Bildemontasje: NTB/Scandpix
annonse

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU Ålesund mener regjeringen og alle dens meningsfeller nå har muligheten til å vise at de faktisk har lært noe fra Tyskland og alle andre land som har måttet betale dyrt for det professoren ser som feilslått energipolitikk.

Det er såkalte klimarealister Resett har snakket med, enige i.

– Regjeringen har lansert storstilt satsing på havvind med intet mindre enn 30 GW kapasitet innen 2040. Med denne satsingen oppnår vi tre mål på en gang, mener regjeringen: Mer enn nok ren og rimelig kraft til eksisterende og ny industri over hele landet, enorme muligheter for eksport av norsk teknologi og et viktig bidrag til det grønne skiftet i Europa. Dette vil gi nesten like mye kraft som vi produserer i dag, påstås det, skriver Emblemsvåg i Universitetsavisa, og legger til:

annonse

– Atter en gang overser landets ledelse grunnleggende fysiske realiteter. Mange av disse anleggene vil komme inn under de samme værsystemene som hovedtyngden av vindkraftanleggene i Vest-Europa, som vil gi overproduksjon eller manglende produksjon om en annen på daglig nivå. Dette betyr store behov for balansekraft, som i 26 OECD land er gasskraft.

Les også: Regjeringen vil ha 1.500 nye havvindmøller i Norge

Man får ikke billigere strøm av å bygge ut kostbar og ulønnsom havvind

annonse

– Vindkraft (både på land og til havs) har så langt mottatt både skjulte og åpne subsidier, sier Hans Borge til Resett.

Borge er daglig leder av Klimarealistene. Han påpeker at vanlige skatteytere må dekke de totale og reelle kostnadene knyttet til kostbar vindkraft. Han mener det mest ryddige er å betale strømmen via strømregningen og ikke via skatteseddelen.

Leder for Klimarealistene Hans Borge

Videre peker han på at man ikke får billigere strøm av å bygge ut kostbar og ulønnsom havvind. Man får heller ikke bedre forsyningssikkerhet av å bygge ut uregulerbar havvind.

Les også: Vil satse stort på «gigabatterifabrikker» – skal dekke kraftbehovet med havvind (+)

Bølger opp til 20 meters høyde

annonse

– Det absolutt største spørsmålet, når det gjelder å plassere haugevis av flytende vindmøller på dypt vann, med industriell virkning, er; miljøet i havet og luften over! sier professor emeritus Martin Hovland, som også er aktiv i Klimarealistene, til Resett.

Hovland er professor emeritus og aktiv i Klimarealistene. Han spør retorisk: Har vi utviklet teknologi som er høvelig til å stå på den ujevne og uforutsigbare havoverflaten?

Den har nemlig bølger opp til 20 meters høyde, med bølgelengder på flere hundre meter og hastigheter på 80 km/t. Dette er basis for de 40 meter diameter rotorer som skal svive, selv om søylen de står på beveger seg som en pendel, påpeker han. 

– Svaret er nei – uten noen som helst tvil, svarer han selv. 

Hovland mener man knapt klarer å simulere de bevegelsene disse rotorene (ikke bare selve bladene, men spesielt rotor-tippene) gjør. For det første er vår (matematiske) beskrivelse av havbølgene som farer over Nordsjøen mangelfull, spesielt når vindretningene stadig endrer seg, som i kraftige vandrende lavtrykk, mener han.

– Spør gjerne professor Ove Tobias Gudmestad, ved UiS og hans tidligere elev, Siri Kalvig, i Nysnø, som gjorde masteren sin på bølger og fastmonterte (bunnfestede) vindmøller, sier Hovland.

Kritikken mot vindkraft tiltar.

Den mislykkede energipolitikken: – Et resultat av politikere uten arbeidslivserfaring, sier partileder til Resett (+)

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse