«PARTNERS IN CRIME»? Som nyutnevnt statsminister fikk Jonas Gahr Støre (Ap) Fosen-dommen i fanget, og valgte å beholde vindkraftverket som påstås å krenke samenes rettigheter. Det var imidlertid Erna Solbergs (H) regjering som vedtok og fikk oppført kraftverket. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
annonse

I fjor gikk Olje- og energidepartementet på et knusende nederlag.

Da kom Høyesterett frem til at vindkraftverkene på Storheia og Roan, som er anlagt midt i et tradisjonelt reinbeite, er ulovlig oppført.

Vindkraftverkene, bedre kjent som Fosen-anlegget, ble opprinnelig presset igjennom av Solberg-regjeringen, til tross for protester fra FN, miljøorganisasjoner og ikke minst reindriftsnæringen selv.

annonse

Prosessen ble beskrevet som hastig og lemfeldig, langt utenfor standarden som er vanlig i offentlig forvaltning. Det er kanskje ikke rart, for staten er største eier av Fosen-anlegget og dets inntekter.

Les også: Frykter handlingslammet Støre helt til 2025, etterlyser nyvalg nå: – Pengene strømmer ut av folks lommer

Etter Høyesteretts dom 11. oktober 2021 gjorde den nylig tiltrådte Støre-regjeringen det klart, om enn i vage ordelag, at riving ikke kom til å skje. Isteden skulle situasjonen evalueres for å finne avbøtende tiltak.

annonse

Ti måneder senere har regjeringen ikke endret ståsted. I et brev til Sametinget skriver Støre-regjeringen, som består av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, at de vil forene vindkraft og reindrift på Fosen, skriver Klassekampen.

– Dommen sier ikke noe om hva som skal skje med vindparken, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet Elisabeth Sæther (Ap) til NRK.

Les også: Advokater: Hvis dommen i Høyesterett skal gjennomføres så må vindturbinene fjernes på Fosen

– Vi kan ikke utelukke at noen møller på Fosen må rives. Det er noe prosessen må få gå sin gang og som vi etter hvert må komme tilbake til, tar Sæther forbehold om. Departementet arbeider fortsatt med å vurdere avbøtende tiltak.

Imens turer vindturbinene som før, til motstandernes forargelse. De beskylder regjeringen for å krenke urfolk og neglisjere den dømmende makt.

Saken fortsetter.

Storheia vindpark er den største av vindparkene i porteføljen til Fosen Vind, og den andre av vindparkene som ble bygget. Da den ble overført til ordinær drift i februar 2020 var den Norges største med 80 turbiner og en installert effekt på 288 MW. Foto: Heiko Junge / NTB

– Etter mitt syn begynner saken å fremstå som en farse, for man har en dom i Høyesterett som sier at vedtaket er ugyldig og at det er et brudd på folkeretten. Ergo så må det foregå et folkerettsbrudd på Fosen hver dag turbinene er i drift.

Det sier Inge Even Danielsen, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund, til NRK. Danielsen får støtte fra organisasjonen Motvind Norge.

annonse

– For det første er det en direkte omgåelse og en neglisjering av det som landets høyeste domstol har sagt. I tillegg, så ser de jo helt bort ifra ILO-konvensjonen, som de selv har undertegnet. Altså urfolks rettigheter.

– Så dette er et direkte brudd på menneskerettighetene, mener Torbjørn Lindseth i Motvind Norge.

– Å starte en prosess hvor de skal se på alt på nytt, etter en så stor rettsprosess og etter et så stort overgrep, er fullstendig uakseptabelt. Folk hos oss, både vanlige naturvernere og samiske naturvernere, er sjokkert, følger Truls Gulowsen i Naturvernforbundet opp.

Resett dekket Samerettssymposiet, som ble arrangert 2. desember i regi av Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Der pekte deltakerne på at Høyesterett ikke fant noen av de opprinnelige avbøtende tiltakene tilstrekkelige.

Det er derfor et åpent spørsmål om ytterligere avbøtende tiltak vil være nok til å opprette bruddet på samenes rettigheter som urfolk.

Les også: Han vil ha Sametingets skjeletter ut av skapet: – De er ikke et urfolk (+)

annonse

Førsteamanuensis Ánde Somby ved Universitetet i Tromsø omtalte Fosen-dommen som et «gulv», at videre forhandlinger med myndighetene, så vel på Fosenhalvøya som andre steder, ikke skal gi ringere utkomme enn Fosen-dommen knesetter.

Videre ble det poengtert av deltakerne at lovens krav om avbøtende tiltak ikke gjelder enkeltvedtak i enkeltprosjekter, i dette tilfellet konsesjon til Storheia og Roan, men summen av alle vedtak i hele det aktuelle distriktet hvor prosjektet er beliggende.

Saken fortsetter.

F.v. advokat Knut Hurum, professor Øyvind Ravna (UiT), Finnmarkskommisjonens leder Jon Gauslaa og førsteamanuensis Ánde Somby (UiT) drøftet Fosen-dommen under Samerettssymposiets paneldebatt ved Universitetet i Oslo 2. desember 2021. Foto: Stillbilde fra Zoom

Flere advokater mener, i likhet med reindriftsnæringen og miljøorganisasjoner, at vindmøllene etter alt å dømme må rives, gitt føringene i Høyesteretts dom.

– En nærliggende konsekvens er at de må demonteres i alle fall delvis, sa advokat Catrine Hambro i advokatfirmaet Wahl-Larsen til Klassekampen, men tok visse forbehold. Hambro har spesialisert seg på miljørett og energirett.

– Jeg synes det er vanskelig å se hvordan de kan komme seg rundt dette menneskerettighetsbruddet uten å ta ned vindturbinene, uttalte advokat Tine Larsen i Dæhlin Sands, som er ekspert på energirett, miljørett, utmarksforvaltning og ekspropriasjon. I likhet med Hambro tok Larsen visse forbehold.

I partipolitikken har Miljøpartiet De Grønne utmerket seg med tydelige rop om at vindmøllene på Fosen må pakkes ned.

– Så lenge turbinene, veiene og andre inngrep blir stående, er det en vedvarende krenkelse av samene på Fosen. Turbinene må bort, og alle inngrepene i naturen må repareres. Det er det eneste naturlige etter en så tydelig dom i Høyesterett, sa fungerende partileder Kriss Rokkan Iversen i MDG til Adresseavisen.

Sosialistisk Venstreparti var mer forbeholden, men har uttalt at det er «vanskelig å se for seg» noe annet enn riving. Partiets første reaksjon på Fosen-dommen var at en «gjennomgang» er nødvendig.

Som mindretallsregjering er Støre-regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, avhengig av enten Sosialistisk Venstreparti eller Miljøpartiet De Grønne og Rødt for å få sin politikk vedtatt på Stortinget.

Les også: – Hensynet til samiske interesser skal styrkes i behandlingen av vindkraft

Marte Mjøs Persen (Ap) var olje- og energiminister frem til mars 2022, da hun ble erstattet av partikollega Terje Aasland.

Saken fortsetter.

Daværende olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) ses her avbildet under sitt besøk 12. november 2021 på det omstridte vindkraftverket på Fosen. Foto: Ole Martin Wold / NTB

I april 2022 hevdet Olje- og energidepartementet overfor NTB at samiske interesser skal legges større vekt på ved fremtidige tildelinger av konsesjoner. Dessuten skal berørte kommunes gis samtykkerett.

– Hensynet til samiske interesser skal styrkes i behandlingen av vindkraft. Samlet belastning for reindriften av tiltaket skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen, opplyste statssekretær Elisabeth Sæther.

Kort om Fosen-dommen

Med Fosen-dommen 11. oktober 2021 slo Høyesterett fast at vindkraftverkene på Storheia og Roan i Trøndelag er ulovlig oppført.

Grunnen er at vindkraftverkene krenker samisk kulturutøvelse gjennom å innskrenke den tradisjonelle reindriften i området og derfor strider mot artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, avgjorde et enstemmig storkammer.

Gjennom Statkraft er Nærings- og fiskeridepartementet største eier i Fosen-anlegget. Storheia og Roan er Europas største vindkraftanlegg på land, kostet 5,7 milliarder å bygge, og produserer 1,9 terawattimer i året.

Samene frykter at staten skal omgå høyesterettsdommen gjennom å vedta flere såkalte avbøtende tiltak, slik at milliard-investeringene kan forbli stående. Staten, som hele tiden har hatt økonomisk interesse i kraftverkene, trosset blant annet FNs klare råd om å stille utbyggingen i bero frem til de rettslige forholdene var avklart.

Staten beskyldes for å ha gamblet på at det vil være vanskeligere å gjøre noe med vindmøller som allerede er oppført. På grunn av statens tidligere modus operandi i saken føler mange seg ikke trygge på at staten vil respektere dommen.

Mener Fosen-dommen ikke gir rom for kompromiss: – En minstestandard fremover (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse