Foto: Sveriges Riksdag
annonse

11. september er den svenske valgdagen, som inkluderer Riksdag, regioner og kommuner. I motsetning til Norge, har man lokalvalg samtidig som riksdagsvalg. Valget til Europaparlamentet (hvert 5. år) avholdes i 2024.

Resett vil følge dette nøye. Sverige og Norge er jo tett integrert med hverandre. Kulturelt og identitetsmessig. Og ikke minst handelsmessig. Norge er den nest største handelspartner for Sverige, både for kjøp og salg, etter Tyskland. Mer og mer når det gjelder forsvar, som blir enda mer direkte og tettere om Sveriges NATO-søknad godkjennes.

I tillegg er mange i Norge, samt også Sveriges øvrige nordiske naboland, urolige over den negative utviklingen i Sverige på en del områder. Her er det klare forskjeller mellom partiene og blokkene både når det gjelder identifisering, adressering og løsningsforslag av problemene.

annonse

Les også: Kjetil Rolness mener Sverige er landet som mistet seg selv

Her er noen skillelinjer mellom det svenske og norske systemet:

  • Valglistene til Riksdagen er normalt ikke fylkesvise (eller per valgkrets), slik som i Norge.

Resett har snakket med Henrik Franzon, Statistiker og Teamleader for valgresultat hos Valmyndigheten.

annonse

– Et parti kan stille opp med en eller flere lister i hver valgkrets. Det vil si parti kan ha samme riksliste i hver valgkrets, ulike lister i de lokale valgkretsene eller en kombinasjon av begge, sier han.

  • Sperregrensen i Sverige er 4 prosent for det totale resultatet. Det hjelper altså ikke om et parti som kommer under den nasjonale sperregrensen, kommer over i en bestemt valgkrets, om ikke dette er minst 12 prosent. Er man under 4 prosent nasjonalt, men samtidig har minst 12 prosent i en valgkrets kan, men ikke nødvendigvis, et parti få mandat i den aktuelle valgkretsen, avhengig av antall mandater og fordelingen i denne valgkretsen. 11,9 prosent holder derimot ikke.

Les også: Nemi sensurert i Sverige: – Urovekkende om det er en mobb som truer med represalier, sier Karine Haaland til Resett

Illustrasjonsbilde. Foto: JANERIK HENRIKSSON / TT / NTB scanpix

Valmyndighetens Henrik Franzon opplyser til Resett:

– Det har aldri i historien hendt at et parti som ikke har klart 4 prosent sperren i riksdagsvalget har fått 12 prosent i en bestemt valgkrets.

Fordelingen av mandater er proporsjonalt. Det vil si et parti som får 20 prosent av stemmene, skal ha 20 prosent av mandatene i Riksdagen. Norge har også et proporsjonalt basert system, men det norske systemet har også tatt høyde for antall kvadratkilometer i tillegg til antall innbyggere når man beregner antall mandat i de ulike valgkretsene. (Finnmark, som har minst innbyggere, har således ett mandat mer enn eksempel Aust-Agder samt Sogn og Fjordane. Dette selv om disse har flere innbyggere.) I Sverige har man ikke et slikt km2 tillegg. Her er det befolkningsstørrelsen som gjelder. Dermed også mer direkte proporsjonalt versus Norge.

annonse

Personvalg: I Norge kan man ikke gi direkte personstemmer i stortingsvalget, men kun endre rekkefølgen eller stryke kandidater. I Sverige derimot, kan man til Riksdagen gi personstemmer direkte. Om en kandidat får minst 5 prosent personstemmer i en valgkrets, kan denne bli valgt gjennom personvalg systemet. Franzon understreker: – Personstemme kan kun gis til en kandidat for det aktuelle parti som valgseddelen gjelder for.

Et annet interessant tema i Sveriges riksdagsvalg, er antall aktører som anmelder lister og hvorledes dette forholder seg formelt. I stortingsvalget i fjor hadde totalt 26 ulike partier lister. Foreløpig har hele 73 ulike aktører (bruker navnet aktører, da mange av disse knapt kan kalles politiske partier) anmeldt seg til Valmyndigheten foran høstens riksdagsval. Dette per 27. mai dette år ikke et unormalt antall for et svensk riksdagsvalg.

Det er litt av en obskur gjeng. I tillegg til riksdagspartiene og kjente mindre partier, finnes ekstremiteter og merkverdigheter i fleng. Blant de ekstreme finner man islamister, nazister, og kommunister. Blant de mange merkverdigheter finnes Kalle Anka partiet, Kärlek, Naturfilosoferna, Yggdrasil, personnavn, aktivistgrupper og så videre.

Sverige. Foto: Daniel Schoenen/imageBROKER/REX

Hvordan tillates en slik salig blanding av aktører å stille opp? Resett har stilt følgende spørsmål til Valmyndigheten: Utover riksdagspartiene, finnes det merkelige partinavn. Det er islamister, nazister og kommunister. Det virker som om det er en lav terskel for å få godkjent en liste. Kan hvem som helst registrere en valgliste om de har nok underskrifter?

– Partier som vil stille opp i valg må anmelde sitt deltagende på forhånd. Valmyndigheten gjør deretter en forvekslingsprøving mellom benevnelsen i den aktuelle anmeldelse og andre benevnelser som gjelder for samme valg. Finnes det ikke noen hinder i form av forvekslings- bare partibenevnelser som allerede gjelder for samme valg, så tar Valmyndigheten en beslutning om registrering av anmeldelsen om deltagende. Valmyndigheten gjør alltså ingen undersøkelse av innholdet i vedtekter eller partiprogram. Det kreves heller ikke navn- underskrifter eller lignende til støtte for en anmeldelse om deltagende i valg, svarer Henrik Franzon.

Les også: Sveriges justisminister mener politiet har mislyktes i kampen mot de kriminelle gjengene

Regjeringsdannelsen er også ulik. I Sverige, har talmannen større makt enn den norske stortingspresidenten, som spiller annenfiolin i denne sammenhengen. Riksdagens talman (p.t. Moderaternas Andreas Norlen) velger, etter sonderinger, ut den statsministerkandidat han anser har størst sjanse å bli tolerert i riksdagen, og deretter kan danne regjering. Legg merke til «tolerert». Riksdagen skal da stemme over den foreslåtte statsminister. Det telles motsatt. Det vil si om et flertall ikke tolererer kandidaten, må talmannen foreslå en annen kandidat. 

Når en statsminister endelig er tolerert av Riksdagen, kan denne danne regjering. Det stemmes således ikke direkte for eller mot en regjering, men om en av talmannen utvalgt (basert på valgresultatet og sannsynlig regjeringskonstellasjon) statsministerkandidat blir tolerert. Denne setter deretter sammen en regjering med de partier som i henhold til initielle sonderinger er med.

En svensk statsminister har også en begrenset mulighet til å skrive ut nyvalg i motsetning til en norsk motsvarighet. Slik sett, har den svenske statsminister totalt sett noe større makt enn den norske.

annonse

Rune Nyland vil skrive om svenske forhold i Resett.

Realist: – Sverige og Tyskland er ansvarlige for det voldsomme migrasjonspresset på Europa (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse