger totalt fast i den gamle krigerske og voldelige erobringsreligion, diktatoriske styringsformer og inhumane straffemetoder, mens altså kristendommen mer og mer har kommet tilbake til sin opprinnelse; En religion bygget på nestekjærlighet, tilgivelse og toleranse.

annonse

Hvorfor har ikke islam gjennomgått samme reformasjon, og funnet tilbake til Muhammeds opprinnelige, spirituelle lære, som til forveksling lignet Jesu lære? Muhammed var en stor tilhenger av Jesus lære i sin første periode som religionsstifter, inntil han søkte samfunnsmakt, og tok til seg samtidens maktfilosofi og oppfordret sine tilhengere til å bekjempe hans motstandere med tradisjonell krigføring med vold og drap.

Om vi sammenligner Muhammed direkte med Jesus, fremstår Jesus som en mann av et helt annet kaliber enn Muhammed. Bare i sine aller første år som religionsstifter, fremstår Muhammed som noe i nærheten av Jesus. Muhammed mottok religiøse åpenbaringer, og sluttet seg til Jesus lære.

Men der Jesus holdt seg trofast til sin lære om kjærlighet og fred, må Muhammed sies å ha falt fullstendig for mørkets makt, og han søkte mer og mer personlig makt og personlig tilfredsstillelse. Han sies å ha utviklet en umettelig appetitt på kvinner, mens Jesus forble avholdende gjennom hele sitt liv fordi det ville forstyrre hans virke som religiøs underviser og helbreder om han skulle påta seg ansvar som ektemann og far.

Her skiller Jesus og Muhammed helt lag. Jesus holdt fast på sin misjon og gikk til sist i døden for å bekrefte sannheten av sin lære om kjærlighet, mens Muhammed kjempet til det siste for sin makt og sine egne lyster og behov.

Men Muhammed hadde også en annen periode, der han mottok religiøse åpenbaringer og var en nytenker og religionsstifter. Måtte denne perioden i Muhammeds liv vinne større og større utbredelse.

Anmeldelse: Endelig en bok om islam der hovedlinjene kommer klart frem

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon