Helikopter NH90. Foto: Berit Roald / NTB
annonse
annonse

Pytt, pytt. En Mong her og en Mong der.

Om nød lærer naken kvinne å spinne, synes oljen å ha ført til at norske politikere ikke lenger kan regne. Fråtseri, grådighet og sløserihar erstattet måteholdenhet, nøysomhet og ansvarlighet. Antakelig fordi det har fått utvikle seg en politisk kultur hvor de ansvarlige sjelden eller aldri blir stilt til ansvar. Politikerne kan skalte og valte med våre felles oljepenger og våre hardt opptjente skattepenger som de finner det for godt uten at det får konsekvenser.

De mange og store budsjettoverskridelsene er etter hvert blitt rutine. Vi blir ikke lenger sjokkerte. Noen titalls milliarder forsvunnet i mislykkede bistandsprosjekter her, og noen titalls milliarder for å kjøpe seg tilgang til røde løpere og retrettstillinger i FN der. Det er lenge siden ‘1 Mong’, eller de 6 milliardene som Stoltenbergs mislykkede ‘månelanding’ på Mongstad kostet skattebetalerne, vekket oppsikt.

annonse

Overskridelsene føyer seg inn i et mønster av politisk og økonomisk vanstyre som blant annet har ført til at vannkraft- og oljelandet Norge nå har verdens høyeste strømpriser og verdens høyeste bensinpriser. Utrolig, men sant. Sist ut i serien av budsjettoverskridelser og sløseri med skattebetalernes penger er helikopterskandalen knyttet til Forsvarets kjøp av nye NH90-helikoptre fra det europeiske forsvarskonsortiet NHIndustries.

Skandale til å grine av

Anskaffelsen har pågått siden 2001. De 14 nye helikoptrene til Marinen og Kystvakta skulle vært levert innen 2008. Nå i 2022 er det levert 8 helikoptre i endelig versjon. De skulle fly 3900 timer årlig, men har bare flydd 700 timer. Driftskostnadene var i 2021 på astronomiske 600.000 kroner per flytime. Nå, over 21 år etter at helikoptrene ble bestilt og 14 år etter at de skulle vært levert, har forsvarsministeren terminert kontrakten og kan påregne et saftig søksmål fra leverandøren for kontraktbrudd i tillegg til alle milliardene, nærmere 2 Mong, som er gått, ja unnskyld uttrykket, rett i dass!

annonse

Skandalen er ikke at kontrakten omsider måtte termineres. Skandalen er at kontrakten i det hele tatt ble inngått, og at den ikke er blitt terminert for lenge siden. Og skandalen er at Marinen har vært uten helikoptre med ubåtkapasitet, og at Kystvakten og fiskeflåten har vært uten helikoptre siden 2017, da de gamle Lynx-helikoptrene omsider ble utfaset langt på overtid. Og den aller største skandalen er at ingen blir stilt til ansvar.

Helikoptrene, som ved årtusenskiftet bare var på tegnebrettet som en ambisiøs visjon om europeisk forsvarssamarbeid, skulle egentlig aldri vært bestilt. De skulle vært kjøpt som ferdig hyllevare fra amerikanske Sikorsky eller fra en av de to andre aktuelle leverandørene. Da hadde vi fått dekket behovet uten den enorme usikkerhetsfaktoren både økonomisk og teknisk det innebar å utvikle et helt nytt helikopter i et multinasjonalt og industrielt samarbeidsprosjekt på tvers av landegrensene.

Hva var det som skjedde rundt årtusenskiftet?

Den gang snakket forvarsplanleggerne i religiøse vendinger om ‘det militærteknologiske paradigmeskiftet’ og blant Mckinsey-konsulentene som ble leid inn, var ‘new public management’ greia. Soldater og personell var ut. Teknologi og samarbeid på tvers av landegrensene var inn. Bare det beste og mest kostbare materiellet var godt nok.

Det førte til at verneplikten og mobiliseringshæren ble tilnærmet avviklet. 13 brigader ble til én – 1. I stedet ble det ansatt skjemaflyttere i administrative stillinger i Forsvarets Logistikkorganisasjon og i Forsvarsmateriell som skulle styre med innkjøp og logistikk. Det ble kjøpt kostbare F35 jagerfly som kannibaliserte resten av forsvarsbudsjettet. Det ble kjøpt fregatter med vanntette skott som ikke kunne synke, men som sank som en stein da det kom til stykket. Og det ble bestilt NH90-helikoptre som da kun var en visjon på tegnebrettet, men som tok så lang tid å utvikle og ble så vedlikeholdskrevende og kostbare at de knapt kom i luften.

I ettertid, og ikke minst gjennom krigene i Afghanistan og i Ukraina, har vi erfart at avansert teknologi er fint å ha, men at ingen ting erstatter ‘boots on the ground’. Av finnene, som har samme befolkning, men nesten syv ganger så lang grense mot Russland og bare halve forsvarsbudsjettet, har vi lært at det nest beste kan være godt nok og at volum og styrkeproduksjon og befolkningens forsvarsvilje er viktigere enn noen få avanserte kapasiteter og politikere som ikke interesserer seg for statens sikkerhet.

Stakkars Gro Jære

Så når Trygve Hegnar i Finansavisen mener det er en skandale «til å grine av» og at Forsvaret har gjort en «kriminelt» dårlig jobb, og at skylden i dag ikke er så enkel å plassere, er det lett å være enig i det. Men når han i samme åndedrag trekker frem direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell, blir det litt for lettvint.

annonse

Stakkars Gro Jære fortjener ikke å få bjella hengt rundt halsen. Hun har bare fått den utakknemlige oppgaven av sine overordnede om å uttale seg om begrunnelsen for kanselleringen av kontrakten. Her kunne nok Hegnar og Finansavisen ha kostet på seg å grave litt dypere.

Det er klart at Forsvarsmateriell, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarsdepartementet, har en stor del av ansvaret, noe også Riksrevisjonen slo fast i sin drepende rapport i 2018. De skriver at det er «sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementet og Forsvaret ikke gikk grundigere inn i beslutningsgrunnlaget for valget av NH90 i 2001, og at de ikke fulgte opp viktige forutsetninger for anskaffelsen godt nok og tok risikoen mer alvorlig».

De som alltid går fri

Men selv Riksrevisjonen treffer bare delvis og lar ansvaret pulveriseres når de viser til Forsvarsdepartementet og Forsvaret. De viser til organisasjoner og ikke til de aktuelle personene som hadde det overordnede ansvaret. For hovedansvaret ligger selvfølgelig hos den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet og de øverste militærfaglige rådgiverne i Forsvaret. Det ligger hos forsvarsministrene og forsvarssjefene i den aktuelle perioden samt hos Forsvarsdepartementets materielldirektør, dvs. hos de som er så flinke til å sparke ansvaret nedover og som alltid går fri fra å ta ansvar selv, eller som sier de «tar ansvar ved å bli sittende».

Det ligger først og fremst hos Bjørn Tore Godal (Ap) som var forsvarsminister i mars 2000 og som var ansvarlig for forhandlingene om kjøp av NH90 som på det tidspunkt var på eksperimentstadiet. Og det ligger hos Kristin Krohn Devold (H) som var forsvarsministeren som bestilte helikoptrene til tross for at det raskt kom frem at kontrakten hadde vesentlige mangler. Og det ligger hos Anne Grethe Strøm Erichsen (Ap) som tok over som forsvarsminister i 2005, og som skulle ha mottatt helikoptrene, men som opprettholdt kontrakten selv om ingen ble levert.

Det gjorde også Grethe Faremo (Ap) som overtok som Forsvarsminister i 2009. Riksrevisjonen konkluderte den gang med at håndteringen av kontrakten manglet styring og koordinering og at det ikke var noen overordnet og samordnet ledelse. Det er omtrent samme forhold som ligger til grunn for at Faremo nå nylig fikk sparken for å ha sløst vekk 237 millioner kroner i FNs prosjektorganisasjon UNOPS. Hun fikk forøvrig også sparken i Jaglands regjering i 1996 pga. tjenesteforsømmelse i forbindelse med overvåkingen av Berge Furre. Hvordan slike folk til stadighet får nye godt betalte kremjobber kan bare partiboka forklare.

annonse

Espen Barth Eide (A) overtok som forsvarsminister i 2011 og fikk utarbeidet en hemmeligstemplet rapport som konkluderte med at det ville koste like mye å si opp kontrakten som å beholde den. Han satt derfor stille i båten og gjorde heller ingen ting. Men problemene tårnet seg opp og ble ikke noe mindre etter at Ine Eriksen Søreide (H) ble forsvarsminister i 2015. Hun gjorde heller ingenting til tross for at det i 2017 kom frem at NH90 trolig ikke kan parkeres i dårlig vær om bord på fregattene. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) tok heller ikke tak til tross for at skandalen etter hvert ble brettet ut i full bredde og kulminerte med at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i 2018 uttalte i en høring i Stortinget at kontrakten for lengst burde vært kansellert. Kontrakten blir først kansellert nå 10. juli, 21 år etter at den ble inngått, av forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Sammen med de tidligere forsvarssjefene Sigurd Frisvold, Sverre Diesen og Harald Sunde samt Materielldirektør Morten Tiller i Forsvarsdepartementet, fortjener de alle en tur i skammekroken eller i gapestokken. Men slike oppdragende institusjoner for offentlig spot og spe er imidlertid og dessverre for lengst avviklet i det sosialdemokratiske Norge hvor ingen skal måtte føle skam eller skyld for noe. Så kanskje de i stedet kunne bli satt til enkelt vedlikeholdsarbeid på offentlige anlegg. Det offentlige vedlikeholdsetterslepet var sist jeg sjekket på 3.200 milliarder kroner. Det er nok å ta seg til for de som ikke kan brukes til noe annet.

Skyteepisode eller massakre? Islamsk terror eller mentalt utilregnelig?

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon