Kristin Clemet under presentasjonen av Gunnar Ringheim sin bok om Frp som ble presentert tirsdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB
annonse
annonse

Gamle møllspiste myter kan være seiglivete og vonde å vende. En av dem er at vi trenger innvandring fordi vi trenger mer arbeidskraft fordi befolkningen eldes. Det er de eldre som er problemet.

Det har vært favoritthistorien både til Erna og Jens og Jonas i årevis. Arbeiderpartiet trenger nye velgere for å erstatte alle de som forsvant. Og Høyre trenger flere arbeidere for å holde lønnsveksten under kontroll, for å klippe plenene og skifte bleier på foreldrene deres.

En av Høyres, og for så vidt også det neo-liberale Arbeiderpartiets, fremste mytemakere, Kristin Clement, daglig leder av den liberale tankesmien Civita, bidrar over to fulle sider i en artikkel i Aftenposten 31.7. til å holde liv i denne myten. På vegne av sine oppdragsgivere mener hun mangt om mye, noen ganger rimelig fornuftige ting, men her er hun helt på bærtur.

annonse

Hun hevder at ‘Vi står foran mange år med mangel på arbeidskraft’ og at det bør legges til rette for «å rekruttere flere arbeidstagere fra land utenfor EØS-området». Hun viser til omsorgssektoren og mener åpenbart at vi trenger mer innvandring fra MENA-landene, at ‘Shurika fra Mogadishu skal ta hånd om hennes gamle mor på sykehjemmet på Vinderen’.

Det Clemet unnlater å nevne er at innvandringen til Norge fra MENA-landene allerede er blant den høyeste i Europa etter Sverige og Tyskland, at den medfører gjennomgripende endringer i landets demografi, at de kulturelle og religiøse forskjellene den fører med seg innebærer tiltakende samfunnsmessige konflikter, at yrkesdeltakelsen blant flere av disse innvandrergruppene er ekstremt lav og at kostnadene knyttet til innvandringen fra MENA-landene er enorme, så store at SSB og Finansdepartementet er politisk instruert om å ikke regne på det.

Innvandrerbefolkningen i Norge kan grovt sett deles i tre mellom arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, først og fremst Polen og Latvia. De arbeider, betaler skatt, lager lite bråk og bidrar til verdiskapningen i landet, og de reiser stort sett tilbake til hjemlandet etter endt arbeidsopphold.

annonse

Den andre gruppen består av studenter, akademikere og høyt utdannede innvandrere fra vestlige land, først og fremst Sverige, Europa og USA. Dette er arbeidskraft som vi trenger i et kompetansebasert samfunn som det norske. Denne gruppen er relativt stabil med like stor utvandring som innvandring. Til sammen utgjør disse to gruppene 7,6% av totalbefolkningen.

Den største og raskest voksende gruppen er imidlertid innvandrere fra Midtøsten, Afrika og Asia, først og fremst muslimske innvandrere fra Somalia, Pakistan, Irak, Tyrkia, Afghanistan, Iran, Marokko, Eritrea og Syria. Dette er innvandrere med lav eller ingen utdanning, med høye sosiale kostnader, høye fertilitetsrater og lav yrkesdeltakelse.

For eksempel når det gjelder somalierne, som er Norges raskest voksende innvandrergruppe og som også er en gruppe med relativt lang botid, jobber bare 26,1% av mennene og 9,5% av kvinnene minimum 30 timer i uka, enda færre om en regner en normal arbeidsuke på 37,5 timer. De sender NAV-penger og reiser på ferie til hjemlandet. Fødselsratene er høyest av alle befolkningsgrupper. Yrkesdeltakelsen er lavest.

Erfaringene etter nesten 50 års innvandring er dessuten at yrkesdeltakelsen ikke blir noe høyere for 2. og 3. generasjon. Snarere tvert i mot. Den går ned. Og pakistanerne, som kom først, sykemelder seg og går på trygd langt tidligere enn resten av befolkningen.

De 997.942 innvandrerne og norskfødte med to innvandrerforeldre i 2021 utgjorde totalt 18,5% av befolkningen. Av disse kom drøyt en halv million, eller 589.379 fra Midtøsten, Afrika og Asia. Antallet innvandrere fra MENA-landene har mer en doblet seg de siste 10 årene og utgjør nå 59% av innvandrerbefolkningen og 10,9% av totalbefolkningen.

Om den høye innvandringen fra MENA-landene fortsetter vil de høye fødselsratene i disse befolkningsgruppene og de lave fødselsratene i den etnisk norske befolkningen uomtvistelig føre til en utskifting av den etnisk norske befolkningen. Det er bare et spørsmål om tid, og ikke veldig lang tid heller – 3-4 tiår.

Det er å banne i kjerka å si det. Like fult må det bli sagt. Det er et uomtvistelig demografisk faktum. Og store deler av denne innvandringen har ikke reell forankring i asylinsituttet. Det er altså denne utviklingen Kristin Clemet ønsker å forsere ytterligere.

Man kan mene hva man vil om innvandringen, men samfunnsøkonomisk er innvandringen fra MENA-landene et enormt tapssluk og belastning for norske skattebetalere.

annonse

Vridningen i innvandringen fra arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og høyt utdannet arbeidskraft fra Vesten til økt innvandring fra MENA-landene med lav eller ingen utdanning, vil legge et stadig større press på velferdsstaten.

Det er ikke eldrebølgen som er problemet. Det er innvandringen. Det er ikke mangelen på arbeidskraft som er utfordringen. Vi klarte å plukke jordbærene, sløye fisken og ta hånd om våre eldre tidligere. Det er hvordan vi organiserer arbeidet som er problemet.

Det kan lett leses i OECDs arbeidsmarkedsstatistikker. Der scorer vi dårligst nesten over hele linjen. Vi har dobbelt så mange på sykelønn. Vi har dobbelt så mange som mottar sosiale ytelser. Og vi har størst andel av arbeidsstyrken ansatt i offentlig sektor, dobbelt så mange som f.eks. Nederland og USA.

Det er klart at vi ikke er dobbelt så syke, dobbelt så uføre og har offentlig ansatte som er dobbelt så ineffektive som i resten av OECD-landene. Det får være måte på. Forklaringen er like enkel som den er åpenbar. I disse tallene, og ikke minst i en forvokst offentlig sektor, ligger et enormt utappet potensial av uutnyttet arbeidskraft.

Kanskje burde arbeidsfør norsk ungdom med bekvemme diagnoser begynne å plukke jordbær igjen i stedet for å gå til NAV og hente penger?

Kanskje burde det stilles krav til somaliere og andre innvandrergrupper om arbeidsplikt? Det er nok av ledige jobber bl.a. i fiskeindustrien.

annonse

Kanskje burde velmenende leger med slepphendte diagnoser få seg en skikkelig smekk av Helsedirektoratet?

Kanskje burde de mange ansatte i en forvokst offentlig sektor ut og svinge malerkosten en dag i uka og bidra til å redusere det enorme vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor eller gjøre noe annet fornuftig?

Kanskje burde Clemet fra Vinderen ta hånd om gamlemor selv i stedet for å overlate jobben til Shurika fra Mogadishu? Det hadde trolig både Kristin Clemet og gamlemor hatt godt av.

Det er ikke gamlemor og eldrebølgen som først og fremst er problemet. Det er innvandringen fra MENA-landene og politikernes vegring for å ta tak i et dysfunksjonelt arbeidsmarked som er problemet.

Demografi: Fører SSB oss fortsatt bak lyset? (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon