Masud Gharahkhani Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Iranske myndigheter tillater ingen med iransk bakgrunn å besøke landet uten iransk pass.

Han har blitt spurt gjentatte ganger av Resett om han har reist til Iran med iransk pass. Men han har nektet å svare. Stortingets administrasjon henviser til stortingspresident Masud Gharahkhani og sier det er han som må svare på disse spørsmålene. Har han eller har han ikke iranske reisedokumenter?

Stortingspresidenten har ikke besvart Resetts gjentatt henvendelser med spørsmål i saken. Resett har også kopiert inn Arbeiderpartiets generalsekretær Kjersti Stenseng og Arbeiderpartiets pressesjef på Stortinget Jarle Roheim Håkonsen. Ingen av dem har heller tatt kontakt for å oppklare saken.

annonse

Bakgrunnen for saken er at iranske myndigheter anser alle som er født i Iran eller som har foreldre som er født i Iran som iranske statsborgere. Masud Gharahkhani ble født i Iran i 1983 og kom til Norge i 1987. UDI-organet Landinfo skriver i et notat om Iran og statsborgerskap at alle personer «født i og utenfor Iran, hvis far er iransk», anses som iranske statsborgere.

Videre:

«Iran anerkjenner ikke dobbelt statsborgerskap, og anser iransk borger med annet statsborgerskap som kun iransk (Croft 2006; IRB 2004; IRB 1999). Men på grunn av den store emigrasjonen fra Iran etter den islamske revolusjonen i 1979, har svært mange iranere og deres etterkommere ervervet statsborgerskap i andre land. I praksis løser iranske myndigheter dette ved å kreve at de med dobbelt statsborgerskap må benytte iransk pass ved inn- og utreise fra Iran.»

annonse

Det er videre offentlig kjent at Gharahkhani tidligere har vært på ferietur til Iran, der han blant annet skal ha truffet sin nåværende kone. Ferieturen der de to møttes skal ha funnet sted i 2002.

Nå er det fremkommet at Gharahkhani også reiste til Iran i 2017.

PST holder Iran som et av de land det forekommer betydelige etterretningstrusler mot Norge fra.

I den siste åpne trusselvurderingen fra 2021 er Iran omtalt av PST i flere sammenhenger.

Blant annet står følgende:

«Kina, Iran og andre autoritære stater bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Denne aktiviteten vil de videreføre i 2021. Formålet vil være å undergrave, nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon.»

Til Resett har PST sagt følgende:

– Enkelte autoritære land, deriblant Iran, bruker sine etterretningstjenester til å kartlegge og overvåke flyktninger og dissidenter som oppholder seg i Norge. Formålet med dette er å nøytralisere eller eliminere politisk opposisjon. Det brukes mange ulike metoder for både å kartlegge og nøytralisere, blant annet trusler. PST kjenner til tilfeller der norsk-iranere har blitt utsatt for trusler og andre ubehageligheter i Norge og på reiser utenfor Norge, skrev kommunikasjonssjef Trond Hugubakken i en e-post til Resett.

annonse

Resett mener spørsmål om statsborgerskap og reisedokumenter til en stat PST vurderer som en sikkerhetsrisiko er relevant informasjon som offentligheten bør kjenne til og har stilt stortingspresidenten en rekke spørsmål per e-post.

– Har du iransk statsborgerskap i tillegg til ditt norske?

– Har du iransk pass?

– Brukte du iransk pass da du besøkte Iran i 2002?

– Hvor mange ganger har du besøkt Iran siden 2002 og hvilket pass brukte du ved disse eventuelle besøkene?

– Når besøkte du Iran siste gang?

annonse

Masud Gharahkhani har ikke besvart henvendelsene til tross for gjentatte purringer.

I forbindelse med saken hvor PST uttalte seg om trusselen fra iranske myndigheter mot iranere i Norge, tok vi også kontakt med Masud Gharahkhani, med disse spørsmålene:

Det man blant annet vet er at myndighetene kan true med represalier mot gjenværende familiemedlemmer i Iran. Stortingspolitikere er jo unntatt Sikkerhetslovens bestemmelser om klarering, men vi har likevel noen spørsmål vi håper du kan besvare.

– Har du eller noen i din familie vært utsatt for press fra elementer tilknyttet iranske myndigheter?

– Hvordan vurderer du din egen sårbarhet nå som du har fått en svært betrodd og innflytelsesrik rolle?

– Har du eller vil du ta initiativ til en særlig dialog med PST og NSM rundt din egen situasjon?

Stiller opp i andre medier, får ingen spørsmål

Stortingspresidenten har valgt å forsøke å tie Resetts spørsmål i hjel. I tiden etter av Resett har stilt disse spørsmålene i desember og januar, har Masud Gharahkhani sagt ja til minst tre større profilintrevjuer. Det gjelder Vårt Land, Aftenposten og nå sist for TV 2.

Les også: Nekter å gi opplysninger om dobbelt statsborgerskap og iransk pass: Nå krever FrP svar fra Gharahkhani

Les også: Stortingets direktør henviser til Stortingspresidenten i spørsmålet om han har iransk pass

Les også: Lot andre ta stortingsavslutningen: Har dratt på ferie til Tyrkia for å møte familie

Les også: Har det noe å si om stortingspresidenten er iransk statsborger?

Les også: Stortingspresidenten har bakgrunn fra et land med aktiv etterretning mot Norge, sier PST (+)

Først ute, 28. januar, var Vårt Land med profilintervjuet «Stortingspresidenten som ber til Gud kvar dag»

Intervjuet er gjort av VL-kommentator Emil André Erstad og inneholder ingen spørsmål om Gharahkhanis reiser til Iran eller hans doble statsborgerskap. Det er et intervju uten kritiske spørsmål.

Den neste ute var Aftenposten, allerede dagen etter, 29. januar, under tittelen: «Masud Gharahkhani: «Jeg har lært meg å skrelle unna dritten»»

Heller ikke det intervjuet har noen spørsmål om Gharahkhanis reiser til Iran, hans iranske pass eller hvilket press iranere kan oppleve fra hjemlige myndigheter. Aftenposten har følgende beskrivelse på hva et slik langt intervju bør inneholde:

«Når folk blir portrettintervjuet, foregår det gjerne i tre runder. I første intervjurunde er spørsmålet: Hvem er du? I andre runde er det: Hvem er du egentlig? Og i tredje runde: Kan vi grave opp noe nytt?»

Men Aftenposten graver ikke opp noe nytt om stortingspresidentens reisevirksomhet selv om de på dette tidspunktet var klar over den problemstillingen Resett som eneste medium i Norge hadde reist.

Og nå sist er det TV 2 med innlegget «Gråter for bestemor i Iran».

Dette intervjuet inneholder flere opplysninger relevant for det Resett har stilt Gharahkhani spørsmål om men som han har nektet å besvar. Ikke minst kommer det frem at han reiste til Iran i 2017, samme år som han ble valgt inn på Stortinget. Det fremkommer ikke om han reiste før eller etter at han tok sete i nasjonaforamlingen for Arbeiderpartiet. TV 2 skriver følgende:

Familien er spredt rundt i verden, blant annet i USA, Norge og moderlandet Iran. Da bestefaren i Iran døde for fem år siden, var Gharahkhani en av få fra familien som rakk frem i tide.

– Det var ganske spesielt å komme dit. En vi er veldig glad i, og så var det så få familiemedlemmer var tilstede. Men jeg var der.

På dødsleiet ga han bestefaren et løfte: å ta vare på bestemor. Det er et løfte han ikke har kunnet holde.

– Besteforeldrene mine betyr alt for meg. Men jeg vet at hvis jeg drar til Iran, så er det ikke trygt. Folk som meg, som står for demokrati og menneskerettigheter, blir tatt der nede. Og skjer det noe med meg, går det også utover familien min her hjemme.

Etter en lengre passasje om tiden i Norge, samt om hets mot muslimer, kommer intervjuet igjen inn på Iran og familien der.

Det nærmeste stortingspresidenten kommer bestemoren i Iran nå, er når de snakker på facetime.

– Da ser jeg henne. Hun er fortsatt gode bestemor som lurer på hva jeg har spist til middag. Det er veldig koselig.

Han rakk bestefaren på dødsleiet, men rekker han å se den 88 år gamle bestemoren igjen? Hun er for gammel og skrøpelig til å ta den lange reisen til Norge, og han kan ikke reise til Iran.

– Jeg har erkjent at så lenge det nåværende regimet i Iran styrer, så gjør jeg sannsynligvis ikke det, sier han.

TV 2 problematiserer ikke at Gharahkhani har familie i Iran som kan utsettes for press og at han selv nå ikke føler at det er trygt å reise tilbake. Hva som har endret seg siden 2017 blir han ikke konfrontert med.

Heller ikke tar TV 2 opp det faktum at flere iranere i Norge nektes sikkerhetsklarering på grunn av usikkerhet på hvor sårbare de er for press fra iranske myndigheter nettopp på grunn av familie i Iran.

Med bakgrunn i at Resett kjenner til at minst to norsk-iranere ansatt i norsk politi har fått avslag på sikkerhetsklaringer den siste tiden og derfor har måttet forlate posisjoner de tidligere hadde, henvendte vi oss i desember 2021 til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Kan NSM si noe om hvilke vurderinger som gjøres når det gjelder norske statsborgere med iransk familiebakgrunn og deres mulighet til å få tilgang til gradert informasjon? Har kriteriene endret seg i det siste?

– Tilknytning til andre stater er et kriterie som skal legges vekt på ved sikkerhetsklarering. Deretter blir det en individuell vurdering av hvordan tilknytningen er, dvs om den er sterk eller svak. I den individuelle vurderingen tas det også samlet hensyn til alle andre sårbarhetsvurderinger som loven legger opp til. Det er ingen endringer i kriteriene siden ny lov kom i 2019, skrev informasjonssjef Trond Øvstedal i en e-post til Resett.

Stortingspresidenten er den høyeste rangerte personen i Norge etter kongehuset ifølge SNL.

Mediene unnlater å stille Masud Gharahkhani helt legitime og strengt tatt helt åpenbare spørsmål om sin sårbarhet overfor Iran. Dermed kan han uten konsekvenser ignorere spørsmålene fra det eneste mediet som stiller dem.

Noen ganger er norsk presse fullstendig udugelige.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

Situasjonen er kritisk – ikke glem hvilken rolle Resett har

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon